søndag 10. mai 2009

Orientering etter 1:50 000 kart



Helen var så grei at hun laget ett opplegg til meg m.fl, der vi skulle få orientere etter ”virkelige” kart. Jeg føler meg langt ifra sikker på dette og o-prøven nærmer seg med stormskritt…….

Tror nesten jeg prøvde å drøye tiden i dag, for jeg fikk liksom aldri somlet meg ferdig til å dra – selv om jeg var helt alene hjemme og egentlig ikke hadde noe som kunne/skulle forstyrre meg. Langt om lenge kom jeg meg av gårde – med små, små sommerfugler flaksende i magen. Jeg har aldri orientert alene etter 50 000 kart før, og jeg var/er helt ukjent i terrenget Hellen hadde lagt opp orienteringa i.

Jeg tenkte først at jeg måtte ta med Gps`en som en sikkerhet, men så ombestemte jeg meg. Nå skulle jeg prøve meg helt alene med bare kart og kompass. – Det er jo likevel ikke så farlig om jeg skulle ”gå meg vekk” det er jo så mange flinke godkjente ekvipasjer i nærheten, så de hadde nok funnet meg ;-) (Det var i alle fall det Tone lovet meg i fjor da jeg luftet bekymringen min ;-)

Det begynte ikke så bra. Jeg fant ikke parkeringsplassen (starten) på kartet…. – etter en kjapp mobilsamtale med Helen forstod jeg fort at sånne små ting ikke vises på ”store” kart. Gulp, allerede ny læring inne….

Men jeg kom meg da i gang. Jobbet meg gjennom lista til Helen med 11 spørsmål og diverse opplysninger, og kom meg av gårde fra punkt til punkt. En gang måtte jeg bite i det sure eplet og ringe Helen for å få hjelp. Jeg kom hele tiden ”feil vei” samme hvordan jeg prøvde å finne kordinatene på kartet (skulle oppgi hvor jeg var). Det vil si jeg visste ikke at det var feil vei, men hadde en veldig stygg mistanke om at det var det (og det var dessverre rett :-( Jeg brukte nok 3 kvarter bare på denne posten, så det var ikke kjekt. Jeg skulle her følge en sti - som ikke var der…., så da valgte jeg å gå på kompasskurs i stedet ;-) Deretter gikk det radig. Jeg sleit med samme problem igjennom hele løypa, og vet at det må jeg ha mer trening på, men ellers tror jeg at jeg tenkte logisk, foretok greie veivalg og klarte å oppgi kartreferansene ganske bra. Det var ikke så lett å telle skritt når man gikk lengre distanser, men jeg fant frem ved hjelp av opplysninger og kartreferanser som var gitt – samt at jeg prøvde å studere terrenget ;-)

Jeg sendte melding til Helen da jeg var tilbake ved bilen, og da kom tilbakemeldingen om at det jeg hadde vært igjennom nok var mer teknisk vanskelig enn en vanlig o-prøve. Det var en enorm lettelse for meg å høre :-D Det var forresten veldig rart å skulle gå etter flyfoto et stykke av veien. Det tok en stund før jeg klarte å finne ut av hvor jeg var, men så gikk det greidt. Fra siste post måtte jeg selv finne tibake til bilen – jeg klarte det også :-D

Nå er kartet delt i to – vind og regn tok det, til tross for at jeg har kontaktpapir på det. Så jeg må nok invistere i ett nytt, men det er sikkert på tide også siden det jeg har er fra 1992 ;-)

Tusen takk for hjelpen Helen, jeg gleder meg til gjennomgangen, blir spennende å se hvor mye feil jeg har…. ;-)

Ingen kommentarer: