Hovedkurs Midtnorge 2008 - Langversjon.....

Tidlig torsdag morgen var Tara og jeg endelig klare for avreise til Levanger. Vi startet dagen med å kjøpe termoser – halv sju om morgenen ;-) Så bar det av gårde til Tananger for å lesse opp Kristin og Athena, - og det var bokstavlig talt! Bilen var godt fyllt opp da vi la ivei. Vi hadde ganske god tid, og møtte resten av gjengen; Aud, Kaare, Ronny, og Sven Magnus på båten.
Turen oppover gikk veldig greidt. Ruten var; Bokn, Odda, Eidsfjord, Hardangervidda (fjellovergang) Geilo, Gol, Fagernes, Valdresflya (fjellovergang), Vågamo, Oppdal, Dovrefjell (fjellovergang), Trondhjem og Rinnleiret leir i Levanger.

Vi hadde en lengre stopp i Odda og overnattet på Holungsøy på Vågamo. Der ble vi som vanlig godt mottatt :-D Neste dag fortsatte vi videre til Rinnleiret, også denne dagen hadde vi en lengre stopp, - nå i Oppdal.

B - ukas arbeid


Hva består B - Ukas arbeid av?
Trening av/på momenter:
- Sporoppsøk fra fast utgangspunkt
- Sporoppsøk med varierende lengde og alder
- Spor med varierende underlag
- Spor med varierende lengde og alder
- Spor med ulike forstyrrelser

- Melding på forskjellige typer figuranter og på forskjellige gjenstander
- Patruljegang og lyttepost
- Øvelse med samband, KO-arbeid, orientering/GPS førstehjelp og samarbeid. Dette skal være en reell øvelse
- Selvstendig avsøking av teig

Viktig:
- For å kunne gjennomføre dette må hunden ha søkslyst/søksiver!
- I spor må man kunne stole på hunden. Ha selvtillit.
- I rundering er det viktig å bygge opp hunden miljømessig i terrenget. Bruk påvirkning.


Taras og min uke…
Vi kom på lag 6. Her var det Karen Sofie Skotheim, som var instruktør, men vi hadde også en instruktørelev – Anneth Winger.

Vi var ett ganske blandet lag:

Fra venstre; Kai - Erik, Ghita, Vegar, Torbjørn, Iren.

Forran; instruktørene Karen Sofie og Anneth

Yngstemann var Vegar Stene. Han var blodfersk, men skulle trene med en A-godkjent, lånt hund – Flatten Laban på 7 år (Lars sin hund, som hadde halsmelding). Dette for å få erfaring mens han venter på egen valp – en jaktlabrador ;-)

Iren Bernes trente med Borderen sin Tico på 5,5 år. Her var det bringkobbelmelding. De var på A - tren.

Torbjørn Eggen var på B - tren og trente med flatten sin Leo, på 15 mnd. Halsmelding.

Kai Erik Uleberg med Springer spanielen Umi på 3 år, skulle ta B, sammen med Tara og meg. Bringkobbelmelding. Vi var de eneste på hovedkurset som skulle ta B – ukas arbeid (så vidt jeg forstod…). Og det var Anneth som skulle lede oss gjennom dette.

Søndag morgen startet uka. Det ble en hektisk, men effektiv dag. Tidlig opp, lufting og frokost, før fellesmøte og avreise til områdene vi hadde fått tildelt. Vi skulle selv si hvordan vi ville ha sporet, og så måtte en av de andre legge det opp for oss. Jeg valgte å starte slik jeg hadde lyktes sist hjemme.

Spor 1.
Med tråkk og godbiter i starten og så veksel vis godbiter og gjenstander ellers i sporet. Jeg ville ha det ca. 400 – 500 meter langt, og med en liggetid på bortimot 2 timer.
Lite gikk etter planen… det ble et spor på max 100 meter…. Vegar, som var sporlegger var nok litt for uerfaren, - men han gjorde så godt han kunne. Tara slo fint på sporet, men gikk over vinkelen som kom like etter (- en slags trekant). Tara fortsatte på sporet, men jeg fikk beskjed om at det var feil - og hun ble derfor dratt av. Hun plukket bare en av gjenstandene. Sporet ble bare 1,5 time. På grunn av at det ble litt rot, fikk vi ett nytt spor, som ble lagt ut etterpå og det gikk veldig bra :-D

Spor 2.
Her var det 5 gjenstander og noen godbiter, med 70 meter melleom hver. Sporoppsøket var kjempefint. Sporet startet ved veien og gikk bratt ned over en bekk, her sleit vi litt for å komme over, men deretter gikk hele sporet knallbra. Det var lett å leset Tara og jeg var ganske flink til å la henne få gå sporet selv ;-) Også nå var sporet ca. 1,5 time gammelt, terrenget var skiftende med blant annet myr, lyng og fjell. Vi hadde også krysning i sporet – Iren hadde gått der før på dagen. Det var altså vårt aller første KNALLBRA spor! :-)

Teig
Så var det teigsøk som stod for tur. Vi fikk hoppbakken som teig. Fra bunn til topps. Midt i bakken slo Tara på en sekk. Meldte, men slapp før hun kom bort til meg, derfor valgte jeg å sende henne på nytt. Nå ble det fin melding. Etter påvisning og belønning prøvde vi oss på sporoppsøk. Tara slo på bakspor, men stoppet ganske snart opp. Hun slo også forran ved huset som lå der, men jeg registrerte det ikke før vi snakket om det etterpå, - da husket jeg at hun hadde slått på ”noe”. Jeg vet heller ikke om jeg har fått med meg 360 grader sirkel før. Husker det i alle fall ikke. Jeg fikk beskjed av Anneth om at jeg skulle søke videre, og da gikk det ikke lenge før Tara slo på spor. Nå bar det oppover hoppbakken. Huh!! Helt til topps gikk det og nesten umulig å gå (klatre) var det også. På toppen fant vi Vegar J så fortsatte vi oppover i teigen vår Da vi hadde klatret helt til topps, skulle vi ned igjen, noe som var enda verre…. Etter mye strev klarte vi å komme oss ett stykke ned i bakken. Vegar hang på, og han ville i alle fall ikke ha samme teig som meg – sa han. Det var også nesten umulig å gå. Jeg klarte heldigvis å sende Tara på de verste plassene, så jeg slapp å gå over alt selv. Jeg valgte å gå mer i åpent lende igjen, men nå var Tara også sliten. Plutselig nesten helt nede ved vannet fikk Tara påvirkning i form av kvistknekking, hun reagerte ikke noe særlig på det, men da det ble gjentatt satte Tara av gårde for å sjekke opp hva det var som ”bråkte inne i skogen”. Tara måtte over noe netting for å finne figuranten (Anetth hadde lagt seg ut for Tara, siden hun nå hadde gått lenge uten noe funn og var begynt å bli ganske sliten), men hun meldte kjempebra. Aner ikke hvor lenge vi hadde søkt, men at det hadde vart en god stund er i alle fall sikkert.

Tara var ganske sliten etter denne økta – ikke så rart, siden hun tross alt ikke er vant til denne type trening, - i alle fall ikke hele dagen ;-)

Følte selv at veivalget mitt og måten jeg hadde tenkt å dekke teige på var bra. Vi søkte gjennom de nærmeste bygningene først, før vi satte av gårde oppover hoppbakken. Tilbakemeldingene fra Anetth bekreftet også dette. Det eneste hun hadde å ”kikke” på var sporoppsøket vårt, - men det var helt nytt for både meg og Tara. Vi hadde ikke tatt sporoppsøk fra gjenstand før. Så det var ny læring for oss. Jeg var kjempefornøyd med en lærerik og effektiv dag :-D Ja, for effektiv var den, jeg fikk så vidt tygd i meg en brødskive og drukket en halv kopp kaffe på hele dagen. Vi ble ”pisket” hit og dit i ett sett, - enten med egen hund, som figurant, eller som sporlegger, - men det var knallgøy!!!!

