En vanlig hverdag - og på bedringens vei....

I går klarte jeg endelig å gripe skikkelig med høyre hånd igjen. Jeg klarte også å pendle med armen, så da gjenstår «bare» å kunne løfte armen utover og oppover, samt å få tilbake musklene i overarmen. Det ser ut til å ta tid...... På nåværende stadie klarer jeg så vidt å få armen 2 cm ifra meg, og da gjør det ganske vondt. Jeg går fortsatt på smertestillende, men er uansett lykkelig for hvert lite fremskrit. Det som ikke var like kjekt var at 2 ganger, da jeg nøys i går kjentes det ut som om skulderen ville skli ut igjen, - det skremte meg. Lurer veldig på hvordan jeg skal klare å få bundet opp skulderen, sånn at jeg får være med på Tjørn.... - det er heldigvis enda en stund til.

Har blitt flink til å bruke venstre arm. I går var jeg ute og saget over noen greiner på plommetreet som Even hadde saget ned for meg. Det gikk treigt, men ved hjelp av bein og vensre arm fikk jeg tatt halvparten, satser på å få tatt resten i dag. Får noja av å skulle være helt i ro – særlig på denne årstiden! Ellers var jeg ganske flink, satte i solen og leste ca. 15 minutter, og klarte også å strikke litt. Måte gi meg ganske fort, men det er i alle fall ett skritt fremover. Resten av dagen gikk med til å være sosial med mamma, Veronica og Benjamin. Vi koste oss. Ellers klarte jeg også litt lett husarbeid, så fremover går det ;-D

Tara hilste forresten også skikkelig på Benjamin i går. Hun var alene inne (er litt syvsover, så hun fikk være inne litt lengre en de andre to) da Veronica kom opp med Benjamin. Og i dag var Tara veldig nyskjerrig på han. Vi fikk nesten ikke fred for henne. Virket som hun forstod at han hører til hos oss nå, så da var det bare å godta det og å gjøre seg kjent med han.

Hundene har gitt meg opp. De har visst forstått at det ikke er mye å hente hos meg lengre. Eivind og Maia har vert flinke til å trene dem hver dag. De har også gitt dem lengre økter enn tidligere, så litt utfoldelse får de. Even og Einar tar også sin tørn, men de lange turene må de nok stå over. Likevel nå som det er så fint, ser det ut til at de liker seg ute i hagen. Så får vi heller øke aktivitetsnivået når jeg blir bra igjen. Tror ikke at de lider noen nød akuratt...