lørdag 6. desember 2008

Spor på Tjessheim

I dag var jeg noe forvirret før trening. Visste ikke helt hvor jeg skulle møte pga. forskjellige - frem og tilbake meldinger vedrørende treningsterreng. Trodde jeg skulle møte på Tjessheim, men fant ikke kart på nettet, derfor ringte jeg Krissi. Hun forklarte meg ett stykke av veien og ventet på meg lengre fremme – og da gikk det bra ;-)

Da vi kom frem, var Tone og Paul kommet. Vi fordelte terreng og kom med ønsker for sporene, men måtte ta ting som det ble. Er litt lite terreng for 4 stykker (der vi har fått lov av bonden til å trene), men vi gjorde det beste ut av situasjonen.

Krissi la ut spor for Tara og jeg la ut spor for Snuppa. Tara sitt spor ble 560 meter, men jeg hadde ønske om minst 1500 meter……

Mens vi ventet på at sporene skulle ligge litt, satt vi og snakket, varmet oss på kaffe/te - og frøys….. - til slutt fant ”noen” ut at instruktørene skulle ha litt oppvisning i lydighet (apellen). Tone startet og Paul avsluttet. Kult at de tok utfordringen syntes jeg ;-) - Og begge fikk bestått… ;-)

Etter ca 3 timer bestemte vi oss for å gå sporene. Tara skulle starte sist, sånn at Snuppa hele tiden skulle få overvær av henne. Tara gikk spor nesten fra bilene og opp (vi startet inne i terrenget pga. vindretningen), vi passerte både Isi og Dino (som begge gikk felt langs veien), men Tara enset dem ikke engang. Hun var veldig utålmodig da vi måtte stå og vente. Hun dro og dro i lina, mens hun så spørrende på meg. Tror også det trigget henne å se at Snuppa gikk spor lengre oppe i terrenget. Så fikk Tara gå spor – så det suste. På det meste var vi oppe i en fart på 5 km timen, noe jeg synes er bra for Tara ;-) Tara fant 6 gjenstander (alle) og slutten, veldig bra! Men også i dag mistet Tara sporet rett før slutten, så noe må jeg gjøre feil. Dette er siste gang jeg skal vite hvor slutten er. I fremtiden skal slutten komme overraskende på meg, – må bare huske å fortelle det til dem som legger spor for meg…..
Det blå sporet gikk Krissi, det rød-brune gikk Tara og jeg. Har jeg ikke lov til å være fornøyd.... ;-D

På hjemveien var jeg innom hos Arne og hentet boka ”100% Positiv hverdagslydighet”, og jammen var det ikke ett bilde av Dewey og meg (fra instruktørkurset) også i boka ;-)

Dewey og Kahrma har vært på agilitybanen med Eivind og trent i dag (det har ellers vært lite trening denne uka av diverse grunner (blant annet is på banen...... - og masse ekstra jobbing - for oss alle) Først trente de agility, så lekte de med freesbee. Derfor er alle 3 hundene fornøyde nå i kveld :-D

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kanonbra! Og jeg ble overrasket hvor kjapt dere tok oss igjen - så det var tydelig at Tara var på hugget på spor i dag! :-) Jeg tror ikke du gjør noe "feil" på slutten, men det kan bare være at Tara plukker opp noe fra deg når dere nærmer dere slutten. Tone nevnte noe ang sporlengden som kunne ha noe å si. Hør med henne - husker ikke helt hva hun sa.
Veldig bra iallefall!! Takk for en hyggelig treningsdag! :-)

Ghita sa...

Takk Krissi, og selv takk for en hyggelig (men kald...) treningsdag ;-D

Ja, jeg prøver jo nå å strekke sporlengden for ikke å få samme lengde på alle sporene (hadde en mistanke om at det kanskje kunne ha noe å si). Jeg ønsker jo nå å variere mest mulig på alle områder når det gjelder spor (liggetid, terreng, lengde, måter å gå spor på, oppsøk osv...)dette for at vi begge skal få mest mulig erfaring. Skal prøve å huske å spørre Tone.

Tone sa...

Jeg tror det jeg nevnte er noe av det du selv er inne på. Hvis Tara er "vant" med en viss lengde på sporene, så kan hun kanskje begynne å forvente at slutten kommer og derfor "virre" (hvis det er det hun gjør?)
Men jeg tror du også har rett i at du ikke bør vite hvor slutten er... Kanskje du ubevisst signaliserer noe når dere nærmer dere?
Uansett, så bør man ikke vite hvor slutten er, da blir det hele mer reellt, og man får bare stole på hunden og at den finner frem!
Du er flink til å tenke igjennom momenter og variere, så dette vil nok løse seg snart :-)

Ghita sa...

Takk for det, Tone.
Jeg har vel mest tro på at det er jeg som er "problemet", da Tara ikke har gått så mange spor i samme lengde (det er noe jeg har vært bevisst på). Jeg har heller ikke så ofte visst hvor slutten var, men forventningene til at slutten kommer tror jeg har hvert med på å "ødelegge" for meg.
Eks. etter å ha funnet 3 gjenstand i B- sporet så forventer jeg jo at vi nærmer oss slutten.... Så til lørdag skal jeg late som om vi skal gå en kilometer spor - med 8 gjenstander... ;-) Så kanskje vi kommeri mål.... ;-D