Gå til hovedinnhold

Spor igjen….

Gikk en liten tur med hundene på dagen. Kan jo ikke gjøre så mange sprell med Dewey nå. Han skal bare ha turer i bånd – stakkar….

Men det som ikke var så kjekt, var at i det vi passerer en hage kommer det to blandingshunder og angriper oss. De begynner å bjeffe inne i hagen, og kommer seg så ut. De nøler ikke, men går rett på Dewey. Jeg blir redd, noe som fører til at jeg blir fly forbanna. Jeg går med mine 3 i bånd og det er ikke lett å holde 3 hunder som blir overfalt av 2 løse hunder – uten eier… Den ene løshunden holder på å prøve å bite seg fast i nakken på Dewey. Dewey stod bare på stive bein og dempet, noe som overrasket meg positivt! Jeg tramper i bakken og brøler det jeg kan,”kutt ut” til alle hundene, samtidig som jeg forsøker å dra mine forsiktig med meg. Da endelig dukker det opp en person i et vindu og roper noe til sine hunder, som gjør at de stopper opp. Jeg klarer å komme meg videre i det løshundene vender oppmerksomheten mot eieren sin.

Må tilstå at jeg var helt skjelven da jeg gikk videre. Det var ikke lenge det stod på, men genseren min kunne du vri da jeg kom hjem…..

Kom på trening i det klokka slo 18.00 på radioen. Kom i alle fall ikke for seint denne gangen.….., men jeg liker ikke at jeg er en som alltid kommer i siste liten nå – det er bare ikke meg – egentlig.

Ja, ja. John la ut et vanlig spor til Tara. Det skulle være på 300 – 400 meter med startgjenstand og slutt. Ingen andre ”dikkedarer”.

Sporet ble ca 2 timer da vi gikk det. Tara slo med en gang, fant starten (en caps) – og prøvde å melde :-)) Så gikk hun på do….., men etterpå tok hun sporoppsøk på nytt og gikk nydelig helt frem til slutten. Veldig kjekt å endelig komme i mål uten noe som helst tull – og det på Sviland, hvor det garantert kryr av spor :-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???