Sporoppsøk på Tjørn

Lag 1 og lag 2 skulle trene sammen på Tjørn i dag. Likevel var vi bare 9 stykker som møtte opp: Hellen, Nina, John, Krissi, Ronny (med 2 unger), Aud, Kaare, Kristin M og meg. Kanskje ikke så rart når man så værmeldingen på vestlandet denne dagen….. Sterk vind – og regn…. (Neida, jeg tror alle hadde en annen grunn – pleier ikke være ”pyser” her i distriktet ;-)

Vi startet uansett dagen med å gå en bitte liten tur; Hellen, Nina og jeg med Mist, Bina og Tara. Så plasserte vi bilene slik at vi fikk hengt opp presenningene mellom dem. Da hadde vi litt ly for det verste været når vi hadde pauser.

Dagen ble likevel ikke så verst. Til tider mye vind, men egentlig lite nedbør - de første timene….
Først la vi ut spor til alle som skulle gå spor i dag, så hjalp vi til som figuranter for de som skulle rundere.

Selv ville jeg bare ha sporoppsøk/korte spor, i dag. Det var Aud som var sporlegger for meg. Jeg ville ikke ha gamle spor (heller ferske, - og sporene ble mellom 1,5 og 2,5 timer gamle).
Derfor ville jeg ikke være figurant for runderingsgjengen (2 stk) i første økt – var skikkelig egoist i dag, men syntes jeg kunne tillate meg det - for en gangs skyld (pleier ikke være vanskelig – tror jeg…), siden jeg skal prøve meg på B-prøve i morgen. Dessverre glemte jeg å avtale med Aud, så hun ble værende ute i terrenget som figurant. Krissi tibød seg å hente/kalle henne inn, men jeg, mitt naut, sa nei takk :-( I stedet bare satset jeg på at jeg ville forstå hva/hvordan Aud hadde tenkt - og hvor hun hadde lagt sporoppsøkene mine (så jo sløyfene, så noe holdepunkter hadde jeg). Jeg fikk også litt info på radioen via John, rett før start. Men det var likevel ikke så lett som man kanskje skulle tro…. Tara slo fint på første spor, men dumme meg hadde dratt henne av - rett før hun fant slutten (Aud lå figurant med full utsikt, - så tilbakemeldingen fikk jeg av henne etterpå). Jeg gikk tilbake, og tok sporoppsøk på nytt. Tara gikk bare av gårde (Aud sin tilbakemelding) til hun fant igjen sporet hun var blitt dratt av. Nå fikk hun slutten.
Huff at jeg ikke bare kunne stolt på Tara da! Men det var jo derfor jeg ville hatt med meg sporleggeren, - nettopp for å unngå å gi Tara feil signaler i dag. Det er nemlig jeg som er problemet, ikke Tara.

Neste spor sleit vi skikkelig med. ”Vi” startet på nytt og på nytt. (Tara dro flere ganger feil vei, men faktisk var hun på riktig vei første gang, så også her dro jeg henne faktisk av :-( Til slutt gikk det endelig veien ;-) Tara gikk riktig vei, fant en gjenstand og gikk videre og fant slutten. Veldig bra.

3 spor gikk ikke veien i det hele tatt. Her slo hun nesten konsekvent på bakspor. Et par ganger gikk hun riktig vei i starten, og en gang hadde hun vært nesten ved slutten(snakket med Aud etterpå), men dette sporet ga vi til slutt bare opp.

4 og siste Aud-spor. Dette sporet gikk veldig bra, selv om Tara heller ikke her fant slutten. Dette sporet var noe lengre enn de første sporene. Tara slo aldeles nydelig på sporet. Hun gikk veldig bra, fant en gjenstand, og jobbet også bra videre. Var uti ”elva av stein” og jobbet, og jobbet. Dessverre må hun ha gått av rett før slutten – vi fant den i alle fall ikke. Likevel var jeg fornøyd med jobbingen til Tara, men ikke med meg selv. Følte meg hele tiden fryktelig usikker – og jeg som liksom skulle stråle sikkerhet og gi Tara en trygg og fin opplevelse i dag.

Kristin hadde også kommet da jeg kom tilbake fra sporene mine. Hun både så og hørte nok at jeg var ganske fortvilt (hadde da ikke fått snakket med Aud enda, og jeg trodde egentlig at det meste hadde gått galt…) Kristin tilbød seg derfor å legge ut to nye spor til Tara, noe jeg takket ja til.

Nå skulle i alle fall ikke sporene bli mer enn en time gamle hadde jeg bestemt meg for. Så midt under lunchen (med bål og stekte pølser), kledde jeg på Tara - og meg og gikk. Kristin kom løpende etter, hun ville være med slik at det nå skulle bli ett bra spor for oss begge. Det ble det også, Tara slo fint på det første sporet, gikk bra ett stykke, var litt av, gikk litt sekundært, men fant gjenstanden og fortsatte så fint mot slutten. Nesten fremme ved slutten fikk jeg beskjed om å stoppe og holde igjen, slik at Tara fikk slutten på spor og ikke på overvær. Så hadde Kristin gått videre, men jeg skulle ikke følge hennes spor, men derimot ta sporoppsøk på nytt. Jeg fikk beskjed om å gå i en bestemt retning, og så se hva som skjedde, så jeg en sløyfe var det rett vei. Tara slo på sporet uten å nøle og durte av gårde. Kristin fortet seg å si at det var rett - for jeg var så langt bak Tara at jeg ikke kunne se sløyfa enda. Ett nydelig sporoppsøk og spor. Hun gikk ganske visst bitte litt utenfor sporet slik at hun gikk forbi gjenstanden, men ellers var hun på spor hele tiden, det gjør derfor ikke noe. (Jeg har bedt Tara ta et sånt spor i reprise i morgen ;-)

I ettertid er jeg utrolig fornøyd med Tara i dag. Hun jobbet veldig bra. Tara slo også flere ganger på de som runderte – hun stod regelrett på to ett par ganger (og da var de helt oppe på toppene)! Likevel fortsatte hun å jobbe videre på sporet, og det er jeg godt fornøyd med. (Er likevel ikke så sikker på om hun ikke hadde stukket av gårde hvis hun hadde vært løs). Ikke så fornøyd med meg selv, forstår ikke alltid hvorfor jeg roter det sånn til….

Tara fikk ellers pipeleker og godbiter (varierende) til belønning i dag, og det virket hun fornøyd med. Enkelte (popp-opp) pipeleker var kjekkest. Hun fikk også låne Athena sine leker, men valgte faktisk popp-oppen likevel.

Helt ferdig med dagens økt, både for Tara/meg og som sporlegger og figurant, gikk Tara og jeg tilbake for å se om vi kunne finne de to sluttene, som lå igjen. Det klarte vi ikke – men sløyfene fikk jeg plukket ned…. Da regnet det sånn at jeg var gjennommblaut, selv med oljehyre, og det blåste sånn at jeg blåste nedover da vi gikk bortover sauestien – klarte ikke å holde igjen! Så ja, det var ett skikkelig vær i dag ;-D