torsdag 15. januar 2009

Mørkerunderingsprøven

Det var rart å rundere i mørket, når det var prøve. Hadde gått med sommerfugler i magen hele dagen – og hadde ikke så store forventninger til at det skulle gå bra. Er så usikker på meg selv – i runderingssammenheng!

Det startet likevel ganske bra. Vi var 3 ekvipasje ut. Jeg husket å ikke gå frem før vi hadde søkt av starten på begge sider. Tara var lydhør og jobbet fint, men etter hvert ble hun mer og mer selvstendig. Siden det var god vind ble det lange påvisninger på oss i dag. Den første var ikke så verst, men den andre var – sikkert 150 meter, hvis ikke mer! Tara tok hele høyre side på en gang da jeg sendte henne på 3 slaget ut her. Dermed var begge figurantene funnet. Vi fortsatte å rundere videre, jeg gikk helt tilbake til der jeg hadde tenkt å sende Tara på neste slag, fordi jeg var usikker på om alt terrenget var dekket (i midten) – siden Tara gikk langt ut og vinden var ganske sterk. Da jeg sendte Tara her, ville hun gå mot venstre igjen – det var ikke min plan, derfor sa jeg ”høyre” til henne og fikk henne i alle fall litt mot høyre (selv om jeg hadde ønsket at hun gikk enda lengre til høyre ;-) Det førte i alle fall til at vi imponerte dem på midtlinja litt ;-)

Ellers ble jeg veldig usikker etter funnet av 2 figurant for da gikk dommer og figuranter og skravlet – ganske høylytt på midtlinja. Blant annet hørte jeg at Paul spurde om meldingen (men jeg hørte ikke svaret....) Uansett den delen jeg så av meldingen, var veldig bra ;-) Dessuten ingen bittsnapp og ingen feilmelding ;-)
Ja, ja da har jeg vel strøket da – var tankene mine…. Jeg ga derfor litt blaffen og bare sendte Tara – for så lenge ingen sa noe, måtte jeg jo bare fortsette. Den ene gangen stoppet jeg Tara med et ”nei” – noe jeg i ettertid angrer på – men da var jeg så irritert på at hun ikke kommer på innkalling at det bare glapp ut av meg :-( Da hun så endelig kom belønnte jeg henne med skinnpølsa, men det var da jeg merket at jeg ikke skulle ha sagt det dumme ”neiet” - for hun ville nesten ikke leke med meg….

Så etter enda noen slag ble vi stoppet. Da var tiden ute – og 300 meteren nådd. Paul lurte på hva jeg selv syntes, og jeg sa at jeg ikke var fornøyd med innkalligen. Nei, men det trener du jo på – sa han. Det eneste han hadde å si var at han syntes jeg sendte Tara på nytt der hun hadde vært – og det gjorde jeg jo også, fordi jeg var usikker på om hun hadde dekket alt terrenget godt nok.
Da jeg så på at Paul runderte etterpå, så så jeg jo ”fasiten” – den er lagret til neste gang ;-)

Ellers så tror jeg Paul var fornøyd med at jeg klarte å få Tara ut på samme side der hun egentlig hadde vært. Hun gikk langt og søkte bra også – selv om vinden sto rett imot.

I dag var det altså førers feil at vi klarte det akkuratt på tiden. Tara hadde god fart, løp langt og dekket terrenget godt nok. Men mammaen har mye igjen å lære….!

5 kommentarer:

Kristin M sa...

Gratla med mørkerunderingen i kveld. Dokke e flinke.
Kristin

Anonym sa...

Gratulerer så masse.... Godt jobba :-)

Anonym sa...

Gratulerer så masse, Ghita!! :-)

Tone sa...

Gratulere så mye Ghita, og Tara :-)

Ghita sa...

Takk skal dere ha alle sammen :-D