torsdag 12. februar 2009

Sporoppsøk fra gjenstand….

Jeg synes det er vanskelig ”å finne på ting” å trene, på onsdagskveldene - nå når det er mørkt. Dette fordi de fleste tingene jeg vil – og trenger å trene på, gjør at jeg trenger dagslys - så jeg ser hva hunden (og jeg selv) gjør. Jeg synes rett og slett att innlæring i møket er vanskelig.

Fullt mulig at det er en liten ”blokkering” i hjernene min, - men det er nå sånn jeg føler det.


Til slutt valgte jeg, etter å ha gått igjennom diverse tenkerunder - å trene på sporoppsøk fra gjenstand – med to sporleggere.


Begrunnelsen for dette er:

Vi kommer som regel ikke til utråkket terreng.

Jeg ønsker at Tara skal velge rett spor fra gjenstand – noe jeg av og til er usikker på om hun gjør.

Jeg får samtidig trent på oppsøk – det å velge riktig vei.

Tara får rask belønning for å velge riktig spor og riktig vei.

Håper jeg tenker rett, og at dette ikke er unyttig og bortkastet tid ;-)


Uansett, slik gjorde vi:

Kristin M og Ronny la ut to sporoppsøk for meg – der Kristin var sporleggeren med gjenstand, mens Ronny var sporlegger som bare tråkket rundt.

Helt til slutt la Bjørn ut en gjenstand midt på gressplenen på Dale, mens Ola tråkket rundt.


Vi kom noe seint i gang – stod og skravlet litt før sporene ble lagt (dumme oss…!) Sporene ble derfor ikke så veldig gamle – det var kaldt å stå stille -5 grader denne flotte kvelden. Så ca. 5 kvarter ble det – burde ha ligget lengre, men kanskje jeg kan prøve å få det til en annen dag….?

Sporoppsøk 1

Kristin /Ronny hadde hengt opp sløyfer der vi skulle gå ut og finne startgjenstanden, - men det var sannelig ikke lett å finne disse sløyfene i mørket! Tara og jeg brukte en evighet på å finne den første sløyfa, til slutt tenkte jeg at da får jeg se om hun klarer å ta sporoppsøk i stedet, og jammen slo hun – akkuratt i det jeg så sløyfa, så det var kjekt ;-) ”Må bare stole på hunden….!” Jada, jada, jada!!


Tara kom frem til gjenstanden og prøvde (som valig ;-) å melde. Jeg belønnte henne derfor og så bare durte hun videre på spor. Nå var jeg spent! Hun sjekket ikke ut Ronny sitt spor i det hele tatt, valgte bare å gå Kristin sitt spor. Det var gøy! Men da vi kom til en vinkel der Kristin hadde gått inn mot veien (jeg kunne se sporene i snøen), så durte Tara rett over. Jeg gikk derfor tilbake og startet på nytt. Nå var hun mer konsentrert og jobbet seg fint fremover i sporet til hun fant sluttgjenstanden, en liten vott som hun apporterte. Jeg er veldig fornøyd ;-)

Sporoppsøk 2

Nå hadde sporleggerne gått ut på en mark, der gjenstanden lå. Vi fikk litt trøbbel, for jeg så etter sløyfer – og fant en blå sløyfe som så helt ny ut – men Tara slo ikke på spor her, hun bare dro meg av gårde i motsatt retning. Til slutt prøvde hun å følge et spor i ”feil retning”, men stoppet og så spørrende på meg. Jeg skjønte ingenting. Hun var så påstålig på at hun ville i motsatt retning av der sløyfa var at ordene ”stol på hunden” datt inn i hodet mitt, og jeg lot henne gå – joda ganske riktig, der lå startgjenstanden midt i snøen. Tara prøvde igjen å melde, og satte så nesen videre i sporet etter at hun hadde fått belønning. Hun gikk denne gangen rett på slutten og hun gikk snorrett spor. Kjempegøy å se sporene i snøen! Etter sluttgjenstanden, var det tydelig at nå ville Tara ha en figurant, for hun jobbet på overvær en liten stund, før hun satte nesa i sporet til Kristin igjen – på vei tilbake til bilene ;-)

Jeg fikk i ettertid vite at det var en gul sløyfe de hadde hengt opp, så det var ikke så rart at Tara ikke fant noe spor ved den blå sløyfa…..

