mandag 5. mai 2008

Treningssamling med SARDA (Search and rescue dog association)

Meget kort fortalt: SARDA er en redningsorganisasjon i England. De søker kun med overvær, og bruker pendlende halsmelding som meldingsform. De bruker kroppen sin, stemme og fløyte for å dirigere hundene ut der de vil de skal søke. De utnytter hundene på en helt annen måte en det vi gjør, ved å sende dem opp og ned fjellsider og daler, og i vanskelig terreng uten å måtte gå der selv. De må ha diverse kurs/være medlem av diverse redningsorganer, før de får trene egen hund. Må også ha vert figurant en tid (et år?). De har egne figuranter, som ikke trener hund.
Det virker som om de har mye å tilføre oss når det gjelder å tenke strategisk i teigsøk. (Er noe feil eller utelatt, så gi meg beskjed!)

Kaz, (Karen) Les og Benny ( Dave Benson) kom opp på Tjørn onsdag ettermiddag, sammen med de fleste av oss andre. Noen få kom ikke opp før neste dag og ett par måtte melde frafall pga familie el. Sykdom.

Benny var ”Puppy-laget`s” instruktør og ”Pendlende hals” var det vi hovedsakelig lærte om, av han:
SARDA bruker jo kun halsmelding med pendling, og dette var en av tingene vi var interresert i å lære mer om. Benny kom med mange tips, og rettledet oss så godt han kunne, ved å gjenta og gjenta. Veldig få språkproblemer, - heldigvis :-) Det er jo veldig viktig at vi forstår metoden, siden Helen jo vil bruke denne meldingsformen på Mist. Benny var derfor veldig nøye på at vi skulle forstå hva og hvordan pendlende hals skulle trenes. Krimp til Bjørn prøvde seg på halsmelding, og det så fra mitt ståsted (observatør) ut til å ha en fin og positiv effekt på han. Siste dagen var både Odin (Aud) og Sibbe (Sylvelin) også i gang med pendlerhals. Utrolig kjekt å se fremgangen hos alle 4!!!! Stod nesten med tårer i øynene noen ganger - av glede over den fine fremgangen til treningskammeratene mine. Har tro på at det blir ett eget ”Pendlerlag” i Dio 6 i tiden fremover :-D

Måten å trene på, kort fortalt (Helen skal siden gå mer i detalj på denne treningsmåten):
Før start er det veldig viktig at føreren brifer figurantene skikkelig. Benny var veldig nøye på selv de minste detaljer. Dette førte til at både hund og fører som oftest lyktes. Her synes jeg vi har mye å lære, vi slurver litt noen ganger (min mening).

Det var viktig med en belønning hunden vil ha, figuanter hunden liker, at figurantene kan lese og hjelpe hunden til å lykkes og at de kan handle på ordre. Men også at de kan handle impulsivt og riktig hvis ikke ting går etter planen. Timingen var også veldig viktig. Benny informerte hele tiden figurantene om hva som skjedde (uten at det ble skravling på radioen).


Fremgangsmåten;


  1. Man starter med å lære hunden hals på kroppsspråk og kommando (gjerne hjemme/andre steder enn på treningen)

  2. Neste skritt er halsing ute hos fig, dette skal man holde på med til halsen kommer spontant hver eneste gang. (Uten hjelp fra figurant og over alt i alle situasjoner = generalisert) Dette er den viktigste biten i pendlende hals, fungerer ikke dette 100% kan kjeden seinere fort falle fra hverandre. (Jeg gjentar her bare det Benny sa til oss).

  3. Belønningen skjer kun når føreren kommer frem til figuranten. Det er veldig viktig å brife figurantene skikkelig og å time både belønning og eventuelle virkemidler for å holde halsen i gang. Med dette menes at figuranten bruker hele seg, fra kroppsspråk til mimikk, øyekontakt og belønningen til hunden. (Her mener jeg også at vi har masse å lære. Mange figuranter er ikke flinke til å bruke seg selv for å ”trigge hunden”)

  4. Før man nå kan gå videre må man ha lydighet på hunden. På dette stadiet er det innkallingen som er det viktigste, men den må til gjengjeld fugere 100% - minst!

  5. Når innkallingen er på plass og halsen kommer spontant og helt til føreren kommer inn. Begyner man å kalle inn hunden når hunden er ute hos figurant. Hunden skal da komme helt inn til føreren og halse. Det er veldig viktig å ikke slurve eller å tillate at hunden stopper vekke fra føreren. Den skal helt inn, men det skal være flyt i øvelsen. Derfor begynner man å ”trigge” hunden når den er noen meter ifra føreren slik at hunden starter å halse på vei inn til føreren. Den trenger da bare å gi ett par bjeff helt inne hos føreren før den får gå ut til figuranten igjen. Etter en stunds trening på denne måten vil hunden av seg selv begynne å pendle frem og tilbake. Dette for å få belønningen sin, som den vet ikke kommer før føreren er helt fremme hos figuranten.

