Sniktrening

I dag er hele dagen gått med til stryking av hvite duker, fy så kjedelig! Jeg klarte likevel å lure meg til en liten trenigsøkt med hundene – noe måtte jo de også få ut av dagen…. (Eivind gikk ganske visst en tur med dem, før han dro for å jobbe i butikken, men de trenger jo litt mer enn det….)

Jeg hadde mange planer og store ambisjoner – før start…. Tok med meg Dewey ut på ”treningsplassen vår” og startet med godt mot. Skulle bare ta noen ”dekk under marsj”, før jeg skulle trene på andre ting. - Jomen sa jeg smør……

Dewey hadde aldeles ingen anelse om hva ”dekk” betydde i dag, og jeg ble helt satt ut av det. – Han kan da dekk….!?
Det ble til at vi trente og trente, men vi kom ingen vei, og jeg ble mer og mer frustrert. Tok derfor en pause og gikk i tenkeboksen,men fant ikke ut hvorfor dette plutselig var ett problem. Til slutt tenkte jeg at ”vi får bare få til noe” og det resulterte i at jeg sa ”sitt” med lys, blid, stemme - og Dewey satt…. Så prøvde jeg ”dekk” med samme lyse blide stemme – og Dewey dekket!!!
Ok, DET var problemet. Jeg hadde vært for hard/dyp i stemmen da jeg sa ”dekk”. Prøvde for sikkerhets skyld noen ganger til, og joda, nå kunne gutten ”dekk”….

At jeg ikke lærer. Dewey vil ikke jobbe/være med oss, hvis vi er sinte/dype/irriterte i stemmen – og jeg vet det jo så inderlig vel. Hvorfor klarer jeg ikke å huske det når jeg trener han?

Etter dette trente vi på ”hopp over hinder med sitt”. Det gikk ganske bra, men det improviserte hoppet datt ned ett par ganger ;-) Til slutt trente vi innkalling med fart. Obs, der var det gått 3 kvarter alt! Hadde ikke tenkt å trene han såå lenge….. ;-) Ja, ja fikk ikke trent på det jeg hadde tenkt å trene på, men Dewey fikk nå kjørt seg litt likevel, så han var ganske fornøyd da vi kom hjem.

Så stod Tara for tur. Hun fikk korridor med påvirkning. Hun var kjempeflink i dag, var ikke utenfor feltet (korridoren) en eneste gang, jobbet knallbra, og fant alle gjenstandene relativt fort. En knallbra økt for henne:-D Jeg brukte forresten et par leker også i feltet i dag, for å se om det var noen forskjell – og det var det….. – det sier kanskje noe om at belønningen ikke er bra nok når hun kommer inn med gjenstandene….? Kanskje…..?

Kahrma måtte også få bitte litt trening. Vi trente på ”stå under marsj”. Hun er endelig begynt å skjønne dette – men jommen har det tatt tid! Ellers hadde hun også noen nydelige raske ”dekker” og bra ”fri ved fot”.

Det var herlig med et par timers avbrekk fra det kjedelige pliktarbeidet, - men klokka ni i kveld var jeg fortsatt ikke ferdig med strykingen….. - Søren og, da blir det en dag til…..