Mandag
Igjen ble det en dag med full guffe. Tara og jeg var første mann ut i dag. Det ble fortløpende lagt ut korte spor til oss – 6 stk totalt, og med en gjenstand i starten som Tara da skulle ta sporoppsøk fra. Tara skulle ta sporoppsøk med forskjellige forstyrrelser og vanskelighetgrader i sporet. Det var måten sporet startet på, tråkk rundt sporet og forstyrrelser fra de andre deltakerne som var med. Tara tok alle sporoppsøkene aldeles nydelig, og uten noen som helst nøling. Selv der det var 3 stykker som hadde tråkket rundt i terrenget samtidig, valgte Tara riktig spor. Jeg visste ingen ting før etterpå, og hang derfor bare på og lot Tara gjøre jobben. Utrolig lærerikt!

I det siste sporet fikk Tara også en figurant. Det var Torbjørn som hadde lagt seg ut. Tara fikk overvær av han allerede da vi gikk nedover veien, derfor fikk jeg beskjed om å slippe henne med en gang hun slo på sporet. Tara gjorde funn – på spor det siste stykket, og fikk masse lek og belønning av en knallflink figurant!

2 Økt mandag: Rundering
Nå var det testing av melding på figuranter i alle former. Første figurant satt midt i bekken – der belønningen også fant sted. Tara virket både overrasket og spørrende, og lekte ikke like bra som hun pleier. Andre figurant lå i en hengekøye. Her meldte Tara flott og lekte også fint. Så var det figurant i jervenduk, og til slutt figurant i tre. Meldingene gikk fint, men Tara prøvde seg på å ikke komme inn til meg med bringkobbelet, da det var figurant i tre. Jeg ropte henne derfor til meg, og da hadde hun først løpt ut til figuranten igjen, før hun kom inn med fin melding. Jeg belønte henne med å si ”bra” da hun tok bittet på nytt. Karen Sofie, mente at jeg sa bra uten at hun hadde bittet i munnen, - men jeg er 100% sikker på at det hadde hun - så her er vi uenige. Det betyr ingen ting, - jeg forstår at hun ikke skal belønnes hvis hun ikke gjør rett.

Tara har fortsatt sitt vanlige ”luntetrav”, særlig nær meg (som Paul har observert…), dette ble også observert på hovedkurset. Tara sliter også litt med vanskelig terreng – hun leter alltid etter en lettere utvei. Så nå blir utfordringen når vi kommer hjem og trene på vanskelig terreng, men med masse påvirkning.

Siste figurant (i treet), var også veldig flink til å gire Tara opp da det var påvisning, helt uten at han hadde fått beskjed om det. Veldig, veldig bra!

Da dagen var ferdig bandt jeg Tara i bilen, men hun vokter så mye at jeg heller valgte å sette henne i garde ett stykke fra bilen. Da kunne folk få gå noenlunde i fred for henne…. – Det var alt for varmt å ligge i bilen.

På kvelden var det forelesning om ”Krisemestring og mentale reaksjoner” – ikke noe særlig nytt, men en oppfriskning var det.

Tirsdag
I dag skulle vi bli igjen i leiren og starte med LP-trening. Dette er jo verken Tara eller min sin favoritt… jeg tulle trente litt med Tara, men hun ”datt” sammen med en gang hun skjønte at det var lydighet vi skulle trene. Ble likevel med på fellesdekken, som alltid pleier å går greidt med Tara. Hun lå også veldig avslappet og fint.

Deretter skulle vi gå ut noen godbitspor. Dette for å få ett roligere spor. Nå trengte vel ikke Tara akkurat det, så jeg skulle gå uten godbiter, med det resultatet at Tara gikk sekundærspor…. Jeg la ut ett nytt spor, denne gangen med godbiter, og det gikk helt som forventet. Rolig fint søk.

