torsdag 23. april 2009

Treningen jeg ikke vil huske….

Dale. Ettermiddag. Nydelig vær, 7 stk på trening.

Jeg ville trene felt….., nei spor….. - forresten det ble rundering….. – dessverre……

Ja, denne kvelden ble det Tara som runderte, mens jeg stod igjen på midtlinja som ett naut. Tara runderte helt sikkert 800 meter – om ikke mer, - men det var så å si helt på egenhånd :-(


I tillegg kom Tara med melding, helt i starten av løypa - men gikk på påvisning på motsatt side. (Hun hadde vist meg at hun av en eller annen grunn ville ut på den siden – men jeg sendte likevel der jeg ville). Tydelig at hun ikke var enig i det :-( Jeg gjorde likevel ikke noe annet en å ta det for feilmelding og sendte videre på neste slag. Nå kom hun med fin melding og gikk riktig på påvisning. Deretter tok hun helt av….. – hun var tydelig heltent i går.


Det jeg fikk med meg, så dekket Tara terrenget bra, hun fant alle figurantene og arbeidsviljen er det i alle fall ingenting å si på. Sammarbeidsviljen derimot…..


Kort fortalt ingen kjekk dag for meg. Etter å ha hatt en del bra økter, er vi nå tilbake der vi startet i høst – og dessverre var Paul vitne til det – noe som selvfølgelig gjorde det hele enda surere. (Han har jo sine kommentarer…. – som han ikke har feil i, men som ikke alltid er like kjekt å høre når man står og kjemper med å holde temperamentet i sjakk….) Det hjalp å frese litt ut på ett tre ;-) gjorde det egentlig fordi jeg trodde jeg skulle klare å få oppmerksomheten til Tara ved å slå bitepølsa mot en trestamme – men var nok for sein :-( Men uansett så hjalp det meg litt – så får folk tenke hva de vil ;-)


Fikk ellers beskjed om å trene innkalling (igjen) – og at jeg har ett luksusproblem….. Joda, men ett problem er det like fullt (noe Paul vel egentlig var enig i). Jeg tror ikke innkalling alene er nok for å få bukt med dette. Den lille selvstendige ”tøtta” vår må lære at det er jeg som ”er sjefen” ;-) Derfor tror jeg det må settes i system, der hun finner figuranter kun når jeg vil – rett ut for meg – og på 50 meter, og at hun i en periode aldri finner noe når hun søker på egen hånd – men dette er nok lettere sagt enn gjort – i alle fall på denne årstiden…. Ja, ja. Jeg får prøve å glemme denne trening og stå på videre – men jeg skal prøve å finne en måte å betinge innkallingen på, så kanskje det hjelper litt……

1 kommentar:

Kristin U sa...

Sometimes you win, sometimes you learn :-)

Klem fra Kristin