  6. Når alle momentene er på plasss har man ”pendlende hals”. Hunden skal da pendle hele veien – frem og tilbake og halse både på figurant og fører helt til føreren kommer frem. Føreren kan gå i ett rolig tempo og slipper å løpe etter hunden! Det er bare å bruke god tid (Kaz). Instruktørene fant det merkelig at vi beinflyr og driver ”risikosport” etter hundene våre.

NY: Andre i dioet har også beskrevet deres opplevelser og erfaringer fra treningssamlingen, se mer i bloggene til: Kristin og Kai Erik, Aud, Kaare og Tone.

Teigsøk/å søke av ett område:
Ellers lærte vi litt om teigsøk. De tegner opp teigen og prøver å disponere den så godt som mulig. Vanskelig og høyt terreng søkes av først, sånn at man har krefter igjen til å ta resten av teigen også. Tenk på formen til både fører og hund. Se også på terrenget, ikke bare tenk vind. Tenk etter om det er vann noen steder sånn at du kan vanne hunden når den er sliten, - eventuelt om du må ha med deg vann til hunden. Ta hensyn til alt du kan tenke på, før du starter å søke, er du startet er det for seint! Man skal helst ikke gå tilbake i terreng der man har vert. Lær deg å sende hunden ifra deg opp og ned fjellsider, det sparer deg fra mye gåing. Bruk fløyte og/eller kroppsspråk.

Man går aldri i teigen uten å dekke terrenget, og man går aldri tilbake i samme terreng, dette er virkelig viktig for å tenke effektivt.

Det er også viktig å tenke på at det kan være dødpunkter, eller/ og annerledes vind mange steder der det er store steiner, daler, stup og lignende. Viktig å ha i bakhodet!


Tara, Torsdag:
Tara fikk sporløsning på begge figurantene i første økt. Hun hadde en feilmelding på fert, og det satte meg litt ut, siden hun ikke pleier å feilmelde. Jeg valgte å påvise, sånn at hun skulle forstå at det ikke var til noen nytte å påvise hvis det ikke er noe der. Vet ikke om hun forstod det. I andre økt fikk hun overvær, men var to ganger hos fig uten å komme med melding. Det viste seg at hun også hadde fått Aud og Odin som kom inn rett med vinden på overvær, og derfor ikke visste helt hva hun skulle gjøre. Men da jeg sendte henne for 3 gang og da var det fin melding. Dette var på andre fig. Første fig slo hun fint på etter først å ha fulgt ett gammelt spor. Man kunne se hvordan Tara plutselig fikk overvær i stedet og at hun valgte å følge opp ferten. Veldig bra.

På kvelden så vi bilder og film pluss fikk ett lite foredrag fra Lez og Karen.


Tara, Fredag:
I dag tok vi alle hundene med ut i terrenget. Satte dem fast i kroker og stein og søkte av ett område en etter en. Taras utfordring som første mann ble: ingen spor i terrenget, hun skulle opp på de høyeste toppene og gå nedover den bratte og glatte fjellsiden. Her kunne hun ikke se meg, da jeg skulle gå lavere i terrenget. Vitsen var å se om og hvordan hun ville takle det. Benny sa hun ble litt usikker da hun ikke fant meg, så jeg fikk beskjed om å rope ut, - dermed var hun fint i gang igjen med å finne veien ned til meg mens hun søkte. (Hjelpe hunden til å lykkes) Det ble ett knallbra slag. Deretter skulle hun ut på den lille øya og finne en figurant der. Her er det ett lite vann imellom. Tara var kjempeflink. Hun søkte langt og fint, brukte vinden som jeg ønsket og hadde ikke problemer med selve søket.

Det problemet som oppstod var at hun ikke ville komme tilbake til meg etter det siste funnet ute på øya. Jeg ga henne ingen respons, og dermed begynte hun til slutt å bli frustrert. Det endte med at jeg ba Helen kalle henne til seg og si apport til henne for å få henne i gang igjen. Og nå satte hun farten fint mot meg, samtidig bakket jeg henne opp med ros. Vet noen er imot dette, men tror Tara fortsatt trenger bekreftelse på at det hun gjør er rett. Benny var enig med meg, og fortalte at de alltid hjalp hundene på ett så tidlig stadium i innlæringen. Han kunne ikke se noe galt i det, men var veldig forsiktig med å uttale seg fordi han ikke kjenner til bringkobbelmeldingen. Da sa jeg at søket jo er det samme, det er bare selve meldingsmåten som er forskjellig, og da sa han at det han gjorde.

