Gå til hovedinnhold

Refleks - vinkelspor

Onsdag var det trening på Dale for vår nye gruppe. Jeg kom til Dale fem på seks, og da var Ritva, Ola og Kai-Erik, i full gang med å legge ut felt og spor. Derfor gikk jeg ut mit eget spor denne kvelden. Hadde tenkt å ha vinkler som moment. Det ble ikke noe langt spor, men jeg fikk 5 vinkler – i skiftende terreng.

Jeg hang opp en refleks i hver vinkel, nesten alle vinklene var på 270 grader….. ;-) bortsett fra en som var på ca. 330 grader og en som var på 135 grader. Dette var med viten og vilje, og jammen gikk det også veldig bra! Ca 30 – 40 meter etter hver vinkelen la jeg en gjenstand, og den ble belønnet med skikkelig drakamp i dag :-D

Mens vi ventet på at spor/felt skulle få litt liggetid, hjalp vi Ritva og Steffen med rundering – henholdsvis melding og passering.

Deretter var det tid for spor…..

Det var kult å gå spor i mørket med refleks. Jeg så på lang avstand hvor vinkelen skulle komme og kunne derfor konsentrere meg om Tara. Kan også med sikkerhet si at uten refleksene så hadde jeg trodd hun gikk feil – jeg kjente meg ikke igjen i mørket!

Da vi kom til sporstarten, slo Tara fint på sporet - som nå var blitt 2 timer gammelt. Hun gikk hele sporet som en liten dronning, med minen ”dette kan jeg”. Til og med der jeg hadde gått på reint fjell gikk Tara helt uten problemer. På 330 graders vinkelen måtte hun jobbe litt, men også her gikk det veldig bra. En fin treningsøkt der kvalitet kom foran kvantitet ;-)

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer