Dyranut 2008, med 17 deltakere på trenings-samling

Vi ; Tara og jeg, var pakket og klar torsdag formiddag – men Kristin M klarte ikke å bestemme seg for om hun ville være med eller ikke (hadde det ikke helt godt med nakken sin). Jeg ga henne frist til 12.00 på å bestemme seg – og da sa hun heldigvis ja :-D Men hun fikk det travelt med pakkingen… ;-)

Så på ettermiddagen rakk vi akkuratt starten på ettermiddagsrushet….. = vanskelig å komme seg ut av krysset ved Gabbas, men etter å ha tatt ”en frekkas” klarte vi det. (Skulle virkelig ønsket det var en rundkjøring her – Kaare!) Alt gikk bra hele veien. Ved statoilen/Kiwien i Ølen/Etne ett sted - stod de to gentelmennene; Ronny og Sven Magnus, igjen og ventet på oss (Tror ikke de visste at de ventet på oss…. He, he!) Så etter påfyll til både bil og mennesker, satte vi nesa videre mot målet. Vi lot Sven Magnus kjøre først, for da regnet vi med at vi ikke dro fra noen…. Da vi kom til Hardanger ville Kristin ha plommer, men omtrent alle steder der vi prøvde å stoppe var det tomt. Vi fikk kjøpt en kurv, som var tom nesten med det samme. Vi ”måtte” derfor ha mer. Resultatet var at vi ble litt splittet, men genelmennene ”våre” ventet på oss rundt neste sving. Jeg så dem for seint og durte forbi. Prøvde å holde ett rolig tempo sånn at de skulle ta oss igjen – noe både de og Kristin og Kai-Erik gjorde ved neste ”plommestopp” ;-)

Nå gikk det omtrent i ett helt til Dyranut. Vi annkom i 20.00 – 20.30 tiden i en kollonne av 5 NRH biler. Nina og Eric samt Aud hadde sluttet seg til oss ;-)

Etter en grei middag, godt selskap, en god natts søvn og bra frokost/inkludert lunch, startet den første treningsdagen.

Fredag og overvær - for vår del.
Laget vårt bestod av Frode D, Frode S, Tone og meg.

Økt 1.
Vi hadde delt oss i to lag, for å være så effektive som mulig. Tone og jeg var på lag - og Isi startet. Etterpå var det Tara sin tur. Tone la seg ut som figurant for Tara. Jeg var veldig usikker på hvor Tone lå, - og gikk derfor noe nølende. Tara slo flere ganger på ”noe” men det var ikke Tone. Det så også ut som om hun gikk spor en stund…., Tone så oss og dirigerte meg på radioen i riktig retning. Ikke lenge etter slo Tara fint. Da var vi vel ca. 100 – 150 meter unna figuranten. Tara fulgte også opp ferten og hadde en fin melding. På vei inn gikk hun samme vei som ut og jeg var redd for at hun ville ned til vannet og drikke, derfor ropte jeg på henne - men nei da, hun skulle bare over elva samme sted som hun kom ;-) Kjekk lek med ”flettene” og godbiter.

Vi skulle så ha en liten runde til, der hundene skulle få funn med en gang. Tara slo med en gang på ferten etter meg, der jeg hadde vært figurant for Isi. Jeg kaldte henne derfor inn. Etter det slo Tara flere ganger og hver gang feilmeldte hun. Hun vimset rundt meg hele tiden, så jeg så jo at det var feil. Det ble 7 feilmeldinger totalt og jeg ble mer og mer usikker på hva jeg skulle gjøre. Dermed brøyt vi bare og Tara fikk se figuranten gå inn, mens hun ble lagt i bilen. Jeg var nok litt skuffet…..

Men Tone var grei ;-) Etter 5 minutter la Tone seg ut igjen og Tara skulle prøve på nytt. Jeg hadde rukket å tenke litt igjennom forrige økt, og begynte å bli sikker på at det var min skyld at Tara feilmeldte. Tenkte derfor å prøve det ut nå. Da Tone var klar, slapp jeg Tara og gikk målbevisst og bestemt av gårde. Tara tok bittet en gang, men tittet så på meg og spyttet det ut igejn. Jeg lot som ingen ting, og bare gikk videre. Snart fikk Tara ferten av Tone og gjorde funn. Fin melding uten tull ;-) lek og gøy hos figurant.

Tror min bange anelse ble bekreftet. Jeg må ikke vise Tara at jeg er usikker. Da gjør hun alt hun kan for å tilfredsstille meg, - også om det blir feil. Stråler jeg selvsikkerhet og trygghet kommer ikke disse feilene. Dette har jeg også erfart før…. – at jeg aldri lærer….!!

Nå var det lunchtid og Tara fikk ”Powerpulver” (kanskje jeg skulle hatt litt også…?)

Økt 2.
Tone hadde denne gangen gjemt seg ved en hytte. Der satt hun og dinglet med beina på en benk. Dette har ikke Tara vert med på før, så det var spennende hvordan hun ville takle det.

