mandag 12. oktober 2009

Sportrimm…..

Det ble ingen vannsøk på Tara og meg, som planlagt denne lørdagen. De andre ekvipasjene (som er godkjente) hadde vært ute på ettersøk hele natta, og en av dykkerne var blitt syk, derfor ble det utsatt til en annen gang.

Siden det ble litt kontrameldinger denne morgenen, (fikk først beskjed om at det var utsatt 2 timer, før jeg fikk beskjed om at det var avlyst) endte det med at jeg kom meg litt seit av gårde til trening. For først hadde jeg god tid, så fikk jeg veeeeldig god tid, og til slutt fikk jeg dårlig tid….. – Typisk… ;-)

Jeg så at det var mange som skulle rundere i Vigreskogen, og lurte på hva jeg skulle gjøre…. Valgte til slutt å ringe Johannes – siden han var satt opp på spor, og avtalte med han å trene spor på Dale.

Vi la ut spor for hverandres hunder og etter hvert dukket John også opp, utover formiddagen.

Da Tara skulle gå sitt 1 spor etter ca. 3 timer – på mellom 500 og 1000 m, startet hun nydelig på oppsøk – før sløyfa. Og jeg tenkte ”Yes” dette skal gå bra….., - men det var det….. :-( Hun dro meg rundt i skogen, frem og tilbake – over alt (føltes det som…) Vi startet på nytt og på nytt…. 3 gang kom hun skikkelig i gang og gikk nydelig til hun fant gjenstand, men så begynte rotet igjen :-( Til slutt var jeg så irritert at jeg ringte Johannes for å spørre han om han var ferdig med sitt spor. Det var han og da tilbød han seg å komme opp og gå sporet sammen med oss. Vi startet nytt sporoppsøk lengre oppe, og nå gikk det etter hvert bedre. Likevel var Tara av mange ganger, og jeg syntes hun var vanskelig å lese mye av veien. Andre steder var hun lett å lese og hadde godt drag i lina. Rart. Vi kom til slutt i mål – nesten oppe ved Dalevann, men det tok lang tid, og jeg tror ikke vi hadde klart det uten hjelp, så jeg er selvfølgelig ikke fornøyd med Tara denne gangen.

Det var mening at spor 2 skulle ligge lengre, men siden vi allerede hadde brukt så lang tid – og det var langt på dagen, så gikk vi det med det samme. Nå gikk det ganske mye bedre, men også denne gangen hadde Tara et par sportap. Tror likevel vi skulle ha klart å komme i mål på det sporet uten hjelp – men er ikke sikker……

Det virker på meg som om Tara er ferdig med sporet når hun finner gjenstand, og derfor sliter med å gå spor videre. Så nå er jeg begynt å gå tilbake og så vidt belønne gjenstander i sporet. Jeg har jo ingen problemer med gjenstandsinteressen hennes. Det virker også som om vi begynte å slite med spor da jeg begynte å belønne gjenstandene bedre (etter råd fra andre…), så for meg virker det som om det er en sammenheng her. Jeg snakket også litt med Paul om dette på Dyranut, og han sa at han ikke alltid belønner gjenstandene maksimalt – noen ganger ikke i det hele tatt. Jeg tror jo dette er veldig individuelle ting – fra hund til hund, og for Tara tror jeg nok det å ikke belønne gjenstandene så mye, er det riktigste.

Tror at for Tara er maks belønning = ferdig med spor. Ett spor går jo alltid videre…., så jeg kan egentlig forstå hvorfor hun er som hun er. Nå får vi se om dette hjelper i fremtiden… - Tror også jeg skal gå noen spor uten gjenstander.

Etterpå hang jeg på slep etter Lucky og Johannes i deres 2 spor oppe i ura…., så joda jeg kjente at jeg hadde gått spor denne dagen….

Klokka var halv seks da vi var ferdige for dagen, og det ble en uvanlig tidlig lørdagskveld på meg…

Skulle jo være klar for orienteringstur neste dag…… :-D

2 kommentarer:

Kari Anne sa...

En tanke bare, og husk at det kommer fra en som ikke har noe som helst greie på dette her...

Hva om du legger en person i enden noen ganger? Sånn at hun tror at hver gang hun går spor skal hun finne person i enden av sporet?

Da vil kanskje gjenstandene fungere som bekreftelser på at hun er på rett vei, og motivasjonen for å gå sporet vil øke.

Ayla sin motivasjon for spor har i alle fall økt veldig etter at vi var på Trollerud på brukshundleir i sommer og jeg innførte denne løsningen for henne. Hun gikk bra før også, men nå er det en helt annen motivasjon å øyne hos henne.
Å finne folk eller i det minste en svær sekk er mye mer stas enn "bare" en stor sporslutt.

Bare en tanke, altså :-)

Ghita sa...

Du har nok helt rett, her også Kari Anne :-)
Meningen var faktisk at Johannes skulle være figurant i spor 2 (glemte å skrive det), men pga tiden og at det var langt rundt, ble det ikke noe av. I stedet ble han med og gikk sporet. Men jeg har brukt å ha figurant i sporet noen ganger i det siste, og kommer nok til å fortsette med det når det er mulig.