Sporoppsøk 3

Tara gikk også denne gangen rett på gjenstanden, men nå var hun ikke like ivrig på å melde…. Hun fikk likevel belønning og satte av gårde videre på spor. Sporet gikk bra nesten til slutten, men her gikk hun litt paralellspor og durte rett over slutten. Jeg så slutten og dro henne derfor tilbake, for at hun jobbet på noe er jeg sikker på. Hun så også ut som om hun lurte på hvordan hun skulle komme over gjærde (som Bjørn hadde hoppet over etter å ha lagt ned slutten ;-) Til slutt satte hun endelig nesa ned i sporet og da fant hun gjenstanden med en gang, plukket den opp og kom inn til meg med den. Belønning.

Jeg er overrasket over at Tara ikke nøler et sekund engang med å velge riktig spor. Hun overser totalt de andre sporene. Rart! Men da vet jeg det ;-)

Jeg ser også hva som er hovedproblemet når Tara går spor. Hun er så ivrig at hun rett og slett bare durer i vei, uten å konsentrere seg skikkelig. Kanskje jeg må trene spor med en del vinkler for å få bukt med dette…? – Mulig det er en bit vi har ”hoppet over” under innlæringen….

Dette ble en fin og lærerik økt for meg – hva Tara lærte er jeg usikker på…, men at hun hadde det kjekt vet jeg :-D For etterpå ”overfalt” Tara Bjørn, - og stjal godbitene hans - à la Isi! (med pose og det hele…)

Kristin M var litt forundret over opplegget mitt denne kvelden – sånn hadde aldri hun trent spor… ;-) Men det er mange veier til målet – er det ikke??

5 kommentarer:

Tone sa...

Spennende med ID spor. Vi (dvs Sylvelin og jeg) trente slik du beskriver en periode etter at vi hadde vært på ID sporkurs for noen år siden.
Vi brukte imidlertid to "lurefiguranter" og et "ekte" spor. Da er % vis, hvis de går rett, større, enn hvis de har kun to sport å velge i (da er sjansen for å velge rett/feil 50%). Det ekte sporet varierte vi mellom å gå rett frem/til venstre/til høyre, fra gjenstanden.
Grunnen til at vi stoppet å trene på denne måten, var tiden det tar å bli god nok... Det lille vi "dullet med" er jo bare starten på en laaang prosess på å bli en god ID hund. Og det krever mer ressurser enn vanlig spor.
Men det var kjekt å ha prøvd og det går jo fint an å trene på dette viset. Variasjon er alltid lurt, uansett :-)

Tyewed sa...

Tenkte ikke på at det var ID spor..... ;-)

Vi gjorde nesten dette på B-ukas arbeid, og der var det opp til 5 stykker som hadde tråkket rundt, men jeg viste ikke at det at flere tråkket økte sjangsen for å ta rett spor.

Ja, vinklene/retningene fra gjenstandene gikk i "alle retninger" - både på kurset - og i går. Nå så jeg (nesten) sporene i snøen - så for meg var det litt juks i går - men det har jo ingenting å si for Tara. Hun ser ikke etter fortsporene - det er tydelig.

Ja, kjekt - og lærerikt var det - for meg.

Tone sa...

Nei, jeg forklarte meg nok dårlig... Flere spor øker ikke sjansen for å ta rett spor ;-)

Men hvis hunden tar rett spor, har den eliminert vekk ca 66% av sporene. Altså mer enn de 50% som da du prøvde med kun to spor. Skjønner?

En annen ting da kan være obs på, er at i snø er det kun fert fra sporlegger hunden kjenner, ergo lettere å velge rett spor, enn om det i tillegg var fert av knust vegetasjon i tillegg til menneskefert, i begge spora. Da er det enklere å velge feil spor.
Vi tråkket ikke så mye rundt, men hadde 3 spor som gikk rett ut fra gjenstanden, i hver sin retning. Tror kanskje det er enklere å "velge vekk" et stort "felt" av fert og følge det sporet som går ut/vekk slik spor vanligvis gjør.

Men det er fint å trene variert så bare stå på videre med dette du :-)
Det er noen i retrieverklubben som jevnlig trener på ID spor og det ser ut til at hundene tar dette veldig fint.

Kristin M sa...

Jo, vi har trent på slike spor vi også, er visst litt glemsk. Var med Sylvelin å trente på Id spor. Kjekt. Det må vi prøve igjen.
Kristin

Krissi sa...

Dette hørtes veldig spennende ut! Dette kunne jeg også tenkt meg å trene på. Takk for tipset, Ghita! :-)