Tara slo allerede helt oppe ved bilene, men fulgte ikke opp. Ved neste topp slo hun igjen og nå fulgte hun opp til enda en topp fremme i terrenget (ca 200 meter), men så stoppet hun og ventet på meg. Da jeg kom frem til henne satte hun av gårde videre helt bort til hytta, men her gikk hun på feil side der jeg hadde vært figurant/lekt med Isi og så satte hun av gårde på spor etter oss….., jeg gjorde ikke noe nr. ut av det, bare begynte å bevege meg sånn at Tara måtte forbi der Tone satt for å komme til meg, og da hun var på vei til meg slo hun fint på Tone og kom med en fin melding til meg. Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med denne treninga. At Tara ikke fulgte opp hele veien på egenhånd gjør ikke noe på dette stadie, hun har tross alt ikke hatt så mange overværssøk. (Bare noen få under SARDA- samlingen) Belønningen var tauballer og godbiter.

Så gikk Tone videre ut i terrenget, mens Tara og jeg satt i skjul ved hytta. Tara virket ivrig på å få gå videre, noe som var kjekt å se :-)

Denne gangen slo også Tara nesten med en gang, men vi måtte ett stykke nedover langs elva for å komme over den, så da mistet Tara ferten. Jeg var flink og gikk målbevisst av gårde, og snart slo Tara igjen og denne gangen satte hun av gårde på egenhånd. Vi var vel da ca. 200 meter fra Tone, men Tara måtte over en myr noe hun taklet bra :-D Masse lek og gøy.

Er veldig fornøyd med denne økta. Synes læring pågår både hos Tara og meg. Angrer nesten på at jeg ikke har satt meg opp på mer overvær……

Lørdag gikk vi spor….
Laget bestod i dag av: Thorill, Nina F, Paul og meg.

Jeg var usikker på hva jeg ville gjøre, men slang ut noen forslag og de ble tatt til etterretning.

Først gikk jeg ut et ca 2 km langt spor til Paul (hvis man tok med helt fra der Dino og Paul startet), og Thorill gikk ut et slags paralellspor samtidig – til Nina og meg.

Imens la Nina ut spor for Thorill og Paul la ut 2 sporoppsøk for meg (jeg mener Tara….). Etterpå ble det en liten pause – der vi fikk besøk av Tor W (mannen til Alexandra) - som var ute på sykkeltur, før vi gikk og tok sporoppsøkene. De var blitt ca. 2 timer gamle.

Tara var ikke ”på nett” i det hele tatt, virket ikke som om hun forstod hva vi holdt på med. Jeg merket selv at jeg var fryktelig usikker, så det første sporoppsøket ble bare tull L Selv om Tara kom i mål til slutt var jeg langt ifra fornøyd.

”Skjerp deg” sa jeg til meg selv – selv om Paul er dommer, så er han ikke farlig…. (tror jeg…;-)
Nå jobbet jeg sikrere med Tara og dermed var hun også sikrere i sporoppsøket sitt. Hun slo på bakspor, brøyt selv og søkte så oppover uten å få spor, mens jeg bare stod i ro og lot henne jobbe. Til slutt satte hun seg på det riktige sporet og gikk bra, men hun gikk over slutten, så jeg holdt henne igjen sånn at hun fikk den også. Jeg er mye mer fornøyd med denne økta ;-)

Paul mener hun må få mer motivasjon og fart i sporet (men ikke i oppsøket) – jeg kan ikke si meg uenig, selv om jeg egentlig synes hun har en grei fart (normalt), men sammenligner man med andre hunder, så er hun nok en del treigere…..

Så hadde vi en pause til før vi gjorde oss klare til det lange sporet. Dette sporet var nå blitt mellom 3 og 4 timer gammelt. Paul skulle gå alene og Nina og meg skulle gå sammen, og veksle på å gå spor. Rea startet. Hun durte oppover i godt tempo, men føyk forbi 2 gjenstander, - som Tara så plukket opp etter henne ;-) Meningen var at vi skulle bytte etter hver gjenstand hundene fant, men det ble litt tull oppe på den åpne sletta, der mistet begge hundene sporet, og dro noe sinnsykt på bakspor – begge to! Vi jobbet en stund før vi kom inn på sporet igjen, tror til og med at vi rotet oss bort i Paul sitt spor…. - men så gikk det ganske bra. Paul ringte for å spørre om noe, og akkuratt da fant selvfølgelig Tara en gjenstand, så det ble en noe laber belønning…. – likevel jobbet Tara bra videre. Neste stopp var en sluttgjenstand (Taras!) Rea durte videre for å finne sin gjenstand. Samtidig kom Dino også til slutten, så alle 3 hundene fikk belønning og ikke lenge etter kom Thorill og hentet oss alle sammen i bilen sin :-D

Det var utrolig morsomt å se hvor forskjellig Rea og Tara gikk spor. Det er tydelig at det ikke bare er en måte å gå spor på, og at begge var på sporet lange stykker om gangen, er temmelig sikkert. De fant 3 gjenstander hver + slutten sin. Med andre ord gikk de over en gjenstand ;-)

