Møte med Benjamin

Det har vært noen rare dager for oss alle sammen. Hundene forstår ikke helt at jeg er så passiv, og at jeg hverken går tur eller trener med dem. Heldigvis trør resten av familien til så godt de kan, men litt begrenset er det jo. De går jo ikke hjemme hele dagen sånn som meg....

Turene er det stort sett Even som har stått for, og treningen har bestått av lek og/eller agility. Det merkes etter hvert på Dewey at han ikke får annen trening i tillegg. Barre agility og tur er nok ikke nok for en aussie – over tid....... Heldigvis har det vert noen nydelige dager, sånn at hundene i alle fall har kunnet være ute i hagen hele dagene.

I dag fikk hundene hilse på Benjamin.
Veronica kom opp med han mens alle hundene var inne (de var akkuratt kommet fra trening). Tror ikke helt de forstod hva det var med en gang. Jentene brydde seg ingenting, men Dewey kom bort når jeg overtok Benjamin. Etter å ha snust en stund på Benjamin hoppet Dewey opp i sofaen ved siden av meg, og prøvde å krype under den dårlige armen min. Jeg fikk nesten panikk....(pga armen), men det gikk veldig bra. Kahrma kom også etter hvert, og hun var om mulig enda mer nyskjerrig. Ingen av hundene har hilst på en så liten baby før. Kahrma satt og så på Benjamin med ørene rett opp, skakket litt på hodet, og hele blikket sa: «hva er dette?» - men alle hundene var veldig forsiktige i nærheten av han. Tara var overraskende nok den som brydde seg minst, det hadde jeg jo ikke trodd på forhånd. Men når jeg tenker meg litt om, så synes Tara både valper og babyer er kulere i 8 mnd alder ;-)
Da Benjamin ga litt lyd fra seg, fikk både Dewey og Kahrma ett ? i fjeset. Rart å se. Kahrma så nesten ut som om hun trodde det var ett pipedyr vi satt med, men likevel var hun veldig forsiktig og nesen hennes gikk som bare det ;-)

Tror det var ett fint møte - for både to og firbeinte ;-D