søndag 11. januar 2009

Felt hjelp

Litt fortvilet over at jeg ikke har kommet noen vei med feltet, sendte jeg en mail til Paul. Han svarte med å ringe og si han kunne hjelpe meg på trening i dag. Det var bare en hake ved det – Tara var egentlig ikke hjemme…. – hun skulle til Arendal, med resten av gjengen. Da jeg – litt fortvilet, fortalte til Eivind at jeg kunne fått hjelp av Paul, sa han med en gang at han kunne vente med å kjøre til etter at jeg hadde fått trent, men han ville satt stor pris på om jeg ikke drøyde treninga alt for lenge….. Overlykkelig ringte jeg opp igjen til Paul og sa at jeg fikk trene likevel :-)

På trening la vi først ut prøvefeltene til Odin og Speedy, så la Paul frem planen sin, og så var det å gjøre teori om til praksis… Nina var den ”heldige” figurant i første økt. Hun ble dirigert hit og dit, og gjorde det hun fikk beskjed om. Nina startet med å legge en gjenstand veldig nær starten, men Nina fortsatte og lot som hun la ned gjenstander. Dette ble gjentatt noen ganger, men gjenstanden ble lagt på varierende steder og gradvis lengre ut. Så ble det lagt ut to gjenstander, en nære og en lengre vekk, dette ble også gjentat et par ganger. Siste gangen var veldig vellykka, og da gikk Tara i bilen.

Etter en liten pause ble det en økt til på Tara. Nå med Aud som figurant. Denne figuranten var like lydig som den første ;-) Etter 3 – 4 ganger til med flott søk og nydelig apport, gikk Tara igjen i bilen, og dagens økter var over for vår del. (Dvs. jeg forlangte ikke avlevering i dag, det var ikke det vi trente på, derfor var det nok for meg at Tara kom inn til meg med gjenstanden – hvis noen skulle lure på hvorfor jeg belønte med en gang hun kom mot meg med den. Innkomsten trener jeg i andre sammenheng – ellers blir det alt for mange momenter på en gang, og går da en av disse momentene feil, så kan jeg ikke belønne henne. Derfor deler jeg det heller opp og så bruker jeg hele kjeden av og til, eller når jeg har behov for det (bare ment som ett tips til dem som er i startgropa med dette))

Etterpå fikk jeg være med og se på begge prøvefeltene (hysj, ikke si det til Eivind ;-) - og det var utrolig lærerikt! Jeg så tydelig hvorfor man skal ha ett rolig søk i felt, slik Odin har det. Jeg fikk faktisk sett Tara før og (forhåpentligvis ) etter at vi har lært inn søket på nytt. (Speedy = før og Odin = etter) Man lærer utrolig mye også av observere. Nå var jeg så heldig å få Paul sine kommentarer i tillegg, noe som bare styrket mine egne tanker omkring dette.

Ellers observerte jeg at Tone likevel hadde rett (se tidligere bloggkommentar). Tara hadde for stor fart i feltet, men den atferden ble raskt avbrutt, ved at hun ”måtte” starte søket med en gang hun fikk kommando. Tara søkte bedre og bedre. Hun hadde en gang der hun stoppet opp og ba meg om hjelp, men den eneste hjelpen hun fikk var at jeg stirret ut i feltet og tok ett skritt i retning feltet. Dermed jobbet hun videre (det var en grøft/bekk der, som den ene gjenstanden var lagt nedi, og den gjenstanden måtte Tara jobbe lenge med!)
Jeg oppdaget også at jo lengre Tara kom vekk fra meg, desto mer økte farten (i starten). Da brukte jeg innkalling (med belønning), og Tara kom som ett skudd den første og tredje gangen, men den andre snudde hun bare og fortsatte å søke inn mot meg. Dette hadde Paul og jeg akkuratt snakket om, og derfor lot jeg henne være ”ulydig” og søke mot meg i stedet for å komme i full gallopp på innkalling. Vanskelig balansegang det der! Tara jobbet jo knallbra – skulle jeg da bryte det for å få henne inn til meg? Nei, dette er fortsatt ikke lydighetsprøve, - så Tara fikk jobbe på sin måte….

Etterpå fikk jeg skryt av Paul for måten jeg hånterte henne på, men jeg skal ærlig innrømme at jeg var usikker på hva som var riktig å gjøre der og da.

Jeg er storfornøyd med denne treninga, og skal fortsette litt med dette på egen hånd – nå vet jeg jo hvordan det skal være – og hvorfor ;-) Så håper jeg å få hjelp videre av Paul, før vi til slutt klarer prøven ;-)

Det var i alle fall utrolig rart – og gøy(!) å se hvor effektiv denne treninga var!

Etter feltprøvene skulle jeg full fart hjem – men gjett hvilken bil som ikke ville starte…? Jep, min… Etter å fortvilet ha plundret litt- for om mulig å få gang på den, kom Paul og ga meg en leksjon i diselbiler, glødetråder og ”hva det nå var…” – og da jeg hørte på han, fikk jeg start på bilen….!.....!...

Jeg kom litt slukøret hjem sånn ca. en time for seint, men Eivind var like blid, - og Maia var ”nesten ikke sur….” (Selv om hun nok gikk glipp av omvisningen i dyreparken i dag, pga. mammaen sin….. – men det er kanskje like greit, siden hun holdt på å bli aligator-mat i fjor!) De var i Arendal klokka 20.00. Håper det går godt for dem på årets første agilityløp i morgen :-D Mamma krysser i alle fall fingrene!!

2 kommentarer:

Aud sa...

Det var kjekt å se på deg og Tara i går, og samtidig få med seg Paul sine kommentarer. Etter at Paul hadde rundert tok Helen og jeg med oss henholdsvis Mist og Speedy ut i skogen og vi trente og trente ;). Vi glemte nesten at vi måtte hjem før Kaare kom og hentet oss. Det samme som du observerte med Tara skjedde med Speedy. Farten gikk ned og konsentrasjonen opp helt fra starten av. I tillegg hadde Helen veldig små plastgjenstander, så han måtte virkelig jobbe. Jeg så også at de første gangene jeg kalte han inn, fordi han var ute av det lille feltet, kom han mot meg i full fart uten å søke. Etterhvert snudde han og søkte på tilbakeveien han også :) Har laget meg bånd med reflekstape på og noen små gjenstander også med reflekstape, så håper jeg å få tatt et felt med Speedy på onsdagen, selv om jeg egentlig skal trene med Odin. Håper jeg får lov til å trene med to hunder. Kaare er, slik det nå ser ut, borte på onsdag så jeg må benytte sjansen :)

Tyewed sa...

Så flinke dere er ;-)

Selv ser jeg også at jeg har stor nytte av å få hjelp av de som kan mer enn meg - selv om man får det forklart, så synes jeg det er mye lettere når hjelpen kommer i praksis. Da slipper jeg å fomle og være usikker på, om jeg har tolket det jeg er blitt fortalt, riktig. Da kan også vedkommende som hjelper meg rettlede meg med en gang, når noe er feil.

Men også observasjoner av når andre trener er kjempenyttige. Selv har jeg lært vanvittig mye bare av å observere.

Veldig kjekt at vi nå er flere som trener på det samme - da kan vi hjelpe hverandre til å lykkes :-)