Siste innspurt i rundering….

I dag hadde jeg virkelig planlagt og tenkt igjennom hva og hvordan.

Slik var planen: Vi skulle starte starte ett godt stykke oppe i rundringsløypa, fordi Tara aldri har rundert helt til slutt i denne løypa, på Sviland. Så jeg ville se hvordan hun taklet det, samtidig som det skulle være kjekt for henne. Jeg ville ikke kjøre full lengde, det hadde ikke noe for seg akkuratt nå, - i bekmørket der man egentlig ikke ser en dritt av det som skjer….
Derfor ville jeg ha: 2 x blint – før bekken, 2 x funn på samme side – i ura (planla å sende to ganger etter hverandre på samme side da det kan være nødvendig i dette området for å få dekket terrenget godt nok). Funn på myra, funn på ”hauen”, 2x blint og funn til slutt.

Slik gikk det ikke……

I stedet ble det første blindslaget til ett funn. Jeg klarte ikke kalle henne inn da hun fikk ferten av figuranten (var blitt advart på forhånd, men valgte likevel å prøve). Det ble derfor ett langt slag.
Da vi var på vei inn igjen, skulle vi over bekken som nå var så stor at jeg ikke klarer å hoppe over. Så da Krissi spurde (Jørn - figurant) om han ikke var hundefører (litt spydig ;-) valgte jeg å gå rett i bekken for å komme meg over, og sa så at ”jeg skal i alle fall bli hundefører” ;-) – Da lo de andre på midtlinja godt (men vennlig) – hvorfor det tro…. ;-)

Etter første slag ombestemte jeg meg og sendte Tara på blint på neste side (ned mot myra). I det jeg kaller henne inn, ser jeg at hun kommer med bittet i munnen. Jeg sier feil, og prøver å få henne inn til meg for å ta ut bittet, men Tara velger å bare kaste ett blikk på meg, spytte ut bittet, og fyker så ut på motsatt side – uten å komme inn til meg. Jeg hadde ikke sjangs til å stoppe henne…. Nå fikk hun igjen funn på høyre side – i ura. Her fikk hun trøbbel med å komme seg over bekken, i tillegg var hun veldig gira, så da hun kom inn til meg med bittet, slapp hun det før jeg sa slipp – dermed måtte hun gå på nytt. Jeg godtar ikke at hun slipper inne hos meg – uansett grunn. Nå gikk det bedre, hun var fortsatt ivrig, men nå holdt hun til jeg fikk sagt slipp. Jeg er likevel ikke helt fornøyd, med denne avleveringen, merket at det fort kunne ha blitt enda en for tidlig slipp. Valgte å ikke presse henne noe nå, men må ha det i bakhode og trene på det seinere. På påvisning valgte Tara en bedre vei enn meg ut til figurant igjen (selv om jeg faktisk kom først!!) Jeg plompet rett i bekken, og kjente isvannet komme opp i skoen og innunder regnbuksa – nesten til knærne…. (bra jeg hadde de hjemmestrikkede ullsokkene fra Nina på meg!) Tara kom lykkelig – fra motsatt vei….

Så skulle hun ha (det planlagte) funnet på myra, men nå ble det 2 blindslag i stedet. Jørn sa etterpå at han hadde sett henne, men at det så ut som om hun slo på sporet og så gikk bakspor tilbake mot midtlinja :-( Dermed valgte jeg å sende henne på blint på motsatt side (på haugen). Hun prøvde seg på en liten ”lett en” her, men jeg fikk stoppet henne ute i terrenget og ba henne gå skikkelig ut. Det gikk bra. Så sendte jeg på myra igjen, og nå lot jeg henne jobbe leeeenge. Til slutt fikk hun også funn og kom inn til meg med melding. Jørn lekte henne inn. Tross alt en veldig bra økt :-)

Jeg merket at figurantene noen ganger lå litt langt ute, men det gjorde ingenting i dag, fordi Tara hadde mange ”nærøkter” forrige rundering, da vi trente momenter. Hun trenger likevel ikke for mange figuranter på veldig langt hold…..

Krissi mente jeg kaldte Tara inn for tidlig i starten, - og det kan jeg kanskje være enig i. Kanskje…. Jeg er likevel ikke helt sikker på det, for Tara kommer ikke hvis hun har ferten av figurant – tror derfor ikke jeg klarer å ”dra henne av”. Hun har nemlig en tendens til å ta hele styringa selv - hvis jeg tillater det. Derfor må jeg inn og styre henne litt (tror jeg…) Men det beste er å kunne time det riktig – og det er jeg ikke god nok til enda.

Ellers synes jeg ikke belønningen virket toppers i dag. Det var pipedyr, og det virket bare som ett av dem var gode nok. Heldigvis hadde figurantene godbitposer også, de fungerer i alle fall. Kanskje jeg også må prøve ”Oink grisen”…… ;-) Men figurantene (John og Jørn) jobbet bra, og Tara må ha syntes det var verdt slitet, for Tara jobbet også bra – syntes jeg. Det begrunner jeg med at hun tidligere har vegret seg litt for å gå der det er vanskelig – og nå i mørket er det i alle fall ikke lett! Men hun hadde ingen vegringer, som jeg kunne se, og da er jeg veldig godt fornøyd :-) Mørket affiserer henne ikke i det hele tatt – virker det som. Tara virket glad for å få rundere i går kveld, så det var kjekt.