Tur, slåsskamp og sporoppsøk

Da ble det enda en dag der jeg ikke fikk dratt på trening. Denne gangen rakk jeg i alle fall å melde meg av. Har besøk fra Trondhjem og ingen bil tilgjengelig (skulle på verksted…)
Heldigvis – for meg, så kunne heller ikke Kristin dra på trening (måtte kjøre Henriette), så derfor fikk vi til en liten treningsøkt på dagtid.

Jeg la ut et spor for Athena på 800 – 900 meter, og Kristin la ut 4 korte sporoppsøk, og ett lite spor – ca 250 meter for Tara.

Så lot vi sporene ligge, mens vi tok ut noen av de andre hundene for å gå tur. Jeg hadde med meg Dewey og Kahrma og Kristin hadde med seg Kasanga og Kiara. Mens vi gikk der og skravlet hørte vi plutselig ett voldsomt leven fra hundene. Ingen av oss reagerte med en gang (det hender de er litt høylytte når de leker…), men plutselig så vi at det var full slosskamp mellom Kahrma og Kasanga. Det var ikke kjekt. Aner ikke hvem som hadde startet bråket, men jeg har en liten mistanke til Kahrma – hun har i alle fall lett for å yppe seg/tåler lite fra andre hunder før det smeller. Er også veldig provoserende mot voksne tisper for tiden. (Tror hun i stor grad har overtatt makta her hjemme…)

Uansett så var de helt blokkerte, så jeg gikk inn og tok begge to i nakkeskinnet og holdt dem fra hverandre. Var forberedt på å bli bitt….., men var nødt til å stoppe dem på en eller annen måte, da det ikke var en ”fin” slosskamp. Her var det snakk om nakkebitt…. Kasanga hadde makta lenge, men Kahrma hadde fått overtaket da jeg fikk dratt dem fra hverandre, og Kasanga var på vei til å gi seg. Jeg likte ikke blikket til Kasanga, det viste oppgitthet, overgivelse og kapitulasjon overfor Kahrma. Stakkars Kasanga. Gudskjelov at jeg fikk stoppet dem. Tror ikke Kahrma (eller Kristin) fikk med seg at Kahrma holdt på å ”vinne” det virket ikke sånn på oppførselen hennes etterpå. Hun trenger ikke å vinne sånne situasjoner, hun er mer enn selvsikker nok! Huff denne opplevelsen satte seg i magen min.
Etterpå tok vi de to slosskjempene i bånd ett stykke, før vi turde slippe dem igjen. Og nå var det ingen som helst tull resten av turen, men vi passet også hele tiden på å ikke provisere frem noe.

Deretter gikk Tara og jeg sporene ”våre”. Tara slo på Kristin sitt spor fra veien, men jeg fikk henne vekk fra det før vi startet på selve sporoppsøket. Tara slo først feil vei, og jeg lot henne gå – det resulterte i ingenting. Hun startet på feil vei enda en gang, stoppet opp, så spørrende på meg – og var tydelig usikker på hva hun skulle. Jeg tror jeg klarte å holde munn. Bare gikk noen steg tilbake, sånn at hun skulle finne igjen sporet. Og nå satte hun seg bra på sporet, og fant gjenstanden = slutten og belønning. Omtrent det samme gjentok seg i spor 2, men nå var hun ikke fullt så spørrende og hun fant raskere riktig vei. 3 spor gikk veldig bra. Rett vei og riktig spor med en gang, eneste var at hun gikk litt sekundært. På 4 spor slo hun også fort riktig vei, men ville skeine langt ut fra sporet (sekundært), derfor holdt jeg henne igjen. Vet ikke om det var riktig….. Etter belønning på 4 spor, lot jeg Tara ta spor videre, og da gikk hun bra spor hele veien, der Kristin hadde gått. Kristin hadde gått midt på en grusvei (traktorvei) med gress i midten, men Tara ville hele tiden ut til siden, før hun søkte tilbake igjen her. Vinglet litt. Da Kristin hadde gått ut i terrenget, gikk Tara helt riktig og uten å nøle rett vei. Hun hadde et par avvik på sporet, sa Kristin - som gik bak oss hele tiden. Men hun fant gjenstanden fint og også slutten. Etterpå ville Tara gå spor videre :-)

Er bra fornøyd med sporene, men må nok bare trene mer. Kristin sier jeg skal holde Tara igjen når jeg vet 100 sikkert, hvilken vei sporet går. Sporene var 1 ¾ - 2 timer gamle.

Belønningen i dag var rar. Tara ville helst ha pipeleker og eller godbiter. Prøvde med ynglingslekene hennes en gang, men hun ville ikke ha dem! Fikk henne likevel i kjekk lek helt på slutten – jeg prøvde å være mer aktiv enn jeg pleier……

Hvordan det gikk med Athena og Kristin vet jeg ikke, for de skulle gå sporet senere….