søndag 5. oktober 2008

Motivasjonsspor – og kryssninger

Hadde ikke bestemt meg 100 % hva jeg skulle trene på denne lørdagen - vinglet mellom rundering og spor, men hadde opplegget klart i begge tilfeller. Siden jeg var veldig tidlig ute (måtte kjøreMaia på kurs først – hun skulle være hjelpeinstruktør på agilitykurs), fikk jeg god tid til å tenke og planlegge. Etter å ha snakket litt med Nina – som også var ute i god tid, bestemte jeg meg for spor. Jeg var avhengig av at ”noen” ville være med på ”opplegget” for å kjøre dette sporet, og det ville Nina. Derfor måtte jeg bare benytte sjangsen nå når anledningen bød seg.

Jeg gikk først ut 2 spor for flinke Bina. De skulle nemlig ligge en stund.

Opplegget mitt var en form for forfølgelsesspor, derfor var det ikke nødvendig med noen liggetid på dette sporet. Nina skulle gå ut et forholdsvis kort (ca 200 meter) men kronglete og vanskelig fremkommelig spor, legge en gjenstand i sporet og så selv ligge figurant i enden. Vi hadde radiokontakt, sånn at jeg visste når hun var klar. Så satte Tara og jeg av gårde. Jeg så sløyfa Nina hadde hengt opp, men Tara slo på mange spor under veis (og det var helt riktig at det hadde gått folk der hun slo, så egentlig var hun veldig flink ;-) Likevel fikk hun ikke gå på sporet før hun slo på Nina sitt spor. Og nå satte hun av gårde med en iver som var helt unik – til Tara å være. Halen gikk hele tiden, og hun dro meg av gårde i sporet. Det var veldig vanskelig å gå der Nina hadde klart å komme seg frem, men vi klarte det… Tara gikk nydelig spor, fant gjenstanden og figuranten. Hun syntes tydeligvis også det var knallgøy å leke med - og stjele godbiter av Nina. Etter å ha avsluttet leken, trakk jeg Tara litt vekk, og lot Nina fortsette å gå spor. Så gjentok det samme seg. Tara var så ivrig at jeg både snublet og datt bak henne uten at hun brydde seg det minste. Vi gjentok denne prossedyren til sammen 6 ganger, den siste gangen hadde vi bare et kort spor – uten gjenstand, og da vi fant Nina fant vi jammen Helen også – på veien på Sviland :-) To ganger gikk Tara over/forbi gjenstanden og den ene gangen fikk hun figuranten på overvær, men ellers var dette en knallkjekk økt for oss alle – tror jeg ;-) Tara virket veldig fornøyd og opphengt av Nina da vi gikk til bilen etterpå. Jeg er utrolig fornøyd både med Tara, men også med den jobben Nina har gjort i denne økta. Kjempetakk!!! :-D


Jeg var veldig fornøyd med Tara etter første økt, men ville likevel ha en økt til fordi vi trenger all den treningen vi kan få. Hvor lurt dette i ettertid var, kan vel diskuteres…..
Jeg hadde fått Nina til å gå ut et spor for Tara, og Ronny gikk så noen krysninger i sporet etter ca. 1 3/4 time. Deretter ventet jeg enda en stund før vi gikk sporet. Det ble nesten 2 1/2 time gammelt, og det er nok i meste laget for Tara enda – på barnålsunderlag….

Etter hver kryssning skulle det ligge en gjenstand 10 – 12 meter etter krysningen, slik at Tara fikk belønning kjapt.

Vi startet med godt mot, men allerede i starten sleit Tara. Hun satte seg ikke på sporet. Det virket nesten som om hun ikke ville gå spor her. Langt om lenge fant hun da endelig sporet, men ville gå på krysningen da den kom. Jeg fikk henne videre, og hun fikk belønning da hun fant gjenstanden. I neste kryssning gikk det veldig bra. Da durte hun rett over krysningen, men stoppet så opp før hun kom til gjenstanden, det tok tid å få henne videre….. Tredje og siste kryssning gikk heller ikke særlig bra, her ville hun igjen følge kryssingen i sporet i stedet for å fortsette på selve sporet. Nei, dette er jeg ikke særlig fornøyd med, og jeg ble nesten litt irritert på meg selv for at jeg ikke hadde sluttet etter bare en økt i dag. Jeg var klar over at sporet var litt i eldste laget for Tara, men var likevel ikke forberedt på at hun skulle slite så mye…..

Heldigvis hadde jeg Ronny (som visste nøyaktig hvor spor og kryssninger var) og Kristin M med meg. De kom med konstruktive tilbakemeldinger. Kristin sa blant annet at det skulle vært litt lengre spor, sånn at Tara fikk satt seg litt bedre på sporet før kryssningen kom. Det er jeg selv veldig enig i. selv tenker jeg også at det hadde vært lurere å hatt gjenstanden enda nærmere kryssningen, slik at belønningen hadde kommet enda kjappere. Jeg tror i alle fall det hadde vært bedre for Tara….

Uansett dette skal vi trene mer på, for jeg tror vel det er det vi kan stryke på på en prøve. Tara følger gjerne ett ferskere spor – og spor kryr det jo av på Sviland…..

5 kommentarer:

Tone sa...

Kanskje du må la de "gamle" sporene bli like gøyale som de helt ferske?

