søndag 12. oktober 2008

Lørdag, trening, m.m.

Denne lørdagen skippet jeg NRH-treningen med vitende og vilje. De fleste var likevel opptatte med A-prøver, og jeg trener for tiden på korte spor. Derfor syntes jeg det var veldig langt å dra til Tjørn (der sportreningen var), for å trene på dette. Jeg sjekket også på lista at det var nok folk til å rundere (4 stk) og valgte så å bli hjemme med god samvittighet. Planen min var derfor heller å gå spor i nærområdet.

Sånn gikk det likevel ikke, for Eivind trenger hjelp av meg, med treningen av Dewey i agility - og jeg har aldri tid… Derfor endte vi i stedet på Åsen denne lørdagen, for å trene alle tre hundene, men i særs Dewey.

Selvfølgelig var det sporkurs der oppe denne dagen. Jeg hadde fått med meg at de skulle låne klubblokalet, men var helt uforberedt på at vi ikke kunne være ute og trene agility. De var 8 stykk som skulle okkupere hele banen – dette syntes jeg blir feil, i alle fall når man ikke har fått beskjed om det på forhånd. Uansett jeg fikk forhandlet meg frem til å trene – så lenge vi ikke forstyrret kursdeltakerne.

Vi startet med den hunden som bråker minst når hun er alene på banen – Tara. Eivind løp noen forskjellige kombinasjoner og baner med henne, og hadde i grunnen ingen problemer som han måtte terpe på. Derfor jobbet han bare med vanskelighetsgrader og det gikk bra. Han måtte holde en lav stemme, og det tror jeg han tjente på, for dermed ble ikke Tara trykket av stemmen hans. En veldig bra økt.

Så tok vi ut Kahrma, også nå gikk det ganske bra. Jeg fant leker som ikke peip så mye (pipeleker er max for Kahrma), slik at vi ikke skulle forstyrre alt for mye når vi lekte. Og ellers brukte vi en del ball og godbiter. Eivind sliter med at Kahrma er for opptatt av han, når han trener henne – noe som også til tider gjør det vanskelig for Maia å trene Kahrma - når Eivind er til stede. Men vi fikk trent bitte litt på baklengskjeding - og fremdrift, samt at hun hadde noen nydelige høyreføringer i slalomen.

Til slutt tok vi ut ”bråkebøtten”. Vi ventet en liten stund fordi en av hundene som nå var ute på lydighetssiden var veldig opptatte av oss (han går agility og er visst veldig glad i Kahrma – derfor gikk hun også i bilen). Men da neste hund kom ut, gikk vi helt øverst på banen med Dewey for å trene han. Vi startet med å trene på forskjellige hopp, da han ofte river når han er veldig ivrig og skal ta igjen Eivind…. Vi brukte doggizenn på han i form av fotballer. Når Eivind var fornøyd fikk han gå og ta fotballen, når Eivind ikke var fornøyd ble han stoppet i å ta neste hinder, med en dekk kommando. Det tok ikke lang tid før Dewey tok alle hinderne uten å rive :-)

Så ville Eivind trene på tunnellinganger. Også her brukte vi fotball som belønning, men nå var Dewey ganske sliten. Derfor fikk han også liten ball innimellom. (Dewey blir av en eller annen grund mye mer sliten av fotball-lek).

Det gikk ikke så bra i starten – med tunnellinngangene, derfor baklengskjedet vi dette, og da ble resultatet bra. Så tok vi en liten pause, før Dewey fikk en ny økt. Denne gangen bjeffet han mye, mye mer, dermed ble fokuset vårt noe annet enn tenkt. Vi måtte prøve å hindre han i å bjeffe. Det gjorde vi ved å legge han i dekk med en gang bjeffet kom (= avbryte den negative handlingen han gjør - og be han om å gjøre noe annet – som så kan belønnes. Her bruker vi variabel belønning, dette fordi vi har det individet vi har). Det tok ikke lang tid før Dewey gikk hele kombinasjonen – tro det eller ei…. – lydløs!!!

Eivind var ganske fortvilt i begynnelsen – nå fikk han jo ikke trent på det han ville trene på…. Men på slutten var han veldig fornøyd. Han så også at det faktisk virker. Men som jeg sa til han, hvis det skal bli langtidsvirkning ut av det, så må Eivind være konsekvent, hvis ikke så vil bjeffingen ta seg opp igjen…..

Vi fikk ellers også shapet inn oppgangen på felthinderne – som av og til kan være ett problem. Hele tiden var ”gutten” lydløs. Utrolig deilig å trene med en hund som for en gangs skyld ikke bjeffer.

Tror ikke vi forstyrret deltakerne på sporkurset noe særlig. I tillegg trente de jo på nettopp forstyrrelser, - hvis jeg fikk med meg riktig info….

Vi var på banen i hele 4 timer! Utrolig så fort tiden gikk – men kjekt var det :-)

Deretter tok vi en tur til Kvernavik for å hente hjem ett lite ”pleiebarn” En liten BC tispe der eieren var syk. Hun ble ikke særlig godt mottatt av våre tisper, men vi har nå klart å forhindre store slosskamper – så langt. Ellers er hun en liten villmann, som startet dagen hos oss med å knuse det meste av det som stod i vinduskarmen på kjøkkenet. Hun fløy rundt på stoler, bord, skjenker og benker. – Vi visste tydeligvis ikke hva vi hadde sagt ja til…. Slik oppførsel verken kan eller vil jeg godta av noen hunder (eller barn for den sags skyld..…), - derfor ble valpegarden hentet frem, og der ble hun satt når oppførselen ble for ille. Hun roet seg bra til slutt. I natt sov hun i bur, og har ellers gått bra sammen med Dewey som tydelig er den store helten, og som har en beroligende effekt på henne.

Selvfølgelig, midt i kaoset kom Veronica også opp – med Benjamin. Hun trengte barnepass ett par timer (mens hun skulle kjøre ett flyttelass). Men det lot seg også ordne, Benjamin ble litt opptatt av ”den nye hunden” en stund, og ellers var det veldig kjekt hos onkel Even – så lenge han var hjemme. Mormor var bare kjedelig i dag..…

2 kommentarer:

Linda sa...

haha, hvis de syns det var for mye forstyrrelser med EN hund som bjeffer, så kunne de jo bruke tiden til å glede seg til de skulle ut i skogen å gå spor på sporkurset:)

Tyewed sa...

Ja, ikke sant ;-)
Er forresten overrasket over hvor mye tid de brukte på hverdags-lydighet på dette sporkurset....
- Men det skal sies, deltakerne virket veldig fornøyde. De bare gikk omkring og gliste - alle sammen :-)