Han mente at resten av helgen skulle jeg fokusere på å oppmuntre Tara når hun er på vei inn mot meg med meldingen.

Ellers var det rart å se hvor bra hundene faktisk taklet å stå bundet sammen. Krimp bjeffet en del pga. lek med pipedyr (som han jo akkurat er trigget på) og instruktøren handlet litt – etter min mening tøft mot han. Først prøvde han å være bestemt og si dekk, men det var til ingen nytte, derfor kastet han sekken sin mot hunden. Han sa det ga hunden en støkk samtidig som den uønskede atferden ble brutt, og hunden fikk noe annet å tenke på. Hunden fikk så brukt litt tid på å sjekke ut ( og tisse på ) sekken….. Han roet seg etter hvert, og da hev jeg inn godbiter til han.

Umi peip en del mens Kai-Erik gikk ut. Jeg trodde nesten selen (i skinn) skulle ryke…, men etter hvert roet han seg og det kom bare småpiping fra han.

Dette var i første økt. Andre økt forflyttet vi oss til nytt terreng .

Her fikk vi først ett lite områdesøk hver, deretter ble det plassert ut to figuranter som vi visste hvor lå. (Dette kaldte Benny A – B – C søk) Tara jobbet bra hele tiden. På områdesøket gikk hun fint og jobbet bra. Den ene gangen gikk hun langt oppover fjellsida – på døgngamle spor! Må visst snart begyne å trene spor med henne…… Problemet med Tara kom når det var vanskelig/krevende terreng. Da hadde hun problemer med å komme tilbake til meg med bringkobbelet. Hun prøvde seg i stedet på lettere utveier – ta en runde, og så tilbake til figurant. Når jeg blir frisk i skulderen, skal jeg igjen bruke påvisningslina, da jeg vet det trigger Tara enda mer når jeg henger bak i lina, og det jo også er det riktige i forhold til relle funn. Det blir mer som pendling. Hunden henter føreren ut til funnet.

Etter denne økta fikk vi beskjed om å vente og så gå inn mot hytta en og en, i mens la Benny seg ut som figurant. Jeg var andremann ut - og Tara var fra seg av iver, jeg klarte nesten ikke holde henne igjen. Da vi skulle over bekken måtte jeg legge henne i dekk og bli, mens jeg selv gikk over bekken. Så kaldte jeg henne inn på plass, ellers hadde hun garantert stukket. Hadde jeg gått sammen med henne så hadde jeg endt mitt uti bekken – helt sikkert!

Ellers lærte jeg litt om høyre og venstre innlæring og bruk av fløyte- veldig interessant! Kan utdype det litt seiner – hvis noen er interessert….


Tara, Lørdag:
Først fikk jeg tildelt teigen, (på høyre side av hovedveien ved hytta) Veldig ulendt terreng, så jeg var litt nervøs, - pga. armen… Så måtte jeg gjenta teigen (for å vise at jeg hadde forstått hva han sa) og deretter måtte jeg komme med en søkeplan. Jeg sa jeg ville søke av det vanskeligste område først og så skrå oppover mot veien etterpå, dermed ville jeg ha dekket det nederste og vanskeligste området med en gang. Vinden kom rett imot og Tara ville ha en god sjangse til å få dekket hele området ganske fort, hvis bare Tara ville gjøre jobben sin skikkelig. Dette sa jeg til Benny. Han sa han likte strategien min, og at han var imponert over at jeg klarte å tenke sånn på så kort varsel, og forran sjefen vår (KrissiJ). Planen min slo til J Tara slo ganske tidlig på figurant og fulgte opp ferten. Hun hadde et langt fint overværssøk. Etter påvisning var jeg omtrent i helt feil ende av teigen min, både når det gjaldt vind og plan… Derfor valgte jeg å ta Tara i bånd ett lite styke for å få henne vekk fra Helen (figuranten), før jeg igjen lot henne gå fritt. Jeg gikk nå opp mot veien, litt på skrått, men visste at vi ikke hadde dekket ett område innenfor oss og standplass. På grunn av dette valgte jeg å gå langs veien og tilbake mot standplass, før jeg ville fortsette mot det vanskelige området der jeg hadde vert (ikke på samme sted, men i den retningen). På denne måten ville jeg få dekket omtrent hele teigen min på veldig kort tid, - mente jeg. Dette pga den åpne fine teigen og de gode vindforholdene. (Noe jeg også forklarte før jeg startet) Ganske riktig snart fikk Tara igjen fert av figuranten og satte av gårde, veldig bra på alle mulige måter. Vi hadde omtrent passert rett forbi figuranten, og Benny trodde jeg hadde sett figuranten siden jeg valgte å gå som jeg gjorde, – men det hadde jeg ikke :-) Jeg fikk skryt av måten jeg hadde valgt å dekke terrenget på, og skryt er jo alltid kjekt :-) For en gangs skyld følte jeg selv også at jeg hadde hele kontrollen og at jeg visste hva jeg gjorde, en utrolig god følelse :-D

