Sporet etter Kai-Erik

Jeg var tidlig avgårde for å ”ta meg litt ut” selv, denne onsdagsmorgenen. Det ble en 2 timers tur med hundene i jevnt tempo. Da jeg kom hjem, var jeg så svett at jeg kunne vri t-skjorta ;-) En herlig tur – i tåka…..

Kahrma og Dewey får lite trening denne uka, da Maia og Eivind er opptatte med å legge kunstgress på banen på Åsen. Men Tara er heldig….

Lag 1 (Kai-Erik, Kristin, Ritva og Ola) hadde alle kommet tidlig på trening. Jeg var faktisk siste mann og jeg ankom kl. 17.40 – så direkte sein var jeg ikke….!

Hadde ikke bestemt meg for hva jeg ville trene på, men valgte til slutt spor, siden vi skal trene overværssøk i dag. Det ville jo uansett ikke bli noe særlig liggetid på sporene, derfor satser jeg heller på momenttrening. I dag var det skifte mellom skogsterreng og asfalt som var momentet.

Kai-Erik gikk ut et spor på ca. 270 meter til Tara. Han gikk i skogen parallelt med veien, noen ganger langs veien og noen ganger krysset han den. Sporet ble ca 1 time før vi gikk det.
Jeg lot Tara bestemme det meste. Hun tok sporoppsøket før jeg fikk sett hvor startsløyfa var – helt fra veien ;-) Bare de to gangene jeg så at hun var av (jeg klarte å lese henne ganske bra – til tross for mørket!) ”måtte” jeg rope henne til meg, og da lot jeg henne søke sporet på nytt. Tara sleit litt et par steder, sannsynligvis fordi hun ikke ville gå spor på asfalten. Men da hun fant ut at det måtte hun, så gikk hun tydelig spor også her ;-) Kai-Erik hadde ikke gått rett over veien, så jeg måtte jo bare stole på at Tara kunne finne ut hvor han hadde gått – jeg kunne det i alle fall ikke…. Ikke hadde jeg lykt med heller – og det ble fortere mørkt enn jeg hadde trodd…. , så her gjaldt det bare å henge på :-) Jeg vet jo ikke om Tara fulgte sporet hans hele tiden, men hun jobbet i alle fall bra.
Helt på slutten hadde Kai-Erik gått rett over veien direkte, og her måtte Tara virkelig jobbe, for nå virket det som om hun forventet at sporet ikke gikk rett over.
Hun fant alle 3 gjenstandene og slutten. Særlig den siste kryssningen av veien var kul å se på, for etter at Tara hadde slitt litt, så jeg slutten, og kunne derfor se at Tara til slutt gikk riktig spor over veien og direkte på belønninen. Kult! Dette må jeg være fornøyd med!