Så var det tid for paralellspor. Vi gikk alle sammen ut hvert vårt spor, på tvers av gressplenen. Så skulle vi starte samtidig, men selvfølgelig måtte Tara på do, sånn at vi ble hengenede litt etter de andre, men det ble likevel ett bra spor. Denne gangen var det godbitdepoter som lå i sporet , med jevne mellomrom.
Ingen av disse sporenen hadde noe lang liggetid, da det ikke var poenget her.

Da denne lile økta var unnagjort, forflyttet vi oss ut i terrenget. Her var vi først figuranter for Tico og Iren, før vi gikk de døgngamle sporene vi hadde lagt ut dagen før. Det hadde både plaskregnet og vært steikende varmt i mellomtiden, så vi var veldig spendte på hvordan dette ville gå. Tara sitt spor ble ca 21 timer før vi gikk det, og hun tok sporoppsøk og gikk sporet nesten helt uten problemer! Gjett om jeg var både overrasket og imponert! Anetth kommenterte det også overfor de andre på laget; ”dere kan være missunlige på den hunden – og eieren”, - sa hun.

Deretter kom det en freelanser fra avisen, for å intervjue og ta bilder av oss. Så hadde Anett en overraskelse på lur for Kai-Erik og meg…. Vi skulle gå forfølgelsesspor – sammen! Vi ble enige om at Tara skulle starte. Hun dro så fort på sporet, at journalisten ikke fikk tid til å ta bilde ;-) ”den hunden var jammen ivrig” – hørte jeg bare bak meg. Selv om sporoppsøket var fint, så virket det som om Tara ble litt satt ut da Umi kom dundrende etter, så hun mistet sporet. Dermed durte Umi og Kai-Erik forbi. Vi hang på. Ved funn av gjenstand, byttet vi igjen, og sånn fortsatte det i over en kilometer. Da vi endelig fant figuranten, ble vi - førerne satt litt ut. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, så det er tydelig at dette må trenes på. Hundene derimot durte rett på og fikk sin velfortjente belønning :-D Da vi hadde funnet kartreferansene der vi gjorde funn (med kart og kompass), satte Iren av gårde igjen. Etter en liten stund hang vi på. Umi og Tara nærmest sloss om sporet i perioder. Vi fikk også beskjed om å bare la dem gå. Jeg stupet over stokker og stein (- ikke noe nytt…), men hang fast i lina. Rett før vi klarte å ta figuranten igjen, gikk Umi og Tara side om side i sporet. Til tider viklet sporlinene seg inn både i hverandre og i oss… Likevel utrolig gøy å få være med på!! Vi hadde noen få sportap, og sleit litt av og til. Det viste seg at Iren hadde fått beskjed om å gå i sikksakk-vifteform, etter hver gjenstand. Hun hadde også vimset rundt og satt seg ned noen steder. Dermed fikk hundene av og til overvær av sporet, og gikk derfor annerledes noen steder. Veldig lærerikt for meg!

Anneth hang på - etter oss i sporet, hun sa ikke så mye annet enn at vi skulle la hundene gå, og bare henge på….. – dette gjorde vi også. Vel i mål var vi ganske svette etter over 2 km spor :-D

Læring:
Tara kan gå spor – jeg kan det ikke ;-)
Stol på hunden, la henne gjøre jobben - og heng på!
Ikke få panikk ved sportap, ta det rolig, la hunden jobbe og les hunden….

Melding på gjenstand.
Denne gangen var det melding på gjenstand som skulle testes. Tara ville ikke melde på pressenningen (gjenstanden), derfor ble jeg litt satt ut, - hadde ikke trodd det ville være noe problem. Vi endte i alle fall med å ”overføre” melding fra en kjent gjenstand (Anetth sin jakke) til presenningen. Etter 2 ganger med melding på jakken, meldte Tara også på pressenningen. Først startet vi nærmed, så med lengre og lengre avstand. På 3 forsøk, meldte Tara uten problemer, på full avstand :-D

I denne økta måtte vi også ”styre” løpet selv. Fikk bare beskjed om hvor vi skulle starte. Det var mening at vi skulle finne Anneth etter at gjenstanden var funnet, men siden Tara ikke meldte på gjenstanden, så fant vi Anneth først. Jeg ble litt satt ut da jeg kom med Tara på påvisning, for figuranten hadde stukket av ;-) Tara durte videre på sporet av Anetth, og meldte på nytt da vi kom frem til henne. En skikkelig flink og ivrig liten jente var hun!