Så var det Umi sin tur, før Tara igjen fikk en A-B øvelse (som Benny kaldte det). Det vil si at vi får vite hvor figuranten er, og at det bare er hunden som må jobbe.

Deretter var det de to andre på laget sin tur (Mist og Krimp). De jobbet mer med halsmeldingen og med pendlingen, da de allerede har vist at de er gode overværshunder, og det derfor ikke er det de trenger å øve på.

Så fikk ”puppylaget ” en pause. Dette fordi det er forholdvis uerfarne hunder og fordi de andre lagene skulle ha en øvelse ”Linjejobbing.” Veldig lærerikt – tror jeg…. ;-) Det var i alle fall lærerikt å sitte på en fjelltopp og se på. I tillegg var det gode venner, sol, matpakke og øl. Utrolig koselig :-D

Etterpå skulle vi på ”puppy-laget” få en liten økt til. Nå var Kaz figurant og hun la seg oppå en stor stein. Tara jobbet fint og tok meldingen fint. Utilgjengelig figurant er også nytt for Tara, jeg er derfor veldig fornøyd med henne.

På kvelden var det igjen god mat og drikke, deretter tok Benny utfordringen: ”Kaffespor” , han visste garantert ikke hva han sa ja til :-D - Vi andre fikk oss en skikkelig god ”mage-latter”.

Tara, søndag:
Nå ble det litt omrokkering på lagene. Flere ville trene på pendlende hals, så Kai-Erik og jeg ble med mer som observatører og for å lære metoden i første økt - Vi fikk også ett lite overværssøk selv. Tara jobbet bra og i vanskelig terreng. Hun kom inn med melding og med LOGRENDE HALE! Dette observerte jeg ikke selv, men Kai-Erik, Krissi og Benny fortalte meg det, - og jeg fikk nesten tårer i øynene og klump i halsen da de sa det. Det å verbalt rose og oppmuntre Tara, har tydligvis hjulpet J Hun var i ett veldig dilemma på andre figurant. Jeg valgte å la hennegjøre som hun ville. Dilemmaet var; gå ned i bekken og drikke vann, eller følge opp ferten av figuranten. Tara valgte til slutt figuranten!! Og her økte Tara også farten inn mot meg. Utrolig kjekt.

Etter lunch ble jeg flyttet over til Les sitt lag og ”the 3 bitches” (nå ble det altså fire….) Her fikk jeg være med dem på A nivå og trene, og Tara fikk samme oppgave som dem. Jeg må tilstå at jeg er utrolig stolt over Tara. Hun jobbet knallbra. To figurnter ble lagt ut på andre siden av det første lille vannet ved 800 m – prøveløypa på Tjørn. Tara skulle vert første mann ut for å unngå spor, - men det ble til at Isi var først i stedet. Skulle visst teste om figurantene lå ok i forhold til vinden. Det gjorde de, men den ene ble likevel flyttet på og dermed fikk Tara overvær av den andre figuranten først. Det var den figuranten som lå lengst vekk, dermed ble det ett laaangt slag på Tara, men hun jobbet kjempebra. Hun virkelig langet ut og hun tok bringkobbelet uten noen som helst problemer. Kom tilbake til meg med god fart. Vi måtte så tilbake for å finne den andre figuranten, da det var veldig vindstille akkuratt der hun lå, men likevel jobbet Tara veldig bra. Etter å ha prøvd ut både spor, og vind – Tara la nesten på svøm over, så fikk hun endelig ferten av figuranten igjen og satte av gårde med høy nese, og hale. Meldte fint og kom inn til meg med bringkobbelet og i gallopp! :-D

På slutten av dagen fikk vi på "puppylaget" en skriftelig kritikk (knallbra for mitt vedkommende :-) - og et merke fra SARDA.

Yes,yes,yes – for en fremgang!!!!! Stigningen til Tara har vert fenomenal denne helgen. Så i dag melder jeg oss på B-ukas arbeid :-D

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jepp, B-lag på deg og Tara :-). "Tanten" følger med og er veldig stolt.

Ghita sa...

:-D Vi fikk plass også! :-D