Gå til hovedinnhold

Sporet etter Maia

Som før sagt, så rekker jeg ikke å skrive så mye i bloggen for tiden, er litt travelt opptatt med andre ting…. (orientering, spor og sånnt…..;-) så oppdateringene kommer litt seint, og blir litt kortere enn vanlig (noen synes sikkert det bare er bra….. ;-)

Torsdag ble det som sagt spor på Tara. Det var Maia som la det ut for meg, og det gikk gjennom kratt, på sti, grussti, på berg m.m… (Jeg var blodig helt opp på lårene etter å ha gått sporet, enda jeg hadde stilongs, treningsbukse og regnbukse på meg! – Måtte også sette meg på rompa et par steder for å komme meg ned de små knausene der Maia hadde gått.)

Maia hadde gjort så godt hun kunne. Det var interessant å gå spor etter folk som ikke vanligvis legger spor… sporoppsøket startet der de fleste hundene her i området starter lufteturen sin…. Så bar det av gårde. Tara var nok ikke så mye på spor i starten – men det virket som om hun forstod at hun skulle lete etter spor – men hvilket spor??? Her går det folk (og hunder) i massevis hele døget, så det var jo egentlig spennende om hun i det hele tatt ville klare dette. Maia hadde også hatt med seg Kahrma da hun la ut sporet.

Etter å vært av/på spor et lite stykke i starten dro Tara over grusveien og fortsatte motsatt vei på andre siden. Jeg la merke til at det var der jeg hadde gått spor med henne sist, så det er tydelig at hun har minnebilder i hodet – for her hadde ikke Maia gått.

Jeg dro Tara med meg ut på veien igjen, og da på grusveien! Tok hun sporoppsøk og durte i vei etter Maia sitt spor :-0 Jeg trodde nesten ikke mine egne øyner, men da jeg etterpå sjekket med gps`en så stemte det! (Maia hadde fått gå med gps – litt kjekkere å legge ut spor når hun etterpå får vite om vi har klart det eller ikke ;-) Nå gikk det bra helt til slutten, men slutten var vekk…. Det var godbiter i en pose, og den var lagt under en rot/grein ikke langt ifra stien. To gjenstander var lagt ut, men de fant vi ikke da de var lagt ut på det stykke der vi ikk var på spor – i starten.

Som sagt ett interessant – og uvanlig spor. Kan egentlig verken si meg fornøyd eller misfornøyd med dette – er nemlig egentlig usikker på hva man kan forlange av en hund som ikke er idtrent….

Sporet var forresten 3 timer gammelt, og det regnet tidvis godt ute….

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???