Dvs. hvis du går mye gøyale ferske spor så vil hunden helst gå disse (jmf kryssinger som er ferske).Da kan kanskje "gamle" spor "miste interessen" hos hunden som heller vil søke etter gøyale, ferske spor...?

Hvordan få "gamle" spor like gøyale som ferske?
Individuellt, men man kan ha
-figurant i slutten
- La hunden se en kong el lign forsvinne (som fig drar)
- Belønne sinnsykt bra alle gjenstander og slutten
- La sporet undserveis bli litt ferskere (dvs fig. tar seg pauser underveis)
- Er belønningen ved gjenstander og slutt bra nok???
- Gå mange "gamle" spor
- Ikke gå noe særlig ferske spor og der bare ha gjenstand som slutt

Tyewed sa...

Takk for gode råd Tone.

Jeg skulle nok ikke kjørt begge typer spor på samme dag - ubetenksomt av meg, men jeg tenkte bare ikke på at det kunne bli ett problem. Nå har jeg lært.... - igjen..... ;-)

Tone sa...

Vet ikke om det generellt sett er så "farlig" å ha både ferske og "gamle" spor på samme dag. Det kommer litt an på om hunden takler det?
Men det kan være en fare i å gå mange ferske spor, samtidig som man øker liggetiden på andre spor eller om man legger inn ferske krysninger.

Motivasjonsspor burde det være, hvert eneste spor hunden går :-)
Og spesielt de gamle og vanskelige sporene. Der må man legge ned mye arbeid i belønning av gjenstander og slutt.Det er også motiverende for hunden å finne sporet igjen etter et sportap. Derfor bør man legge opp "feller" slik at hunden mister sporet for så å finne det igjen - og da er slutten like i nærheten (figurant eller leke/godbit).

Er man i ferd med å lære hunden å gå eldre og eldre spor, så bør man kanskje ikke la den gå ferske spor?

Noen generelle betraktninger og spørsmål omkring spor:
Hundens opplevelse av "gamle" spor bør være minst like god/gøyal osv som de ferske sporene.
Hvorfor kalles ferske spor for "motivasjonsspor"?
Er det fordi de er lette og hundene ofte lykkes, eller?
Hvem er de motiverende for? Hundefører(som lykkes) eller hunden?
Hva er et enkelt spor?
Er det ferske eller "gamle" spor eller kanskje det hunden er trent mest i?
Hva er et vanskelig spor?
Kanskje det hunden trener sjelden på?
Dvs at for noen hunder er ferske spor verre enn "gamle" spor, og omvendt. Det kommer an på hva som er trent mest på.

Tyewed sa...

Kanskje har jeg feil overskrift i dette innlegget. Grunnen til at jeg kjører denne typen spor, er at Tara lett blir satt ut når jeg nykker i lina, snubler eller detter - hvis lina henge seg opp osv. Dette er noe jeg lærte på hovedkurset og noe jeg ble anbefalt å kjøre en del på Tara. Det ser jo også ut til å virke.... SAMTIDIG ser det ut som om det girer Tara og hun synes det er gøy - derfor kaldte jeg det motivasjonsspor.

Jeg er ellers enig med deg Tone, hver eneste treningsøkt skal være en motivasjon for hunden - hvis ikke så har "du som hundefører" feilet i opplegget ditt. (Noe jeg desverre gjør av og til.... [- les sist trening] - derfor jeg kjørte dette opplegget på denne treningen...)Tara ble fullstendig satt ut fordi jeg stoppet henne fra å gå de sporene hun ville (krysninger), og derfor ble hun også veldig usikker på seg selv. det var dette jeg ville bygge opp igjen med treningsøkt 1. I treningsøkt 2 ville jeg ta tak i selve "problemet"...

Ellers så er det ikke gamle spor jeg trener på med Tara nå (Det har hun ikke hatt så store problemer med...), jeg har bare prøvd å fokusere på ting som jeg ser hun trenger trening på (kryssende spor) At jeg helt sikkert gjør en del feil er klart. Jeg har aldri før kommet så langt at jeg har trent spor "på ordentlig" før.....

Jeg ser likevel at du har mange gode poeng her, og jeg sluker dem rått ;-) Men man blir jo litt forvirret når noen instruktører mener man skal trene på ferske spor - forfølgelsesspor m.m. (for å få opp intensiteten i hunden), - mens andre mener man ikke skal gjøre det...

Jeg forstår likevel veldig godt poengene dine her, og ser også at jeg liker tankegangen. Så nå skal jeg prøve å pønke ut noe lurt til neste treningsøkt :-)

Enda en gang takk for hjelpen (gode råd) :-D

Tone sa...

Det blir spennende å høre hva du pønsker ut :-)

Husk instruktører (og andre) gir råd og tips og disse vil ofte være forskjellige. Du må plukke ut de råd du tror funker for din hund og så prøve de ut. Funker det - så er det BRA!!! Funker de ikke så prøv andre råd ;-)

Og du er ikke alene om å synes du gjør feil på trening... Da jeg trente min første redningshund, Pia, gjorde jeg vel alle kardinalfeilene som er i "boka"...
Det lærer vi av, like mye som vi lærer når vi gjør rett.
Du har ivertfall mange tanker og ideèr om treningen og det er bra!!!