Gå til hovedinnhold

Torsdag formiddag.

Etter å ha vært hos fysioterapeuten (er endelig kommet i gang med å trene opp skulderen igjen, ja det tok 10 måneder!) dro jeg til Åsen. Tror det er første gang på snart ett år at jeg er der og trener. Skulle møte Kristin M og Nina H. kl. 11.00 men gadd ikke dra hjem i mellomtiden. Derfor fikk alle hundene en god treningsøkt, før de to andre kom.

Startet med å la alle 3 få springe fra seg. Kastet litt ball for at de skulle få ut litt ”gass”. Så trente vi fellesdekk. Det var tydelig vanskelig for Kahrma. Men da jeg la ut baller gikk det faktisk bedre. Da ble også hun liggende og vente på ”versågod”.

Startet deretter med Dewey. Han skulle trene på feltoppganger, da jeg har forstått på Eivind at de sliter litt med dette. Jeg startet med å shape han til å berøre feltoppgangen på mønet, så lot jeg han få litt fart, klikket og belønnte for å berøre feltet. Deretter gikk jeg videre med å klikke på oppgangen, mens belønningen lå på den andre siden (nedgangen). Når dette gikk bra, satte vi på et hinder til (baklengskjeding) og gjentok samme prossedyre. Slik fortsatte vi til vi hadde god fart – siden det jo er når farten kommer at problemet i hovedgrad oppstår. Vi ga oss da jeg var fornøyd. Dewey fikk da en liten pause, før vi fortsatte samme prossedyre på bommen. Mens vi holdt på med dette kom Johnny og et par andre entrepenører som skal ordne banen på Åsen (vi skal få kunstgress!) Jeg la Dewey i dekk, da de kom helt nær oss, sånn at de skulle få jobbe i fred, men dumme Johnny snakket til han og da klarte ikke Dewey å bli liggende. Johnny er jo en av ynglingskompisene til Dewey, så Dewey gikk helt amokk ;-) Hoppet, spratt og hilste – på Aussivis –og selvfølgelig også med masse lyd ;-)

Det er vel nå bare Johnny og Kristin M. som er av de utvalgte - og som får denne oppmerksomheten fra Dewey – utenom familien. Før var det også flere i NRH, men siden Dewey ikke treffer dem så ofte lengre, er det ikke så mange andre han inkluderer i ”de kule”.

Så tok jeg ut Kahrma. Henne trente jeg slalom med. Jeg jobbet med slalom på begge sider. Ville at hun skulle gå hele slalomen selvstendig – mens jeg stod igjen. Hun skulle også gå mot meg – hele slalomen. Det gikk veldig bra! Maia har tydelig jobbet med dette i det siste :-D

Tara trente jeg også felt med – på samme måte som Dewey. Jobbet også litt med vippa på henne, da det jo er der hun ”jukser” mest i løp. Det gikk bra. Tara fikk bare denne økta, siden hun også skulle på trening om kvelden.

Dewey og Kahrma fikk en liten økt til hver, da Nina og Kristin kom. Denne gangen var det Target jeg trente dem på – de skal jo på freestylekurs neste helg ;-) Dewey er ganske lett å shape, han gikk fra tøtsj på targeten med snuta til tøtsj med labbene, først høyre så venstre – deretter overførte jeg det til tøtsj av føttene mine – en om gangen. Det gikk veldig fort. Og jeg er godt fornøyd med økta. Etterpå trente jeg litt på kjegle, men nå ville han bare tøtsje den også med labbene…. ;-) Ellers tulla vi litt med rygging, slalom mellom beina osv.

Kahrma gjennomgikk samme prosedyre, men her kom vi ikke like langt. Hun er ikke så vant til å shape som Dewey er. Men kjekt var det uansett.

Deretter hjalp jeg Nina litt med vippa, før jeg sa takk for meg og dro hjem, da hadde vi vært på banen nesten 4 timer!

På kvelden dro Eivind og Maia tidlig avgårde for å snike seg til litt ekstra trenig. Etter nybegynnertreningen skulle nemlig banen ryddes og klargjøres for kunstgresset!

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer