fredag 15. mai 2009

Hva er lange sporoppsøk…….?

The Gonnabees, hadde trening igjen i går ettermiddag. Vi skulle trene på laaaange sporoppsøk. Før start diskuterte vi litt hva vi mente med ”lange sporoppsøk” – og det var tydelig litt forskjellig…..

Jeg trodde de fleste av oss var enige om et sted mellom 300 – 500 meter – men der tok jeg visst feil….

Jeg skulle legge ut 4 sporoppsøk for Kai-Erik og Umi, og la trøstig ivei langs en sti. Jeg var flink og talte skritt så det jomet etter…., så hang jeg opp sløyfer, og planla hvordan jeg skulle få gått ut disse sporene uten å etterlate andre spor i terrenget. Etter å ha gått en drøy kilometer (tror jeg) oppdaget jeg at hvis jeg fortsatte, ville jeg bevege meg inn på ”andres” terreng, derfor ble det ”bare” 3 sporoppsøk på Umi. Jeg gikk ut det lengst borte først, så gikk jeg ut nr, 2 på motsatt side, og tenkte da at jeg kunne komme meg ubemerket tilbake på stien, hermf….. – som sagt var det bare noe jeg todde….. til slutt gikk jeg ut det sporet som var nærmest start. Det siste sporet var ett hekkan å gå ut. Selv om selve sporet ikke var langt, så skulle jeg gjennom en krattskog uten like, før jeg kom opp på en liten rygg jeg kunne følge ned til standplass. I denne skogen var det hogd trær, og alle kvistne lå igjen…. Jeg gikk i kvister til livet og vel så det noen steder – og så lurte Trond på hvorfor jeg var annpusten da jeg kom frem!

Tara og Odin gikk ut sammen som 2 og 3 mann. Kai-Erik og Trond hadde lagt opp sporoppsøk for oss langs en vei. Tara startet med å gå på to bein bortover. Jeg regnet med at hun hadde overvær av sporet, men ville likevel ha henne til å søke spor, så jeg nærmest tvang henne ned på bakken og i søk (ved å holde igjen i sporlina). Så slo Tara på bakspor, men med is i magen stod jeg der og ventet – og til slutt ga det resultater, da snudde hun og gikk riktig vei. (Jeg ante ikke at Tara gikk bakspor, men mine mistanker var veldig sterke ;-) Tara fikk belønning etter bare noen meter. Bra. Så var det Odin sin tur før vi fikk beskjed om å sette i gang igjen. Tara slo raskt, men jeg fikk beskjed om at det var feil, vi fortsatte og fikk så beskjed om å gå tilbake – for det hadde visst vært riktig likevel….. sporleggeren hadde glemt hvor han hadde gått ;-) Etter belønnig, fortsatte vi videre, og nå var Tara helt løyen. Hun slo egentlig riktig vei, men fulgte ikke opp – hun dro bare på bakspor. Langt om lenge virket det som om hun endelig var på riktig spor – men da gikk hun av rett før slutten! Teit! Så var det Odin sin tur igjen. Tara og jeg gikk på veien sammen med Trond og Kai-Erik og Tara slo på alle spor oppover. Det må jeg nesten være fornøyd med, selv om det ikke var hennes spor ;-) Veldig kjekt med kommentarer som ”det stemmer, her gikk jeg ut” fra de to andre på ”midtlinja”. Joda, Tara er flink jente hun ;-)

Til slutt var det Tara sin tur igjen, da var ikke Odin helt ferdig enda, men i stedet for å stå og vente satte vi i gang. Tara slo på sporutgangen til Kai-Erik, noe han bekreftet, derfor da Tara valgte ”feil vei” (bakspor) ute i terrenget, var jeg temmelig sikker på at det var feil – likevel var jeg flink og fulgte på (litt surmumlende - men…..) Vi endte på veien :-( Deretter gikk vi opp igjen til Kai-Erik som stod lenge oppe i veien og hadde kontrollen, og startet på nytt. Enda en gang ville Tara gå bakspor, men nå bare stod jeg og holdt igjen, da snudde hun og gikk riktig – frem til slutten. Bra! Jeg kan ikke si at Tara har gått mye bakspor før (så det irriterer meg at hun er begynt med det nå…. ;-), men i går virket det som om hun ble så ivrig at hun bare ”heiv seg på det første og beste sporet hun traff”. Får vel trene på det også nå da…..

Jeg må jo uansett si meg fornøyd med Tara i dag. Hun slo på omtent samlige spor som gikk ut i terrenget – og det er jo bra?

Helt til slutt skulle Umi gå spor etter meg. Stakkars Umi - og Kai-Erik…. Her var det lange sporoppsøk og vanskelig terreng å gå i. Det første sporoppsøket var vel på ca. 300 meter, neste ca. 350 – 400 meter og det siste var på nærmere 500 meter. Huff, gjett om jeg hadde dårlig samvittiget da vi kom tilbake til standplassen ca. 22.15….. Men flinke var de begge to - og jeg syntes det var gøy å se hvor flink Umi var selv om han gikk lenge uten at noe ”skjedde”. Han så – for meg, ikke ut som om han jobbet hele tiden, men så fort det kom ett spor reagerte han spontant - til og med på det sporet han ikke skulle finne ;-) (Der jeg hadde kommet inn fra spor 2) Knallbra! Han var nok på jobb ja!

MEN! Neste gang tror jeg vi må avklare enda bedre hva den enkelte mener med lange spor…… - Og jeg må tenke litt mer over om det ikke er bedre å gå i buer enn å bare gå i terrenget, for det var neimen ikke lett å komme tilbake når man ikke skulle gå i bue! (Vet ikke helt hvorfor jeg trodde vi ikke skulle gå i buer i dag - følger visst ikke helt med. Sorry!)

3 kommentarer:

Tone sa...

Ja, hva er lange sporoppsøk...?

Det lengste jeg har gått var på en leteaksjon og da gikk vi ca 3 km langs vei/grusvei, på ene siden og så 3 km tilbake igjen på andre siden av veien. Så det skulle bli ca 6 km sporoppsøk til sammen :-)

Kai-Erik sa...

Du skal absolutt ikke ha noe form for dårlig samvittighet. Jeg var veldig fornøyd med at jeg fikk så lange oppsøk! Synes også det var artig å se hvor kontant Umi slo da vi først kom til sporene, og det var artig å se hvordan Tara også markerte alle sporene på vei oppover lia :-)

Tyewed sa...

Ja Tone, da har vi jo noe å trene på ;-)

Takk Kai-Erik. Jeg ble litt beroliget da du sa på lørdag at du egentlig var fornøyd ;-)

;-) Det er flinke hunder vi har :-D