Feltsøk – på prøve….
På kvelden var vi slitne begge to. Men Karen Sofie hadde bedt så pent om vi ikke kunne være med på feltsøk, - for Anneth sin del. Hun skulle jo dømme felt for å bestå instruktørutdannelsen. Jeg sa ja….., visste heldigvis ikke på forhånd hvilken tøff dag vi skulle igjennom.

Da feltet skulle bedømmes, startet Tara med å løpe frem og tilbake i feltet. Ivrig og med stor fart. Noen steder prøvde hun også å melde. Ganske snart løp Tara ut av feltet for å spy…., så fortsatte hun. Plutselig la Tara seg rett ned i feltet. Det virket ikke som om hun ville klare å reise seg igjen, jeg gikk derfor bort til henne for å se hva som var galt. Etter en bitte liten pause, var hun klar igjen. Nå søkte Tara nydelig. Jeg fikk på en måte kontroll og Tara søkte knallfint. Det var ett finsøk jeg ikke har sett makan til. Dette resulterte også i at Tara fant 3 gjenstander.

Da vi var ferdige, fikk jeg beskjed om at vi ikke hadde bestått. Jeg ble litt perpleks med en gang, men forstod at dommerne mente hun ikke søkte godt nok den første tiden. Heldigvis var det jo bare ett prøvefelt for min del, så det gjorde jo ingen ting. At Tara kan søke felt er i alle fall ikke jeg i tvil om :-D Må bare få henne til å starte med finsøk med en gang, - sånn at dommerne blir fornøyde ;-)

Etter feltsøket, da vi kom til bilene spøy Tara igjen – masse! Hun var nok totalt utslitt, og jeg hadde kjempedårlig samvittighet overfor henne. Så da vi kom tilbake til leiren, masserte og koste jeg Tara i ca. 3 kvarter. Smurte henne også inn med muskelavslappende salve, vi skulle tross alt også trene – og holde ut, resten av uka!

Onsdag
I dag var det øvelse for vårt lag. Ett av de andre lagene hadde laget en øvelse for oss. Det var spennende. Først ble vi (Kai Erik og jeg) testet litt i førstehjelp, mens vi ventet på at alt skulle bli klart. Vel fremme fikk vi tildelt hver vår teig, for å finne de 5 forsvunnene personene. Kai Erik og jeg skulle dele teig…. Vi hadde en plan…., men den ble ikke fulgt, derfor ble det litt kluss. Jeg gikk ett stykke langs veien for å komme ut der jeg ville begynne søket i mitt område, og der fant jeg en bil. Anetth var med meg, noe som nok gjorde meg mer nervøs. Hun skule bare være med for egen del, så jeg hadde lov til å spørre henne hvis det var noe. Jeg ville ta sporoppsøk fra bilen først, før jeg undersøkte den. Tara slo på spor, men det virket også som om hun hadde overvær av ”noe” Jeg registrerte begge deler, mens jeg fikk kontakt med KO. Det var dårlig forbindelse der vi var, så jeg måtte opp på veien for å ringe med mobilen in til KO. Det var mens jeg holdt på med dette at Tara fikk overvær. Anetth stod igjen og holdt Tara. Nå blei jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Det virket som om Tara hadde overvær fra den delen av teigen som var Kai-Erik sin, derfor var jeg i dilemma. Skulle jeg la Tara gå spor eller skulle jeg la henne gå på overvær? Jeg valgte overvær, slapp Tara og hang på etter henne. Hun durte ivei, og kom snart på spor av noe igjen. Nå fulgte hun spor ett stykke og kom så plutselig med melding. Det var en sekk hun hadde funnet. Etter å ha oppgitt kartreferanser på funnet, valget jeg å la Tara ta sporoppsøk rundt sekken. En stund gikk hun på spor, men så virket det som hun var på overvær igjen, og plutselig kom Tara med melding – i sporlina. Det var en ung mann med skadet ankel vi fant ;-) Jeg fikk stallet opp Tara, ”undersøkt” mannen og meldt fra til KO. Mens dette holdt på dukket Kai-Erik og Umi også opp. Han kom og hjalp til med å plastre og forbinde den skadete. Umi meldte forreste også fint på oss alle ;-)

