Endelig på trening igjen

Jeg hadde meldt oss på på sporgruppa i går, dvs trening på Tjørn. Jeg er nødt til å priorietere sportrening nå ;-) Jeg grudde meg til å kjøre så langt, men vi kom frem tidsnok og det gikk bedre en jeg våget å håpe på - med kjøringa. Brukte ”den lille bilen” for da kunne jeg kjøre med automatgir og kruskontroll hele veien, dermed sparte jeg beina/ryggen litt ;-)

Vel fremme var det et dundrende tordenvær i lufta, så vi: Tone, Gro Elin, John og jeg, ble sittende og vurdere litt frem og tilbake hva vi skulle gjøre angående trening. Til slutt ble vi enige om å ”hoppe i det”, og John ble sendt ut for å legge spor til Tara og meg. I mellomtiden hadde Tone opplegget klart for John. Jeg skulle være figurant – sammen med Tara ;-) Så John sitt opplegg gikk ut på ”en forsvunnet jeger med hund…..”

Først lå jeg leeenge i bilen til Tone, mens John fikk oppdraget - og fikk sagt hvordan han ville løse oppgaven, m.m. Så fikk jeg tid til litt lunch før Tara og jeg fikk krabbet oss på plass oppi en ur. Det var langt ifra lett å komme opp der, og det var heller ikke lett å sitte der i et par timer - med hund…. Tara var ganske urolig en stund, og vanskelig å få til å komme opp til meg, men da hun først slo seg til ro oppførte hun seg eksemplarisk hele tiden. Terrenget var veldig skrånende, men jeg fikk rigget meg til rundt ett tre – som jeg kunne holde meg fast i – og Tara gravde seg etter hvert en hule som hun la seg i :-) Vi satt med jervenduken rundt oss – og bra var det når regnet skyllet ned……..

Jeg satt på hugget lenge (hadde mine ordre om hva jeg skulle gjøre når John og Odin kom ;-) Jeg så også John og Odin mange ganger, men vi lå vanskelig til….. Odin hadde nok ferten av oss, men han klarte ikke å finne oss. Jeg skal innrømme at jeg ikke er sikker på om Tara heller hadde klart å ta seg helt frem en slik plass, og hun pleier å komme frem de fleste steder! Flere ganger var jeg klar til aktion, men hver gang gikk de forbi/vekk fra oss. Til slutt fant de oss på syn, men da ville ikke John mer, så da slapp jeg å være skuespiller denne dagen ;-)

Så skulle Tara og jeg gå spor. Jeg hadde ikke store forventninger da vi startet, for det hadde plaskregnet mye mens John gikk ut sporet og etterpå – og det er lenge siden Tara har gått skikkelig spor…. Likevel prøve måtte vi jo ;-)

Sporoppsøket gikk ikke bra. For første gang meldte jeg feil flere ganger…. Tara var ikke lett å lese :-( Da vi endelig kom oss av gårde på spor, dro hun bra i lina, men jeg syntes hun vimset mye. Det var mye sau i terrenget. Det virket også som om hun bare ville inn på de små stiene….. Nå kunne jo John ha gått der, så jeg lot henne styre, men da vi hadde gått i ring flere ganger, valgte jeg å starte på nytt. Igjen durte hun av gårde og nå fant hun en gjenstand, rett etter å ha durt igjennom en liten saueflokk. Hun fortsatte sikkert – også gjennom en enorm stor saueflokk, men da vi kom rundt en stein og hun og en sau skremte livskitten av hverandre (de sprang i hver sin retning… ;-)meldte hun seg helt ut. Jeg fikk henne ikke i gang igjen. Nå hadde vi gått ca. 1,5 km ”spor” så dermed valgte jeg å gi meg. Sauene var også ganske pågående, så jeg ville ikke presse Tara mer.

Nede ved Tjørnhytta og bilene tilbød John seg å være med så jeg kunne ta ett nytt oppsøk vekke fra sauene, men jeg valgte å si nei. Dette fordi verken jeg eller Tara var i noe særlig hummør – og da er det som kjent ikke så lurt å trene…….

Skal ærlig innrømme at jeg var skuffet etter denne økta i går, men kanskje forventet jeg for mye. Vi har hatt et ganske langt opphold fra trening, og jeg burde nok lagt det opp lettere for Tara. Det hjalp jo ikke akkuratt med alle sauene heller da….. (Hun burde vel ha klart det, men, men….. Plaskregn, torden, maaaange sauer, vind, 5 timer gammelt spor, sporoppsøk i myr etter en lang ferie….. – tja…..) Får putte dette i ”glemmeskuffen” og satse på nytt igjen på neste trening :-D