Felt og sporoppsøk

Siden jeg ikke får tid til å trene som planlagt denne påsken, er Kristin M grei og hjelper meg. I går la hun ut to felt og to sporoppsøk for Tara – mens jeg holdt på med konfirmasjonsforberedelser . Etterpå var jeg i butikken og skrudde hyller ;-) Dette tok lengre tid enn planlagt, så derfor ble feltene 3 timer gamle før vi fikk tatt dem. Terrenget var tørt, dødt gress og myr i det ene feltet, og lyng i det andre. Sporoppsøkene ble vel nærmere 4 timer gamle.… Et i tørt gress og ett i lyng/på fjell.

Felt 1

Tara var falt tilbake til sitt gamle mønster – med å søke masse rundt feltet og med å gå spor. Hun virket sliten og umotivert. Jeg er ikke fornøyd med dette feltet. Tara fant ganske visst 3 gjenstander, men jeg synes jeg måtte mase for mye på henne - det er ikke bra…. Til slutt kjørte vi en påvirkning på henne, før hun skulle få gå neste felt.

Felt 2

Her søkte Tara mye bedre og hun fant alle 4 gjenstandene. Den ene mistet hun igjen, men det var min skyld som trigget henne på fart inn mot meg. Hun sleit med å finne den igjen, og til slutt kastet Kristin ut en annen gjenstand til henne, da hadde hun jobbet såååå bra. Selv om jeg heller ikke her er 100% fornøyd, så gikk dette feltet mye bedre enn det første.

Sporoppsøk 1

Tara slo på sporet på overvær (virket det som…..), men så fulgte hun ikke opp, og jeg dro henne derfor med meg videre. Etter å ha kommet til endes, fikk vi beskjed om å snu. Nå slo Tara på bakspor :-0 det pleier hun ikke å gjøre. Gikk ned og startet på nytt 2 ganger, andre gangen slo Tara på riktig spor.

Ikke helt fornøyd her heller.

Sporoppsøk 2

Tara slo på riktig spor med en gang, men så fulgte hun en sti, og da sa Kristin at hun ikke hadde gått på noen sti. Jeg dro Tara tilbake, og igjen slo hun på et spor. Kristin mente det var feil – hun hadde gått lengre nede. Jeg dro igjen Tara vekk, og så søkte vi oss noe frustrert nedover. Tara ville egentlig ikke søke nedover. Men til slutt lot hun som hun gikk spor, for å kunne dra meg oppover mot sporet igjen (dette er noe hun ofte har gjort, hvis jeg har dratt henne av sporet). Det endte med at vi gikk ut en ny plass, der Kristin sa vi kunne få spor. Nå slo Tara greit på sporet og fulgte det også greit. (Det viste seg å være der hun ville gå i starten – grrr…..!) Jeg må lære meg å stole mer på hunden enn på sporleggeren, men det er jammen ikke lett!

Ellers fikk jeg noen greie tilbakemeldinger. Jeg må ikke gå så fort (følge så fort på), men gi Tara litt mer tid til å undersøke - før jeg følger på. Dette stemmer nok.

Etterpå la jeg ut en gjenstand og meg selv i en teig til Athena, så fikk de seg også en liten treningsøkt.

Da jeg kom hjem fortalte jeg Eivind at det var så rart at Tara virket så sliten under treningen i dag. Da fortalte Eivind, at han hadde ”kjørt hundene skikkelig” denne formiddagen. Først ballkasting og svømming, så knallkjør på agilitybanen. Han hadde trent/lekt med dem i 3 timer! så stakkars Tara, det var ikke rart at hun var sliten!

Dewey fikk være med Eivind hele dagen i butikken i går, og det satte han visst stor pris på. I dag ville han så vidt ut å lufte seg før han la seg forran soveromsdøra for å vent på at Eivind skulle stå opp. Sånn har han aldri vært før! Jeg fortalte det til Eivind, og han lovte at Dewey skulle få være med i dag også ;-) De knytter tydligvis stadig sterkere bånd ;-)

Stakkars Kahrma måtte sitte i bilen, hele dagen. Det er så viktig at hun ikke knytter seg mer til oss, enn hun allerede gjør. I dag skal hun få være hjemme ”helt alene” - med Maia.