torsdag 29. januar 2009

Vanskelig spor??......?

Siden det var FORF – møte i går, ble det ingen NRH-trening på oss, det prøvde vi å ta igjen i dag. For ikke å lage trøbbel (for Eivind), valgte jeg derfor å trene på dagen i dag. Kristin M var så grei å legge ut et spor for oss. Sporet ble bortimot 3 timer gammelt før vi kom oss i gang. Det var ca. 1,5 km langt og Kristin hadde lagt ut 11 gjestander (dette fikk jeg først vite etterpå).

Tara hadde vært ellevill og masete siden vi stod opp i dag, noe som også smittet på de andre to… - hun var tydelig helt klar for å trene…..

Tara slo fint på sporet og fant en gjenstand med en gang, deretter bare durte hun av gårde. Dessverre hadde Kristin glemt gps`en, men jeg satte likevel på min – for å kunne se hvordan vi hadde gått i ettertid. Ikke mye å skryte av :-( Tara sleit skikkelig mange steder i sporet. Vi gikk frem og tilbake. To ganger måtte jeg ringe til Kristin for å høre om vi var helt på villspor. Den første gangen hadde vi gått 1,4 km og bare funnet 2 gjenstander – syntes det var litt rart, siden Kristin sa hun hadde lagt ut mange gjenstander..….

Kristin sa retningen vi skulle gå i, og jeg gikk helt tilbake til grusveien, der vi tok sporoppsøk på nytt. Nå klarte Tara å finne riktig spor og ble belønnet med en gjenstand. Etter dette gikk det greit en lang periode, men så var vi av igjen, og jeg var temmelig sikker på at vi akkuratt hadde vært på spor – fordi Tara hadde funnet en gjenstand. Jeg fikk på nytt retningen av Kristin - og Tara klart til slutt å finne igjen sporet. Det siste stykket gikk veldig bra, men Tara hadde et par avstikkere der også.

Jeg er temmelig sikker på at det har vært flere krysninger i sporet. Dette fordi at jeg er sikker på at Tara var på spor – men usikker på om det var Kristin sitt spor hele tiden. Kristin kunne også bekrefte at hun i alle fall hadde sett to damer – med hund og en mann som sansynligvis hadde krysset sporet vårt.

Etter hvert klarte jeg å tyde når det var Kristin sitt spor vi gikk og når det var andre sine spor - men det var veldig vanskelig….. De to siste gangene, gjorde jeg heller ingenting med det, jeg var klar over at Tara var av, men lot henne likevel styre ”showet” – i stedet for å dra henne av. Det tok heller ikke så lang tid før hun var inne på sporet igjen. Her klarte jeg tydelig å lese henne.

Sporet starter til venstre i bildet.

Terrenget vi gikk i var veldig variert. Grus, dødt gress, lyng, myr, einerbusker, stier, traktorvei, fjell og stein, samt steingjærer – med og uten piggtråd….. I tillegg var det økende og skiftende vind. Tara og jeg brukte ett sted mellom 1 1/2 og 1 3/4 time på sporet, og sporloggen viste at vi hadde gått 3 km da vi var ferdige. Som sagt ikke mye å skryte av, men Tara fant 7 gjenstander, ett gobitdepot (som vistnok ikke Kristin hadde lagt der (?) og figurant til slutt. I dag vannet Tara også seg selv (noe hun sjeldent har tid til…), og markerte to steder i sporet (?!) Svaret på det siste fikk jeg etterpå. Kristin hadde hatt med seg Kasanga, som har løpetid da hun la sporet. Det var nok garantert en forstyrrelse for Tara, men helt ok å få trent på det også ;-)

Det virker på meg som om Tara av og til ikke har tid til å gå spor…., hun bare durer av gårde der hun tror sporet er – og kan godt finne på å gå litt overvær samtidig. Dermed hender det også at hun får overvær av sporet. Andre steder jobber hun knallbra, så hun er veldig variabel. Regner vel egentlig med at dette har med erfaringer å gjøre, så vi får bare fortsette å trene masse spor….. De gangene hun konsentrerer seg skikkelig går hun som regel også knallbra spor.

Tusen takk Kristin M for at du gadd å gå ut sporet og å ligge figurant så lenge! Tara var super overlykkelig da hun fant deg (selv om hun fikk deg på overvær de siste 10 metrene ;-) Knallbra belønning for Tara :-D og en lærerik økt, for oss begge ;-)

Etterpå gikk jeg en liten tur med de to andre som hadde sittet i bilen. Ting hadde tatt en del lengre tid en jeg regnet med, derfor fikk jeg ikke gjort alt jeg hadde planlagt…. Tara fikk ikke være med på tur, og hun satt og hylte av frustrasjon. Tenkte hun skulle ha litt guts igjen til de skulle opp på agilitybanen nå i kveld ;-)

Ellers var det rart å bare gå med de to andre. Det tror jeg hundene også syntes. Kahrma søkte mye tilbake til meg, samt at hun stadig gikk i gjeterstiling mot Dewey. Har sjeldent sett belgere gå sånn i gjeterstilling (à la BC`en). Et par ganger stakk jeg også av fra hundene og de måtte finne meg – det er noe de synes er gøy ;-) Etter ¾ time satte vi nesen hjemover, og vi klarte faktisk å komme unna den verste rushen også :-)

Ingen kommentarer: