mandag 6. april 2009

Rundering

Søndagen startet som lørdagen – men noe seinere, så turen til hundene ble litt avkortet.

Jeg skulle ikke på trening før 12 denne dagen, derfor hadde jeg kempegod tid. Vi var 6 stykker som møtte opp til trening – og jeg hadde bare gitt muntlig beskjed om at jeg kom.

Jeg var siste mann ut og ville rundere langt – så langt som mulig, uten å komme i konflikt med gården. Jeg ga Jørn nesten frie tøyler, men ba om en figurant i nærheten av veien (denne fikk jeg ved ”haugen – men bare noen meter fra veien, veldig bra ;-). Ellers startet vi motsatt av den vanlige runderingsløypa – altså ved gården. Det startet bra. Tara var ganske samarbeidsvillig, hun fikk funn på første slag på venstre side, men så tok hun lengre og lengre slag utover i løypa. Helt på slutten så var hun borte ”en evighet” på det ene slaget, det var litt surt – siden resten hadde gått så bra. Vi hørte også en del rop og bråk da Tara var vekke på det slaget, noe som gjorde meg litt nervøs – må innrømme det…..”Damen med lundehundene” kom kjørende ned midtlinja rett etterpå, så det kan jo ha vært dem… Uansett en ganske bra økt.

Jeg fikk tilbakemeldinger fra Jørn, som stemte med mine egne tanker. Jeg sendte for tett i starten – må stole mer på Tara….. Vi var begge litt usikre (pga. nytt terreng?) Ingen av oss hadde rundert så nær gården før, noe som sannsynligvis førte til at jeg var usikker og signaliserte/smittet av – på Tara. Men så tok vi oss opp – begge to. Jørn mente jeg sendte greit resten av løypa. Selv er jeg fortsatt usikker på hvor tett jeg skal sende, men begynner å bli tryggere, nå som jeg ser at Tara gjør jobben sin og finner alle figurantene (alle 3 lå på samme side denne gangen ;-). Det var en fin økt for meg, som ga meg litt mer trygghet i valgene mine. Skal prøve å disponere Tara enda bedre neste gang ;-)

Ellers hadde Tara noen bakslag, sannsynligvis fordi vinden kom forfra – og men det var jo også lærerikt for meg å oppleve.

Tara var skikkelig gira også etter økten, selv om jeg sendte henne på ett slag etter det siste funnet (nesten på slutten), dette fordi jeg var litt nervøs for om hun igjen ville sette av gårde på et laaangt slag – men det gjorde hun ikke, så da gav jeg meg.

3 kommentarer:

Krissi sa...

Kjempebra treningsøkt! :-) Dokker e flenk!

Linda sa...

Hehe, "damen med lundehundene" er oppdretteren til Sunny og en god venn av vår familie -jeg smiler alltid litt i skjegget (som jeg strengt tatt ikke har) hver gang hun dukker opp i en redningshundblogg... Kan tenke meg at det er en utfordring for enhver runderingshund å snuble over den gjengen der i skogen!

Tyewed sa...

Takk Krissi. En kjekk treningsøkt var det i alle fall (er jo alltid gøy når ting går bra... ;-)

Når det gjelder "damen med lundehundene" så er hun i alle fall alltid veldig smilende og hyggelig. Tror vel også det er mer lyd enn noe annet i hundene hennes - Kan ikke si at jeg oppfatter dem som farlige ;-) - men en "gjeng" er en "gjeng" uansett størrelse. Så du har nok rett Linda, de kan skremme andre hunder når de kommer bjeffende i skogen (og Tara kan være ganske pysete i møte med andre "skumle" hunder - dvs. hun stikker til skogs for å unngå konflikter ;-)