onsdag 21. mai 2008

Overvær på Tananger.

Tara
”De annige og di” har vert litt redusert i det siste, men i dag (tirsdag) var vi nesten fulltallige. Vi valgte å trene på Tananger. Og jeg ville trene overvær i den gode vinden. Tara fikk være første mann ut, og Kristin og Nina la seg ut som figuranter. Siden det var kjempegod vind, forventet jeg raske funn. Og jo da. Allerede før vi startet slo Tara på ”noe”, men vi måtte ett stykke videre for at hun skulle gjøre funn uten gjærde mellom seg og figurantene. Tara durte av gårde, som hun pleier – med nesa mot bakken…..(det var ikke spor etter figurantene her). Jeg merket med en gang at jeg ble irritert, men sa ingenting. Så plutselig løftet hun hodet og slo skikkelig, hvorpå hun fulgte opp ferten umiddelbart. Kjempekjekt å se. Tara fant Kristin og meldte fint. Kristin sa at hun ikke hadde kommet helt bort, men Kristin hadde hørt henne. Det var uansett ikke snakk om mer enn 1,5 meter, så jeg lagde ikke noe bråk ut av det.

Deretter gikk vi tilbake for om mulig også å få ett langt fint slag på Nina. Det fikk vi. Tara måtte et godt stykke bak og ut før hun fikk Nina, men hun løp med høy nese og søkte i vinden. Veldig fint å se. Også nå flott melding, og påvisning. Ser fortsatt at Tara helst vil ha meg med på påvisnigen. Rart hvor mye den aller første innlæringen har å si på enkelte hunder!!! (Brukshundkurs en helg da Tara var 2 år) Også denne gangen hadde Tara meldt på avstand ca. 1 meter. Men nå hadde Nina sett henne, og hun sa at Tara stod og stirret på henne før hun tok bringkobbelet.

Jeg er godt fornøyd, - og det tror jeg Tara også var :-D

Må forresten bare fortelle at Tara er blitt helt annerledes mot meg etter at vi er begynt å trene i NRH. Nå kommer hun frivillig hoppende opp på fanget mitt og skal ha kos - noe hun aldri har gjort før. Det virker nesten som om hun nå er begynt å ”konkurrere om min gunst” med Dewey. I dag kom hun også løpende ned trappene for å hilse på meg da vi stod opp, dette har hun heller ikke gjort siden hun var valp. Vanligvis gjemmer hun seg i buret, til langt ut på formiddagen – hvis hun får lov ;-) Jeg kjenner at jeg blir glad, og dermed påvirker det også forholdet oss imellom. Akkuratt nå er vi inne i en god sirkel :-D Herlig!!!!

Dewey
Etterpå fikk jeg også en økt med Dewey. Kan tro jeg var spendt! Veldig lenge siden sist. Dewey fikk ikke på seg noe utstyr bortsett fra bringkobbelet (hadde glemt både trekanten og vesten min - uten merke, hjemme…), men han var likevel straks ”på jobb” :-D Dewey smakte på vinden, løp frem og tilbake, fant en fert og meldte…. Jeg så hvor han meldte og visste at det ikke var noen der, derfor tok jeg bare ut bringkobbelet og gikk videre uten verken å si eller å gjøre noe mer ut av det. Det virket! Dewey tok ikke bringkobbelet flere ganger før han hadde most/tråkket/gneget med figurantene og vasket dem skikkelig i ansiktet ;-) Først da tok han bringkobbelet og kom løpende inn til meg – overlykkelig :-D Den første han fant var Kristin og det gikk ganske greit. Nina lå oppå en haug i skjul bak noen busker, så her måtte han jobbe mye mer. Han virket også veldig usikker på om han skulle følge opp ferten eller ikke. Det kan hende det er fordi vi går mye tur i området, og da får han jo aldri løpe på fert av folk – jeg vet ikke… Uansett, til slutt fant han nå Nina, og skulle tilbake til meg, - men nå satte han seg ned oppå haugen med bringkobbelet i munnen - ”du ser meg jo” tolket jeg det som. Derfor snudde jeg ryggen til han og gikk motsatt vei. Da kom han og meldte fint inne hos meg. Fin påvisning hos figurant ;-) Kjekt å se at det som er lært sitter så godt. Har vel bare trent Dewey med bringkobbel 3 ganger det siste halve året, så dette var kjekt :-D

Kahrma
Hva Kahrma gjorde imens….. Tja…. Hun startet dagen ute i hagen med å dra ut og tygge i stykker sekken med kattesand. Så dro hun ned duken av bordet, veltet - og dro ut blomstene, før hun samlet sammen telysestakene og la dem i hullet sitt i plenen…. Deretter lå hun å gnagde på noen gamle bein, - mens hun voktet hullet sitt, med alt skrotet hun samler der….

For at det ikke skulle bli fullstendig huskestue her hjemme når jeg tok med de to andre på trening, la jeg Kahrma i bur i den store bilen. Her fikk hun ett bein og gnage på, og de som var hjemme fikk beskjed om å slippe henne ut om en liten stund. Joda, de hadde sluppet henne rett inn i gangen, og her lå det en pose fra 17 Mai, med Maias SBK jakke i. Gjett hvem som tygde hull på den jakka??

Så Kahrma var i unåde hos meg i går - det skal jeg ærlig innrømme. Får se om jeg ikke får trent henne litt i dag…, - hun trenger visst til å få brukt hodet sitt litt mer……

1 kommentar:

Aud sa...

Så fint at det gikk så bra både med tara og Dewey,blir glad når en leser slikt.