torsdag 21. august 2008

Mange bekker små….. - forfølgelsesspor etter Kristin

Endelig var det sportrening på oss igjen. Jeg hadde planlagt i alle ender og bauer – tror jeg.
Visste jo ikke om noen ville være med på ”opplegget” mitt, og da måtte jeg ha minst èn reserveplan – i bakhånd. Er forresten blitt veldig flink til å ha reserveplaner i det siste – har jo erfart noen ganger nå, at ingenting i livet er forutsigbart….

Jeg var endelig, for første gang på leeenge tidlig ute. Så Tara fikk en liten luftetur mens vi ventet på resten av gjengen. Etter å ha gjort seg ferdig, var hun helt tydelig klar til å trene – hun ville ikke ”bare” gå tur i dag nei ;-)

Da de andre kom, startet jeg med å gå ut ett grusspor for Johannes, så gikk han spor for Kristin M , og hun tilbød seg å hjelpe meg :-)

For mitt vedkommende hadde det jo ingen hensikt å ha noen liggetid, det er ikke fokuset nå. Kristin fikk derfor beskjed om å gå ett kort spor på 100 – 150 m, og så gi beskjed på radioen når hun var klar, deretter satte Tara og meg av gårde. Tara slo nydelig på sporet, MEN så satte hun seg og markerte i det! Tisset skikkelig, - lenge! (Er nok medisinene hun går på som gjør at hun både drikker, spiser og tisser mer…) Deretter fortsatte hun på sporet som om ingenting hadde hent.

Kristin hadde fått beskejed om å gå kronglete og vanskelig – DET er nemlig fokuset nå. Tara hadde ingen som helst problemer, hun durte avgårde og fant Kristin. Dette fortsatte vi så med, 4 ganger til. Sporene var av litt varierende lengde. Det er veldig viktig at det blir minst 5 slike spor etter hverandre, når vi gjør dette – for å få økt effekten av treningen.

På 3 spor oppstod det noen problemer. Tara hadde veldig fokus på hvor hun hørte Kristin gikk (ikke lett å være lydløs når du skal gå i vanskelig/kronglete terreng). Derfor forsøkte Tara seg på overvær ett stykke (jeg tror i alle fall det) vi endte langt oppe i den høye skogen, og der var jeg temmelig sikker på at Kristin ikke hadde gått. Etter å ha snakket med henne på radioen, fikk jeg bekreftet det. Oppdaget også at Tara fulgte ett annet spor, så det på de gule sløyfene og gjenstandene som lå i sporet….. Vi gikk tilbake, Tara fant igjen sporet etter Kristin og fikk belønningen sin. De to siste sporene gikk bra, men også nå forsøkte Tara seg på noe overvær, særlig da vi kom bort mot runderingsløypa, var hun ikke særlig vilig til å gå spor, så her surret vi litt. Men vi lyktes til slutt. Jeg holdt til og med Tara igjen rett før figuranten, fordi jeg ikke trodde hun var på spor, - men da ga Tara seg ikke! Jeg måtte gi meg ;-) og Tara hadde rett hun!
På det aller siste sporet gikk Tara helt knallbra. Nå viste det seg at det er effektfullt å trene på denne måten (merket det samme på hovedkurset). Rett før Tara fant figuranten måtte hun over noen kronglete greiner, bekk m.m. så her forsøkte Tara å ta bringkobbelet (som hun ikke hadde på…) - før hun endelig klarte å ta seg frem til figuranten.

Tror jeg skal kjøre noen økter til med dette. Jeg ser at det kanskje er dumt å ha gjenstander i sporet her, fordi hun har høy fart og lett går over gjenstandene. Til gjengjeld fikk hun god belønning for de få gjenstandene hun faktisk fant. Jeg lagde ikke noe nr. ut av dem hun misset på. Hun fant 3 av totalt 6 gjenstander.

Grunnen til at jeg kjører denne ”ekstremsporten” er at Tara har hatt en tendens til å stoppe opp/la seg dra av sporet, hvis (når) jeg snubler, eller lina på andre måter henger fast. Derfor er det viktig å få Tara til å skjønne at hun skal gå spor - selv om hun får ett nykk i lina. I går ble det mange nykk for Kristin hadde gjort som hun fikk beskjed om; gått veldig kronglete og på nærmest ufremkommelige steder. Veldig bra!!!

Er faktisk også fornøyd med at Tara prøvde seg på overvær i dag (selv om vi gikk spor), det viser jo at hun endelig har forstått at det også er en måte å bruke nesen på ;-) – og det viktigste i ett reelt funn er jo å finne, ikke måten man finner på! Dette er også noe jeg fikk innprentet på hovedkurset; jeg måtte ikke ”gå sånn etter boka!” Det viktigste er alltid ”å finne”! :-D

1 kommentar:

Kristin M sa...

Tara var veldig flink på sporene, selvom hun prøvde å "jukse" litt på spor nr.3. Har ett fint blått merke på kneet mitt, etter at hun tok feil av biteskinnet og kneet mitt. Men det går bra,litt svinn må vi regne med.