Etter at mannen var forsvunnet ut av teigen vår (ved hjelp av usynlig røde kors), fortsatte vi søket. Tara ville sette av gårde flere ganger etter mannen (på spor), men jeg klarte å få henne i annet søk etter kort tid.

Vi søkte i ca. 2 timer, i ganske ufremkommelig terreng. Flere steder var det så bratt at jeg ikke klarte å komme ned, men der jeg kom ned, fikk jeg sendt Tara bortover i det vanskelige terrenget, så jeg tror jeg fikk dekket det meste likevel. Vi måtte mange ganger tilbake på stien, så det føltes nesten som om vi, til tider, ikke forflytet oss - men siden det var en elv nedenfor, følte jeg at det var viktig å få avsøkt også her. Dette var også grunnen til at Kai-Erik og jeg skulle dele den teigen vi hadde fått, - nettopp at det var så vanskelig terreng i den enden av teigen.
Jeg gikk også en gang tilbake til bilen for å sjekke mer inni den, dette fordi jeg plutselig kom på at den ikke var sjekket godt nok (ble litt satt ut av alt som skjedde i starten).

Tara var sliten etter to timer i søk, men at hun fortsatt var ”på jobb” er jeg ikke det minste i tvil om, - selv da ”aksjonen” ble avblåst så jeg at Tara fortsatt jobbet ;-) Dette ga en veldig god magefølelse for min del – jeg kan stole på Tara!

Lærte kjempemasse av denne øvelsen;
Tara og jeg hadde ett knallbra sammarbeid!
Jeg kan ikke nok om sambandsrutiner når det gjelder å oppgi kartreferanser og bilnummer.
Jeg må glemme at det ”bare” er øvelse vi er på, og jobbe som om det er en reell aksjon (da hadde jeg selvfølgelig ikke nølt med å la Tara gå inn i en annens teig, hvis hun fikk overvær av ”noe”!) Merker at jeg flere ganger i løpet av uka hadde problemer med dette.
Jeg ”glemte” også at så snart vi tar ut hundene av bilen for å starte, er hunden på jobb. Jeg registrerte at Tara slo da vi gikk langs veien, - men koblet det ikke…. - Huff så dårlig av meg!!! (Men tror det er ”prentet” inn nå ;-)

Jeg må prøve meg på flere førstehjelpsoppgaver, - kan også alt for lite om hvordan man – i praksis, skal opptre ved funn.

Til tross for at jeg avslørte mangler i kunnskapen min, var det en veldig kjekk og lærerik øvelse! Takk til Margit sitt lag som laget denne øvelsen for oss :-D

Etter lunch gikk vi spor.
Det første sporet var langs en vei. Tara dro ikke noe særlig i lina og da denne satte seg fast (2 ganger), stoppet Tara i sporet.
Det andre sporet gikk både langs veien og på grus. Vi fikk en utilsikta kryssning i dette sporet og en annen hund hadde vært og plukket gjenstandene, men Tara gikk likevel sporet bra, både på og over
grusveien, der hun fant slutten :-D

På kvelden var det grillfest for alle på hovedkurset. Vi var heldige med både været, venner og grillmaten ;-)

Torsdag
Denne dagen var det prøver på B-prøve….. etter å ha gjort litt andre ting først; rundert med Tico og Iren og hatt instillingsprøve for Margit med ? Var det endelig blitt midt på dagen og vår (Umi og Tara) sin tur. Kai – Erik og jeg hadde trukket lodd og han ”vant” det vil si han skulle starte…, - men slik gikk det ikke. Instruktørene hadde andre planer - så da måtte Tara og jeg til pers først.

