Godkjennings - samling på Tjørn

Treningen var bare for noen få utvalgte denne gangen (de som skal opp til A- eller 1 re ) - og jeg var en av dem :-D De andre var Frode D, Krissi, Kai-Erik og John. Instruktører var Tone og Paul.

Jeg skulle egentlig ha vært på masse annet denne helgen, blant annet rallylydighet i Drammen og Jubileumsfest på Siggerud (der skulle gjengen fra ungdomsskolen treffes igjen), men jeg valgte det som er viktigst for meg: NRH.

Annkomst fredag. Jeg ankom noe seint (til meg å være), men har - som jeg sikkert har sagt før, litt travelt hjemme for tiden. Derfor laget jeg ferdig det jeg kunne av maten før jeg dro, slik at jeg ikke behøvde å komme så veldig tidlig denne gangen. Var fremme i halv sju tiden, sånn ca…. Det ble en koselig kveld med sosialt sammvær - før neste dags slit….. ;-)

Lørdag

1 økt

Våknet som vanlig tidlig (05.00) – men siden det ikke var så mye å gjøre oppe så tidlig - lå jeg å dro meg så lenge jeg orket. I halv åtte tiden hadde jeg imiddlertid fått nok…., da stod jeg opp til en strålenede flott dag. Litt vind var det, men solen skindte og varmet fra nesten skyfri himmel. Dette tegnet bra!

Etter forkost, informasjon og planlegging, fikk vi en case, der John ble utpekt som leder (første HF på stedet). Han videreformidlet informason til oss og vi skulle sette i gang med ”leteaksjon”, før vi kom i gang med søk fikk vi noen kontrabeskjeder - men til slutt var vi i gang. John ble den naturlige lederen for vår gjeng (lag1) – bestående av Kai-Erik, John og meg.

Alle bildene har jeg "lånt" av Tone. Øverst holder John på å informere oss andre om casen. Under er det lag 1 som er i gang med å finne startpunktet sitt.

Vi var litt usikre på hvordan vi skulle løse denne oppgaven. Vi visste jo ikke nøyaktig hvor gjenstanden var observert, vi hadde ganske visst en kartreferanse å gå etter, men vi fant ingenting på den oppgitte plassen, og det er litt surt å tråkke rundt og ødelegge eventuelle spor. Etter en liten rådslaging, og søk langs vannet, valgte vi å slippe Tara løs. Hun satte av gårde oppover lia, og kom med melding på andre slag. Dermed var gjenstanden lokaliset (en liten sekk) og Tara og jeg startet søket rundt den. Vi fikk en markering oppover i terrenget. Så kom de to andre ekvipasjene inn og tok oppsøk i større sirkler rundt. Igjen utslag i samme retning. Yes da var vi temmelige sikre på at vi var på rett vei. Den sikkerheten varte bare en liten stund. Nå var det 19 timers gamle spor vi gikk, og derfor hadde ikke jeg store forventninger. Jeg var egentlig knallfornøyd med at Tara hadde funnet gjenstanden og markert i riktig retning. Vi søkte og søkte. Er usikker på hvor lenge (så ikke på klokka i det hele tatt den dagen!) – men ca. 2 timer tror jeg nok det ble. Da var både vi og hundene ganske frustrerte. Alle hundene virket som om de hadde meldt seg ut. Vi kontaktet Ko, og fikk beskjed om nye observasjoner. Så da gikk vi dit og jobbet videre med runderingsslag for å finne den observerte gjenstanden. Men vi slapp både Tara og Odin, ikke så lurt siden begge hundene meldte på hverandres førere….. Til slutt dro jeg Tara vekk, og lot John og Odin ordne opp. Det resulterte også i funn av en ”urne” ;-) Men Kai-Erik stod lengre nede i veien, og ba meg sende Tara ut søk for det var ”noe” her. Jeg slapp henne, og Tara løp ned til Tjørnhytta og meldte på Paul og Tone. Flink jente ;-)

Sporloggen her er John sin (jeg hadde glemt å skru på min sporlogg - flaut!) Det er neimen ikke mye spor vi har gått ;-0 Så det 1,1 km lange sporet Tone hadde lagt ut ble til 4,1 km for vår del...., men jeg synes både vi og hundene hadde likevel jobbet bra. Det er faktisk ikke så lett å sammarbeide når man blir litt frustrerte - og bare det er lærerikt!

Jeg hadde forresten også Tara i fritt søk (i sammråd med Kai-Erik) ved en av hyttene som vi søkte rundt, fordi det virket som hun ”slo” på noe og da løp hun opp og meldte på John og Kai-Erik. Jeg fikk i alle fall bekreftelse på at Tara melder på mennesker med hund også ;-)

Jeg ser også at jeg fortsatt ikke er flink nok til å lese Tara. For når jeg tenker tilbake på oppsøket ved gjenstanden, så la jeg faktisk merke til at både Tara og Odin slo på ”noe” til høyre i terrenge, men dette ble ikke fulgt opp. Jeg registrerte det nok bare i bakhodet, uten å ta med betydningen av det. Helteit! MEN jeg lærte av det til seinere økter den helgen!

