Dewey forteller…..

Onsdag etter at vi hadde trent litt i hagen, fikk jeg lov til å være med mamma og kjøre søppel til gjenvinningsstasjonen - samt noen andre små-æren. Siden bilen vår var stappfull av rot, ”måtte” jeg sitte forran. Mamma liker det ikke, så nå har hun bestilt sikkerhetssele til oss også ;-) Og jeg må gi henne rett, det var litt skummelt…., særlig når vi kjører gjennom tunnellene liker jeg best å sitte i bur, - men litt spennende var det også å få sitte og følge med på alt som skjer. Jeg er ganske så tøff når jeg sitter i setet i den store bilen ;-) de som ser meg da ser nok at jeg sitter som en konge; - rett i ryggen og med stolt holdning. Hver gang mamma gikk ut av bilen, satte jeg meg i setet hennes og lot som om jeg var den som kjørte….. En ting til; mamma trenger ikke låse bilen når jeg sitter løs i den – ingen tørr å nærme seg engang, selv om jeg faktisk var veldig flink og ikke kom med ett eneste boff hele dagen!

På kvelden fikk jeg trene agility med pappa og Kahrma. Maia er skadet for tiden, så hun kunne ikke trene oss i dag. Ellers er det ganske kult å få springe med henne også ;-D


Torsdagen gjorde vi ikke så mye, før Einar kom tidlig hjem fra jobben og tok oss med på tur. Det er alltid så kjekt å få være med han, for han finner på så mye tull ;-) Forresten jeg fikk ikke være i hagen heller denne dagen. Mamma var lei av å hente meg frem fra under bilen, sa hun. Jeg har nemlig funnet ut at uansett hvordan mamma og pappa prøver å stenge meg inne i hagen, så kommer jeg meg ut. De må da skjønne at jeg ikke kan passe på huset når jeg ligger bak i hagen?! Jeg må få ligge ved inngangsdøra sånn at jeg kan passe på hva som skjer, og sånn at jeg kan se hvem som kommer. Ja, jeg vet at postmannen ikke skal jages, og at folk skal få gå i fred forbi huset. Jeg gjør jo heller ingen ting. Den eneste gangen jeg enda har bjeffet, var da to nydelige hvite 4 beinte, blandingsdamer gikk forbi – da måtte jeg bare tøffe meg litt….. Ellers bare ligger jeg der – under bilen….. – og følger med på livet…. Men i dag var altså mamma ”føre var”. Hun tok på meg sele og bandt meg fast i trappa. Så lå jeg der da, - hele dagen…… - til Einar kom…. (i 12.00 – tida ;-)

På kvelden fikk jeg trene agility igjen. Kjempekjekt! Pappa sa forresten at jeg var sååå flink ;-)


På fredagsmorgenen, var det så vidt jeg rakk å komme meg vekk fra døra, før mamma kom ut og nesten tråkket på meg. Jeg prøvde meg med litt forsiktig logring og ”gneging”, men mamma var veldig rask og kort med morgenkosen i dag.

Ganske snart fikk vi vite hvorfor. Vi skulle ut på en tidlig kjøretur i dag. Jippi! Mamma slapp oss ut en etter en og så fikk vi så vidt lov til å tisse litt før vi ble puttet i bilen.

Jeg skjønte ikke helt hva vi skulle, for Maia ble også med. Men Maia gikk av igjen – med krykkene (to stokker som hun støtter seg på), nesten med det samme. Mamma sa at Maia skulle på skolen – det er jobben til Maia, har jeg skjønt. Uansett så kjørte vi videre – i kø….., det er kjedelig for da tar det så lang tid å komme dit man vil. Jeg blir ganske så utålmodig da…..

Endelig stoppet mamma bilen, og selv om det hadde tatt mye lengre tid enn det pleier, - var det på Åsen vi nå hadde stoppet. Det er kjempe lenge siden mamma har tatt oss med dit. Hun gidder ikke lengre, sier hun….. Men i dag gadd hun altså. Kjempegøy! Vi var alle 3 nesten fra oss av glede og forventning. Vi fikk luftet oss litt først, så freste vi rundt på banen og så var vi klare til å trene mamma. Mamma prøvde først å holde styr på oss alle 3 samtidig, men det gikk ikke, derfor ble Tara og jeg satt i bånd, mens mamma og Kahrma trente. De var ganske flinke….., Kahrma tilbød mange atferder, som mamma bare belønnte. Vet ikke helt hva hun egentlig holdt på med, men Kahrma virket i alle fall fornøyd……

Etter en stund var det min tur. Jeg var lynkjapp til å begynne å tilby atferder, men Kahrma ulte sånn at mamma bare måtte gi opp å trene meg til hun hadde fått Kahrma i bilen. Men med Kahrma i bilen gikk det bra. Jeg klarte å få mamma til å belønne meg masse;-D Jeg tilbød sitt, stå, stå under marsj, på plass, fri ved fot, hopp over hinder, hals, apport, dekk, dekk under marsj, nesten død…., rygging, rygging med sitt, stå mellom beina til mamma, løfte høyre forlabb og til sist begynte jeg også å løfte venstre labb - tror det var det mamma egentlig ville ha meg til å gjøre ;-) for da fikk jeg masse belønning både i form av doggizenn og jeg fikk lov til å gå noen agilityhindere.

Da jeg var ferdig var det Tara sin tur, og jeg så at mamma også begynte å få Tara til å løfte på høyre bakfot! Hm….,- er det det neste jeg må prøve…..? Problemet med Tara er at hun ikke tilbyr så mye som meg, hun vil helst ha kommandoene før hun gjør ting. Men det skal Tara ha, når hun først forstår hva mamma vil, så er hun ikke vanskelig å få til gjenta atferden.

Vi rakk to økter hver, før vi ble forstyrret av en golden som også ville trene. Da ga mamma opp, men vi fikk leke litt. Først sammen, så løp vi etter baller og freesbeer, før vi avsluttet med ett godbitsøk. Da var det gått to timer, og vi var godt fornøyde alle 3 (4). Vel hjemme igjen var vi flinke til å holde oss i hagen, mens mamma pakket bilen. Det viste seg nemlig at vi seinere på dagen skulle til Bergen for å løpe agility i helgen. Blir spennende hvordan det går. Tror noen av slektningene mine også kommer……, min 4 – beinte mamma, bror og halvsøster i alle fall :-D