Det var over 31 grader i skyggen, og jeg fikk ikke Tara til å drikke :-( Margit kom tilbake fra sin økt med klar beskjed: ”TA MED VANN!!” Hunden hennes holdt på å kolappse. Vannflaske hadde jeg og Kai – Erik ofret kaffekoppen sin i farta, så bar det av gårde.

Vi stratet bra (tror jeg…) Det var ikke den store farten, men det er jo ikke noe nytt når det gjelder Tara. Hun løp bra ut, og hadde lange fine slag, så jeg er godt fornøyd med henne. Jeg følte jo at det gikk litt for seint, noe som viste seg å stemme. Etter 300 meter var tiden oppbrukt, og vi hadde altså 100 meter igjen. Da hadde Tara funnet og meldt på en figurant, og jeg aner ikke hvor mange blindslag hun hadde hatt. Det i seg selv er jo bra, da hun tidligere har hatt maks 5 blindslag etter hverandre.

Tilbakemeldingene jeg fikk både fra Anneth og Karen Sofie var at vi hadde jobbet bra. Terrenget var bra dekket, Tara hadde jobbet flott, men hun ”møtte veggen” i varmen. Jeg skulle ha sjangset litt mer på de åpne stedene men, men dette var første gangen vi runderte ”skikkelig” både for Tara og meg, og jeg er derfor kempefornøyd med oss begge to :-D

Resten av dagen var litt valgfri. Jeg valgte derfor å gjøre ingenting. Det var for varmt syntes jeg, og Tara hadde godt av en liten pause etter denne økta. Derfor var jeg med som figurant for de andre – eller så på dem, resten av dagen.

Fredag og lørdag
Siste dag. I dag var det spor som stod på menyen for vår del. Det ble 6 små forfølgelsesspor som totalt tok 40 minutter å gå. Tara girte seg mer og mer etter 3 spor, og på det siste sporet gikk hun kjempebra.

Vitsen var å gå i vanskelig terreng, sånn at sporlina satte seg fast og det ble rykk og napp i lina flere ganger. Tara skulle da ikke la seg stoppe av dette. Det funket!

På det siste sporet hadde jeg klart å miste radioen min, så etterpå slapp jeg Tara for å sette henne i feltsøk, men jeg rakk ikke å starte engang før Tara kom med radioen i munnen ;-D Flink jente det !

Meningen var at vi skulle hatt en økt til, men siden det var så knallvarmt, og alle egentlig var fornøyde, valgte jeg å stå det over. (Jeg måtte kjøre samme opplegg for at det skulle ha noen effekt, og når jeg så hvordan svetten silte av Kai-Erik etter 10 minutter på spor, var valget lett å ta).

Uansett lærte jeg masse! Fikk mange små sportips av Anneth, får bare håpe jeg husker de viktigste….

Etterpå la vi ut et tullespor til hver av instruktørene, disse måtte de gå for å få presangen sin.

Denne kvelden var det avsluttning med festmiddag. Det ble ikke så seint for min del, da jeg tross alt skulle opp og kjøre ganske langt neste dag. Likevel var vi nesten siste mann ut av leiren i 09.30 tiden lørdag morgen - tror det hadde noe å si at det var Olavslopet samme dag, og at de fleste ville komme før den køen. Vi rakk det ikke….. Og det var nesten livsfarlig! Bilene heiv seg inn i grøfta, bråstoppet, slang bildørene opp – uten hensyn til trafikken. Jeg hadde to unnamanøvrer, der det bare var min årvåkenhet som gjorde at de to bilene ikke stod uten førerdør etterpå. Etter Trondhjem gikk turen uten noe mer tull. Vi (Kristin og jeg) annkom Gjøvik og familiene våre på ettermiddagen en gang. Da hadde de gått agility, med heller dårlig resultat - for vår del…

Fikk tilsendt en del bilder fra Anneth. Tusen takk!!! (Vi hadde glemt kameraet hjemme....) Hovedkurs NRH Midtnorge, 2008