2 Økt

Etter lunsj var det ”på`an igjen”. Nå sa instruktørene at de håpet vi var skikkelig ”møre” – for nå var det tid for langspor…. Vi fikk igjen en case der vi skulle finne spor fra 2 biler (ikke overraskende Paul og Tone sine ;-) Vi gikk ned veien, og ble stående en stund - et stykke fra bilene. Så ble en etter en ekvipasje sendt inn for å skjekke om de fikk sporutgang. Nada. Mens vi sto der og ventet, gikk jeg og Tara over på motsatt side av veien og der slo Tara på ”noe”. Først bare registrerte jeg det, men da hun ikke ga seg, og ingen fikk sporutgang fra bilene fant jeg ut at jeg måtte gi beskjed om det til de andre. Jeg var fryktelig usikker da jeg sa ifra, men fikk bare spørsmål om hva jeg ville gjøre med det. Jeg ble litt perpleks med en gang, men så sa jeg at jeg ville la Tara sjekke litt mer, før jeg ville at andre også skulle sjekke det ut. Det ble gjort. At Tara ”dro på noe” er sikkert, og så sendte jeg Krissi og Snuppa ut for å dobbeltsjekke. Snuppa fikk også utslag, og dermed valgte jeg å la Frode og Bandit ta enda en bekreftelse på spor. Joda etter en stund med jobbing, fikk de beskjed om å følge det sporet, mens resten av oss jobbet videre med å finne ett spor til. Nå kunne det selvfølgelig ha vært to spor som gikk sammen, men vi måtte uansett sjekke det ut.

Her ligger Tara ved sporoppsøket hun reagerte på, mens man lengre oppe ser, Krissi med Snuppa og Frode med Bandit, som sjekker ut om det er noe spor videre. Jeg må innrømme at akkuratt her er jeg veldig spendt - jeg vet jo ikke om mange ressurser nå er satt i gang uten grunn. Det var verst for meg å tenke på - tenk om det er feil!

I ettertid fikk jeg vite at også begge instruktørene hadde sett at Tara slo på sporet – og at jeg selvfølgelig skulle ha sagt ifra med en gang. Sorry. (Fikk beskjed av Tone at jeg er for beskjeden.... - da skulle hun ha kjent meg før....! DA var jeg beskjeden ;-)

Tara søker langs veien.

Resten av gjengen jobbet så videre. Vi søkte i terrenget og langs veien. Tara fikk et par små utslag, men fulgte ikke opp, så de ble avbrutt. Et av utslagene fikk jeg Umi til å sjekke, men det ga ingen resultater. Langt om lenge fikk Umi reaksjon i fjellsiden oppforbi bilene. Kai-Erik ba Tara og meg om å sjekke, og hun reagerte også på noe, men fulgte ikke opp. Kanskje var det jeg som ikke lot henne få jobbe nok – vet ikke. Odin og John kom til slutt og de fikk utslag og fant en gjenstand. Endelig på sporet! Nå jobbet vi oss videre. Vi byttet på å gå spor. Odin fant to gjenstander, Tara fant en og Umi fant ”slutten” (Paul) Vi hadde et sted der vi måtte jobbe litt fordi hundene gikk av sporet, men Umi hadde egentlig rett… - og han ledet oss riktig videre.

Her er sporloggen vår fra det ca 3,5 timer gamle sporet. Paul - rød, Umi/Kai-Erik - turkis, og Tara/mitt - gult.

Paul mente at sporet var ca 4 km langt. Det er gøy å gå så lange spor sammen med andre. Også kjekt å se at hundene kan jobbe sammen. Nå tror jeg egentlig ikke Tara tok så mange pauser under veis. Det virket som om hun gikk spor det meste av veien, men det er jo ikke godt å si om det var de som gikk før oss sitt spor, eller om det var sporlegger sitt spor. En stund trodde jeg forresten at Tara var helt ute. Så da Kai-Erik spurde om vi ville frem og gå først, takket jeg nei, for jeg syntes ikke det virket som om Tara var helt med. Seinere da vi ble bedt om å overta (jeg kunne jo ikke nekte en gang til ;-) hadde jeg så å si ingen tro på Tara, men jammen gikk hun spor! Overrasket og glad så jeg at hun til og med jobbet knallbra. Det var bare så gøy å oppdage. Hun fant også en gjenstand, noe som gjorde oss begge enda lykkeligere ;-) Dette var knallkjekt. Jeg sleit litt med å holde følge med ”de spreke kara” på laget mitt, men høffelige som de begge er, var de flinke til å passe på at avstanden mellom oss ikke ble for stor.

På vei tilbake til hytta etter en lang, slitsom, lærerik og utrolig kjekk dag :-D

Litt over halv sju om kvelden var vi ferdige med treningen for dagen. Da var både Tara og jeg veldig fornøyde. Jeg tror det er lenge siden jeg har vært så sliten, det må ha vært den gangen jeg jobbet 3 skift i døgnet ;-) Det var både fysisk og mentalt slitsomt, særlig når man ikke er vant til sånne økter, men jeg kan ikke få sagt nok att dette var både lærerikt og kjekt!

På kvelden laget john - som alltid, en god middag til oss, og vi fikk et lite kurs i Gps-bruk. Så litt sosialt, før hele gjengen stupte i seng.