Gå til hovedinnhold

Sporet etter Kai-Erik

Jeg var tidlig avgårde for å ”ta meg litt ut” selv, denne onsdagsmorgenen. Det ble en 2 timers tur med hundene i jevnt tempo. Da jeg kom hjem, var jeg så svett at jeg kunne vri t-skjorta ;-) En herlig tur – i tåka…..

Kahrma og Dewey får lite trening denne uka, da Maia og Eivind er opptatte med å legge kunstgress på banen på Åsen. Men Tara er heldig….

Lag 1 (Kai-Erik, Kristin, Ritva og Ola) hadde alle kommet tidlig på trening. Jeg var faktisk siste mann og jeg ankom kl. 17.40 – så direkte sein var jeg ikke….!

Hadde ikke bestemt meg for hva jeg ville trene på, men valgte til slutt spor, siden vi skal trene overværssøk i dag. Det ville jo uansett ikke bli noe særlig liggetid på sporene, derfor satser jeg heller på momenttrening. I dag var det skifte mellom skogsterreng og asfalt som var momentet.

Kai-Erik gikk ut et spor på ca. 270 meter til Tara. Han gikk i skogen parallelt med veien, noen ganger langs veien og noen ganger krysset han den. Sporet ble ca 1 time før vi gikk det.
Jeg lot Tara bestemme det meste. Hun tok sporoppsøket før jeg fikk sett hvor startsløyfa var – helt fra veien ;-) Bare de to gangene jeg så at hun var av (jeg klarte å lese henne ganske bra – til tross for mørket!) ”måtte” jeg rope henne til meg, og da lot jeg henne søke sporet på nytt. Tara sleit litt et par steder, sannsynligvis fordi hun ikke ville gå spor på asfalten. Men da hun fant ut at det måtte hun, så gikk hun tydelig spor også her ;-) Kai-Erik hadde ikke gått rett over veien, så jeg måtte jo bare stole på at Tara kunne finne ut hvor han hadde gått – jeg kunne det i alle fall ikke…. Ikke hadde jeg lykt med heller – og det ble fortere mørkt enn jeg hadde trodd…. , så her gjaldt det bare å henge på :-) Jeg vet jo ikke om Tara fulgte sporet hans hele tiden, men hun jobbet i alle fall bra.
Helt på slutten hadde Kai-Erik gått rett over veien direkte, og her måtte Tara virkelig jobbe, for nå virket det som om hun forventet at sporet ikke gikk rett over.
Hun fant alle 3 gjenstandene og slutten. Særlig den siste kryssningen av veien var kul å se på, for etter at Tara hadde slitt litt, så jeg slutten, og kunne derfor se at Tara til slutt gikk riktig spor over veien og direkte på belønninen. Kult! Dette må jeg være fornøyd med!
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer