Feltsøk i mørket!

Ryggen min er for tiden helt ødelagt – sikkert pga. værsvigningene, som har vært ganske store de siste dagene, fra -10 til + 8, annenhver dag. Derfor klarer jeg ikke bevege meg normalt, og nå (i dag) kjennes det ut som om jeg har ”kink i ryggen” – helt j……lig…!

Pga. dette kunne jeg ikke trene det jeg hadde tenkt i går, og valgte derfor å trene felt. Da slipper jeg å bevege meg så mye, samtidig som Tara får trent på noe vi (forhåpentligvis) snart skal opp til prøve i. Hadde det vært hva som helst annet enn NRH-trening så hadde jeg blitt hjemme, for jeg hadde det ikke godt i går….

Jeg klarte å gå ut ett spor for Bina, mens Kristin la ut felt for Tara, Bina og Mist.

Feltet fikk ligge i to timer før Tara fikk søke. Tara søkte nydelig i går. Hun forstod med en gang hva hun skulle, og søkte rolig og fint. Det var så bra som jeg aldri før har sett, men…… Tara nøyde seg ikke med å søke av sitt eget felt, hun søkte også i Bina og Mist sine felt – og jeg klarte ikke helt å styre henne :-( Mist og Bina hadde søkt av sine felt da vi satte i gang, derfor ødela vi ikke for noen, men jeg fikk ikke sett om Tara holder seg innenfor feltet når hun søker. Det var jo samme feltlegger i alle feltene, og da kan man vel ikke forlange at hunden skal kunne vite forskjell?? Feltene lå også ganske tett. Uansett, så valgte jeg å rope på henne av og til når hun var alt for langt vekke, og heldigvis fant hun ikke gjenstander i de andre feltene. Etter 10 minutter hadde Tara funnet to gjenstander i eget felt, og etter nesten 30 minutter hadde hun funnet alle 4 gjenstandene i eget felt. De siste 5 minuttene var hun styrbar, og da var det lett å få henne til å søke der jeg ville noe, som også førte til funn. Så her hadde det vært stryk på en prøve, men jeg trøster meg med at det vel ikke legges felt så tett på en prøve??

Problemet til Tara har jo egentlig bare vært for stor fart i feltet (ja, to det eller ei!) Det var det vi ”strøyk” på på hovedkurset, da vi var oppe til prøvefelt. Hun pleier å rase rundt og finne grensene til feltet før hun begynner å søke skikkelig etter gjenstander. Dette gjorde hun ikke i går. Tara gikk rett i søk, derfor er jeg veldig fornøyd til tross for alt det andre.

Jeg så jo heller ikke grensene til feltet i mørket, og siden det var litt kuppert terreng er det ikke så lett å bedømme om hun var langt utenfor feltet eller ikke. Fordelen med å søke i mørket var at jeg ikke kunne se om hun hadde plukket en gjenstand før hun kom inn til meg, og dermed så sa jeg heller ingen ting før hun satt helt inne på plass med gjenstanden.

Belønningen var godbiter i hauer og lass, siden jeg ikke var i stand til å ha dralek med henne. Etter siste gjenstand fikk hun ballene sine, - men jeg tror likevel hun var litt ”snøden” så jeg må nok kunne leke skikkelig med henne neste gang.

Til slutt: Hvordan får jeg hunden til å bare søke innenfor feltet? Jeg vet ikke lengre hva jeg skal finne på, for at Tara ikke skal gå for langt – hvis altså dette problemet fortsetter (noe jeg er litt redd for….).