Seinere på dagen var det tid for ett motivasjonsspor for Tara. Hun fikk se Paul gå ut med ynglingsleken (som han på forhånd girte henne opp på), og så ble hun lagt i bilen i ca. 10 minutter (til Paul var på plass). Dermed var vi klare for spor igjen…. Tara startet med å prøve seg på overvær, men da jeg bare ble stående og vente, satte hun nesa i bakken og durte ivei. Det gikk bra til vi kom opp på den første toppen, der forsøkte hun seg igjen på overvær, og jeg mener hun hadde ferten av Paul der – han mener nei. Jeg derimot syntes hun slo tydelig med hele seg. Uansett stod jeg i ro og lot henne jobbe seg inn på spor igjen, noe hun også gjorde. Hun gikk nærmest i fotefarene til Paul – det kunne jeg se på en liten sandstripe som lå ved vannkanten der han hadde gått. Kom så opp til neste topp og gjorde funn. Hadde så kjekk lek med Paul. Tror nok dette var kjekt ja :-)

Søndag gikk vi enda mer spor
Siste dagen var det Kai Erik, Kristin T og jeg som var på lag.

Vi studerte terrenget litt først, før vi planla treningen ut fra hva den enkelte ville trene på. Det gikk stort sett i lange spor i dag, vi snakket også om paralellspor, men det ble valgt vekk. Kristin og meg valgte å prøve oss på ett lite kryssa spor i stedet.

Tara og jeg startet (sammen med Kristin og Klara) å gå det kryssa sporet. Sporene lå bare ca. 10 meter fra hverandre og de var bare en halv time gammelt. Derfor regnet vi likevel med at hundene ville lykkes….. Tara slo fint på spor, men det var det…. Så surret hun av gårde, slo på spor av og til – men dro over på det andre sporet ved kryssningen. Fikk henne på rett kjøl igjen, og hun fant slutten.

Jeg er ikke fornøyd med dette, men forstår at det var min skyld at det ikke gikk så bra. Vi skulle ha laget ett lengre spor – før kryssningen sånn at hundene fikk satt seg skikkelig på sporet før krysset. Javel – læring pågår…..

Etter en liten ”tissepause” satte Tara og jeg av gårde på langsporet vårt. Det var ca. 900 meter. Tara tok ett nydelig sporoppsøk og durte nydelig av gårde i sporet. Vi var over halvveis før trøbbelet begynte. Tara mistet sporet og vi klarte ikke å finne det igjen. Dette til tross for at vi nærmest finsøkte terrenget (i følge sporloggen…) Flere ganger holdt Tara på å gi opp. Da oppmuntret jeg henne til å fortsette – uten å stille krav til henne. Det funket! En gang tok jeg også en bitte liten pause der jeg klappet/koste henne litt og roste med ord, det så også ut til å være en bra motivator for å få henne til å jobbe videre – til tross for at hun var sliten. Til slutt var vi helt ved mål – men på feil side av elva. Tara fikk nok overvær av spor eller slutt for hun durte over og fant slutten. Jeg tillot det, for da følte jeg at det var nok. Da hadde vi trålet terrenget i en time og Tara hadde nesten ikke hatt nesa oppe av bakken. Det i seg selv er jo egentlig knallbra – til Tara og være!

Meningen var at Kristin skulle være i slutten av dette sporet, men slik det blei så jukset jo Tara litt, derfor ble det belønning uten figurant.

Jeg er uansett - om det gikk litt skeis, veldig fornøyd med måten Tara jobbet på i dag. Det var mer fart og drag i sporet, og hun jobbet, som sagt knallbra. Hun hadde heller ingen som helst problemer med sporoppsøk! Sporet var forresten ca. 2 timer (på snaufjellet) gammelt, og det er en bra liggetid for Tara sin del.

Tror nok Paul har rett, jeg må ha en del figuranter i slutten for å få opp motivasjonen (dvs. farten) til Tara.

Ellers var jeg litt bekymret for Kristin T, som skulle ut på sitt 3 km lange spor etterpå. Jeg skulle dra tilbake til Dyranut og ”holde av” karbonadesmørbrød til dem. Det var K-E som hadde lagt ut sporet, derfor hadde jeg ikke noe mer jeg kunne bistå med. Aner ikke hvordan det gikk med dem, for de var ikke kommet tilbake da vi andre dro hjemover. K-E og Kristin skulle være noen døgn til på Dyranut, derfor stresset de ikke med å komme i mål før 14.00 sånn som vi andre måtte. Håper inderlig at alt gikk bra (- men regner med at jeg hadde hørt noe hvis ikke)!

Turen hjem gikk helt uten problemer, og Kristin M byttet bil på båten, sånn at det var Ronny som kjørte henne hjem. Derfor var jeg hjemme tideligere enn beregnet. Herlig det også etter en fin men slitsom helg :-) Takk for laget alle sammen!! :-D