torsdag 16. oktober 2008

Tur, slåsskamp og sporoppsøk

Da ble det enda en dag der jeg ikke fikk dratt på trening. Denne gangen rakk jeg i alle fall å melde meg av. Har besøk fra Trondhjem og ingen bil tilgjengelig (skulle på verksted…)
Heldigvis – for meg, så kunne heller ikke Kristin dra på trening (måtte kjøre Henriette), så derfor fikk vi til en liten treningsøkt på dagtid.

Jeg la ut et spor for Athena på 800 – 900 meter, og Kristin la ut 4 korte sporoppsøk, og ett lite spor – ca 250 meter for Tara.

Så lot vi sporene ligge, mens vi tok ut noen av de andre hundene for å gå tur. Jeg hadde med meg Dewey og Kahrma og Kristin hadde med seg Kasanga og Kiara. Mens vi gikk der og skravlet hørte vi plutselig ett voldsomt leven fra hundene. Ingen av oss reagerte med en gang (det hender de er litt høylytte når de leker…), men plutselig så vi at det var full slosskamp mellom Kahrma og Kasanga. Det var ikke kjekt. Aner ikke hvem som hadde startet bråket, men jeg har en liten mistanke til Kahrma – hun har i alle fall lett for å yppe seg/tåler lite fra andre hunder før det smeller. Er også veldig provoserende mot voksne tisper for tiden. (Tror hun i stor grad har overtatt makta her hjemme…)

Uansett så var de helt blokkerte, så jeg gikk inn og tok begge to i nakkeskinnet og holdt dem fra hverandre. Var forberedt på å bli bitt….., men var nødt til å stoppe dem på en eller annen måte, da det ikke var en ”fin” slosskamp. Her var det snakk om nakkebitt…. Kasanga hadde makta lenge, men Kahrma hadde fått overtaket da jeg fikk dratt dem fra hverandre, og Kasanga var på vei til å gi seg. Jeg likte ikke blikket til Kasanga, det viste oppgitthet, overgivelse og kapitulasjon overfor Kahrma. Stakkars Kasanga. Gudskjelov at jeg fikk stoppet dem. Tror ikke Kahrma (eller Kristin) fikk med seg at Kahrma holdt på å ”vinne” det virket ikke sånn på oppførselen hennes etterpå. Hun trenger ikke å vinne sånne situasjoner, hun er mer enn selvsikker nok! Huff denne opplevelsen satte seg i magen min.
Etterpå tok vi de to slosskjempene i bånd ett stykke, før vi turde slippe dem igjen. Og nå var det ingen som helst tull resten av turen, men vi passet også hele tiden på å ikke provisere frem noe.

Deretter gikk Tara og jeg sporene ”våre”. Tara slo på Kristin sitt spor fra veien, men jeg fikk henne vekk fra det før vi startet på selve sporoppsøket. Tara slo først feil vei, og jeg lot henne gå – det resulterte i ingenting. Hun startet på feil vei enda en gang, stoppet opp, så spørrende på meg – og var tydelig usikker på hva hun skulle. Jeg tror jeg klarte å holde munn. Bare gikk noen steg tilbake, sånn at hun skulle finne igjen sporet. Og nå satte hun seg bra på sporet, og fant gjenstanden = slutten og belønning. Omtrent det samme gjentok seg i spor 2, men nå var hun ikke fullt så spørrende og hun fant raskere riktig vei. 3 spor gikk veldig bra. Rett vei og riktig spor med en gang, eneste var at hun gikk litt sekundært. På 4 spor slo hun også fort riktig vei, men ville skeine langt ut fra sporet (sekundært), derfor holdt jeg henne igjen. Vet ikke om det var riktig….. Etter belønning på 4 spor, lot jeg Tara ta spor videre, og da gikk hun bra spor hele veien, der Kristin hadde gått. Kristin hadde gått midt på en grusvei (traktorvei) med gress i midten, men Tara ville hele tiden ut til siden, før hun søkte tilbake igjen her. Vinglet litt. Da Kristin hadde gått ut i terrenget, gikk Tara helt riktig og uten å nøle rett vei. Hun hadde et par avvik på sporet, sa Kristin - som gik bak oss hele tiden. Men hun fant gjenstanden fint og også slutten. Etterpå ville Tara gå spor videre :-)

Er bra fornøyd med sporene, men må nok bare trene mer. Kristin sier jeg skal holde Tara igjen når jeg vet 100 sikkert, hvilken vei sporet går. Sporene var 1 ¾ - 2 timer gamle.

Belønningen i dag var rar. Tara ville helst ha pipeleker og eller godbiter. Prøvde med ynglingslekene hennes en gang, men hun ville ikke ha dem! Fikk henne likevel i kjekk lek helt på slutten – jeg prøvde å være mer aktiv enn jeg pleier……

Hvordan det gikk med Athena og Kristin vet jeg ikke, for de skulle gå sporet senere….

5 kommentarer:

Krissi sa...

Det er bare så pyton når slike kamper oppstår. :( Vi hadde en tilsvarende mellom Lara og Snuppa, og der ville ingen av dem gi seg. Har jo hørt at tispene er verre enn hannhundene og det fikk jeg virkelig sett da. De gikk inn i halsen på hverandre, og Lara brukte "drepe-bytte" risting da hun hang fast i Snuppa. Plukka skorper fra hodene på begge to flere uker etter..
Etter den episoden har jeg vært veldig forsiktig med å lage situasjoner som kan trigge dette. Kanskje litt vel mye forsiktig, men heller det enn å oppleve noe sånt igjen.

Ellers er jeg veldig enig med Kristin. Hvis du vet 100% at Tara går feil vei - eller drar langt bort fra sporet (går veldig sekundært), synes jeg det er helt riktig at du holder igjen. Det viktigste er å gi henne tid til å finne tilbake til sporet uten påvirkning. Når hun da velger å gå sporet får hun "belønning" ved at du følger etter og lar henne gå videre. Jeg har også gitt Snuppa små oppmuntringer når jeg ser at hun går korrekt videre med et "bra" etc..

Tyewed sa...

Ja, det er stor forskjell på når hanner og tisper slåss - det er i alle fall min erfaring. Er ikke første gang jeg har sett dette, men like pyton er det - hver gang det skjer.

Jeg har ikke funnet noen merker på Kahrma, men så har hun jo sinnsykt mye pels og underpels - heldigvis i dette tilfellet. Vi så blod i munnen på Kasanga, men mulig hun har bitt seg selv, har ikke hørt at hun er skadet - "bare" sliten....

Når det gjelder sporet har dere nok rett begge to. Problemet er at Tara tåler så sinnsykt lite "korrigering" - men jeg har også tro på at jeg må gjøre det på den måten. Og kanskje - som du sier Krissi, oppmuntre henne forsiktig verbalt.

Kristin M sa...

Uff, ja de jentene våre. Tror gamlemor Kasanga ble sjokket over at den lille frøkna ikke ga seg. Kasanga pleier ikke å yppe til bråk, særlig ikke når hun kjenner hunden. Men vi så jo ikke hvem som startet det. Ja, hun var sliten på kvelden. Kan ikke se noe på henne, men hun piper når vi tar henne på øret og når hun klør seg på øret.

Krissi sa...

Jeg må også være veldig forsiktig med belønningsord til Snuppa. Sier jeg "bra" for høyt, så bråsnur hun og vil ha godis! ;-) Så jeg hvisker nesten små oppmuntringsord til henne; flink jente etc. Jeg tror at dette vil falle på plass med tiden, når du blir tryggere på signalene fra Tara at hun er på spor eller ei. Og når du vet at hun ikke gjør det, må du bare stå helt rolig og vente. Gi henne gjerne mer (hele lina) hvis situasjonen tilsier det. Ofte finner de selv ut av at dette ikke fører noen vei, og snur. De "kritiske" delene av sporet er starten (at de får satt seg på det sporet vi ønsker at de skal følge), og krysninger. Her er det greitt å være 100% sikker (i den grad man kan).

Tyewed sa...

Takk for gode råd Krissi! Så gjelder det "bare" å klare å følge dem da....

- Og psst. Athena hadde funnet alle gjenstandene jeg la ut til henne :-)