Mandag streiket bilen helt, det var umulig å få start på den – prøvde i ½ time, så jeg kom meg ingen steder – heller ikke på Rallytreningen, som jeg derfor måtte avlyse. Beklager så mye til alle de som ble rammet!!!
Tirsdag var jeg ”føre var” og kjørte Eivind på jobb om morningen slik at jeg hadde bilen og kom meg av gårde på diverse aktiviteter. Kjørte rett fra Eivind og ut på Hellestø der vi gikk en 2 timers lang tur. Tror hundene syntes det var herlig å få springe litt i sanddynene igjen – lenge siden sist…… Selv ”trente” jeg ved å gå opp og ned alle ”hauene” som kom i min vei. Må tilstå at jeg hadde litt gangsperr da jeg kom hjem….
Ellers så opplevde jeg noe rart på stranda, tirsdag. Det kom ett helikopter flygende rett over oss – og Tara gikk nesten ammokk….. Det rare er at det ikke virket som om det var negativt! Nei, det virket som om hun hadde forventninger til helikopteret! Hun stod leeeenge og så etter det der det forsvant bortover himmelen, mens hun været og logret med halen. Jeg forstår det ikke helt - for hun likte aldeles ikke helikopterturen vi var med på i våres. Så den eneste forklaringen jeg kommer på, er at etterpå – da vi landet, så fikk Tara løpe fritt og søke – og det synes hun jo er skamgøy…..
Det samme gjentok seg 2 ganger til da helikoptere fløy over oss. Ka gjør de forresten ute så tidlig om morningen….???
Var innom dyrlegen på vei hjem og fikk spesialfor og melkesyre til Tara – som fortsatt ikke er frisk fra magasjauen….. Det ser ut til å ha stabilisert seg nå (onsdag kveld), og Tara virker litt piggere/roligere igjen, håper bare det er over nå!
Eivind måtte ta bussen hjem – kan ikke påstå at han var fornøyd med det…..
Lp ”kurset” gikk også som planlagt på kvelden ;-) (Og alle deltakerne var flinke og viste fremgang, veldig kjekt! Nå er det fritrening der jeg hjelper dem, der de har behov for hjelp.)
– Eivind kjørte bilen til verksted – igjen…. – og jeg glemte at jeg skulle hente han – var så opptatt med treningen..…. Heldigvis ble han bare ”litt sur….” – etter å ha ventet på meg en time…. Men det endte med at Maia og Kristine måtte ta bussen hjem – i stedet for at jeg kjørte dem som planlagt. Ikke alltid kjekt med bare 3 seter……
Onsdag ble ”turdag” denne gangen. Igjen kjørte jeg Eivind på jobb for å ha tilgang på bilen. Så møtte Dewey og jeg Nina og Bina for en tur. Jeg valgte område og Nina la opp turen. Vi fikk trent oss både fysisk og Psykisk (kart, kompass – og stuter…..) Et sted der vi gikk var det bare ca 3 meter mellom oss og stutene – samt en hest…. Kan ikke påstå at noen av oss var særlig høye i hatten….. vi ble enige om bare å gå på. Nå kan jeg ingenting om disse dyra, men jeg valgte å ikke stirre på dem. Stirret Nina i ryggen og gikk på, mens jeg dro Dewey med meg….. – tror også jeg holdt pusten….. da vi var kommet et stykke av gårde snakket Nina til meg, men jeg hørte ikke hva hun sa. Hadde mer enn nok med å ikke snu meg….. Akkuratt da fikk jeg også melding fra Tone om jeg kom på trening. Tror svarene ble noe korte……
– Vi kom oss nå hele frem til bilene igjen. Glade og fornøyde med en flott tur. Vi har lært at vi kommer over alle slags gjærer bare vi vil – når vi er to vel å merke…. Ikke så lett når det er stram piggtråd både oppe og nede + strømgjære – og steingjære….. Jeg klarer ikke lengre å løfte høyre armen så høyt – langt mindre å løfte Dewey opp til skulderhøyde, så det endte med at Nina ”reiv ned” ett steingjære for at vi skulle få han igjennom – men vi bygget det opp igjen etterpå ;-)
Ellers var dagen variabel, både når det gjaldt terreng og vær. Vi gikk på asfalt, grusvei, kjerrevei, dyrket mark, fjell, skog, ur og myr. I strålende sol, sol, yr, regn, plaskregn og haggel ;-) Nydelig høstvær – og høstfarger!
Det ble ikke NRH trening på Tara og meg denne kvelden. Jeg hadde uansett ikke rukket det. I tillegg hadde jeg en ikke helt blid mann her hjemme, for han hadde gått hjem fra jobb…., han var derfor både trøtt og sliten. Så det var best å la han få ha bilen nå i kveld. Tara får ett spor i morgen.
TUSEN TAKK FOR TUREN NINA OG BINA!! :-D
3 kommentarer:
Jeg merker også at Isi "reagerer" når helikoptre flyr over oss. Til og med inne. Vi har jo relativt mye flyving over husene her, og hun går til vinduet og kikker opp. Samme ute, hun kikker opp og følger det med øynene.
Hører lyden, virker interessert og følger det med blikket.
Hvorfor??? Aner ikke ;-)
Bare registrerer at det skjer og at det nok har sammenheng med at hun nettopp ble heist opp og ned.
Den forrige rottweileren OG Ayla gjør det samme når det kommer et helikopter, og ingen av dem ble noensinne heist opp i helikopter. :-)
Håper dere snart får orden på alle bilene, så dere kommer i gjenge igjen.. Slitsomt å ha det sånn!
Som sagt, ikke godt å si hvorfor hundene gjør dette.... - Tara har aldri gjort det før gjennom sitt 8-årige liv.... Dewey og Kahrma reagerer ikke i det hele tatt....
Kan vel være individuelle grunner til at hundene reagerer, her - som ved andre ting...
Jeg synes uansett det er rart at Tara plutselig er opptatt av det - etter løftet.
Legg inn en kommentar