onsdag 21. mai 2008

Hell i uhell….???

I dag har jeg gått tur med alle 3 hundene en og en – og i tillegg trent litt lydighet med alle 3.
Dewey var første mann ut, de to andre ble lagt i bilen – for naboenes skyld (Kahrma har ikke tilnavnet Lahrma uten grunn……;-)

Først luntet vi på tur. Dewey fikk ”lese avisen” og gjøre sine nødvendige ærend, på vei ut. Så fant vi igjen ynglingsplassen vår, der vi ofte trente før – når det ikke er andre mennesker der. Må tilstå at det sikkert er et år siden sist…. Dewey var ellevill – og flink. Han roet seg ganske raskt, og trente konsentrert og fint. Etter en stund kom det en gjeng med psykisk utviklingshemmede forbi, og de ble stående og se på oss en lang stund, med skrekkblandet fryd….. Dewey taklet det veldig bra. Han fortsatte ganske raskt å trene, og jeg kunne også be han gjøre nye oppgaver. Han fikk skryt av en av lederne i gruppen, og jeg kjente at det gjorde godt ;-) Veldig bra trening for han, som så fort lar seg forstyrre av alt mulig.

Da jeg var fornøyd med økta (kunne ikke trene for mye, alle hundene skal jo også på trening i kveld - og det er ganske varmt ute…..) kastet jeg ball i vannet til Dewey, som stupte uti etter dem. Det skulle jeg aldri ha gjort, den som gikk på trynet var selvfølgelig meg….. og gjett hva jeg landet på? Selvsagt – den vonde armen :-( Kvalm og svimmel lå jeg der og ynket meg, mens Dewey hoppet forventningsfull rundt meg og lurte på hva slags ny lek jeg nå holdt på med…… Da smertene etter en stund ga seg, oppdaget jeg til min store forundring (og glede!!!) at smertene i skulderen nesten var borte!!! Den føltes litt skamslått, men smertene som har plaget meg i snart 2 måneder var vekk!!! Trodde først bare det var fordi skulderen var lamslått, men når dette nå fortsetter, tror jeg faktisk at skulderen tross alt ikke var helt på plass, men at det nye fallet mitt ”ordnet” det. Legen min likte jo ikke skulderen da jeg var hos han i forrige uke, så jeg må en tur på sykehuset igjen - venter bare på innkalling. Nå slipper jeg kanskje mer tull! ;-)

Vel hjemme igjen tok jeg med meg Kahrma. Vi startet på samme måte, - på luftetur. Så trente vi litt, og også Kahrma var flink og fortsatte å trene selv om det kom andre folk og hunder forbi. Etterpå gikk vi en annen plass så hun også fikk bade litt. Hun var ellevill og løp etter pinnene som jeg kastet i vannet. Svømte gjorde hun også ;-)

Tara fikk bare en bitte liten treningsøkt, selv om turen var den samme. Hun synes jo det er så kjedelig med lydighet…… Hun badet ikke så mye heller – bare vasset, siden hun bruker så lang tid på å tørke, - og derfor bruker så mye energi på det. Jeg vil ikke ha henne sliten før treninga i kveld. Derfor sa jeg også nei til ”Bøggi” som ville ha Tara med på tur i dag. Da vi kom hjem fikk alle hundene selvfølgelig friskt vann, men Tara fikk vann med leverpostei i – og hun drakk opp alt sammen :-D Så da er vi klare for kveldstreninga ;-)

3 kommentarer:

Aud sa...

Så supert om det fallet har gjort at skulderen kom skikkelig på plass, du har jo gått lenge med skikkelig vondt nå. Tenk så fint om du kunne få "utfolde" deg mer fritt på Tjørn. Tara liker jo å ha med seg mor på påvisning, så kanskje hunkan få lov til det igjen snart :)

Tyewed sa...

Ja, det er en utrolig herlig følelse å kunne bevege armen mer. Jeg var også figurant for Bizzo og Kazan, i går :-D Kjekt å "slippe" å bare gå på midtlinja ;-D
Men jeg må nok være forsiktig en stund enda - de snakker jo om 8 måneder før alt er skikkelig på plass igjen......
Uansett; smertene er mye mindre, og armen mye mer brukelig, så Jippi!!! :-D

Krissi sa...

Så kult at du tydeligvis fikk "dytta" armen skikkelig på plass! :) Det er jo dumt at du måtte "finne ut av det" selv, iom at du kanskje har gått lenger nødvendig med smerter. Men nå blir det nok bra!! :) :)