Utflytende spor og spøkelser…...

Ja…, vi var 3 stykker som møttes i Vigreskogen for å gå spor lørdag. Allerede på veien ut forstod jeg at det kom til å bli en våt og kald dag. Det regnet så mye at vannet ikke rant av motorveien engang - og vindusviskerne gikk på høygir…

Dagen startet med litt skravling. Så la vi ut spor for Lucky og Tara, før vi hjalp Frank og Jim med deres spor. Innimellom satt vi lunt og tørt under tak – der vi pleier i Vigreskogen. Men fy for ett vær! Regnet bare datt ned, og innimellom kom det haggel så store som erter! Du merket tydelig at gradene sank! Det blåste så det suste i trærene, skikkelig uvær altså, sånt som jeg egentlig elsker, og som jeg sover som en stein i. Helt aldeles hærlig vær!!

Så da vi etter ca 4 timer gikk sporene – var det visst ikke mye spor igjen….. Det hadde regnet så mye det meste av dagen at sporene sannsynligvis hadde regnet vekk – bokstavlig talt. Nå vet ikke jeg om det går ann, men det virket sånn på begge hundene våre – for ingen av dem kom i mål… Tara kom ganske visst i gang inne i barskogen. Hun slo fint på spor og hadde fin sporatferd. Hun fant ganske snart en gjenstand og vi traff på noen sløyfer (som jeg hadde bedt om skulle henges opp), men hun fant ikke flere gjenstander og hun fant ikke slutten…. – jeg ga meg da jeg visste at vi var i nærheten av slutten. Dette fordi jeg ikke ønsket at hun skulle finne den ved tilfeldig leting etter spor/slutt. Jeg syntes heller ikke at det virket som om hun var på spor lengre, og mente derfor det var riktigere å gi meg. Det skal jo sies at Tara ikke ville gi seg…. – jeg måtte dra henne vekk, derfor er jeg usikker på om det var riktig av meg, men som sagt vi kan jo ikke ”sulle rundt” i det uendelige heller……

Jeg er også usikker på om hun var på spor hele tiden, men det virket som om hun klarte å finne noenlunde riktig retning – derfor tror jeg ferten hadde flydd utover, sånn at hun klarte å følge noen fertpartikler selv om det ikke var selve sporet hun gikk. Vet ikke om dette er riktig, men sånn virket det for meg.

Jeg blir veldig usikker når sånne ting skjer. Det var egentlig ”Tone-spor a là Dyranut” Tara skulle gå – men jeg klarte ikke lese henne denne gangen. Det virket som om hun gikk spor hele tiden, men atferden var ikke som forventet.

Dagen endte i alle fall med at Johannes og jeg ble enige om at dette var en dag som skulle forbigås i stillhet ”vi glemmer den” med andre ord…. Så Frank – bare så du vet det så var det to spøkelser som var med deg på trening på lørdag ;-))

Tara har forresten vært dårlig i lengre tid – magasjau og oppkast. Jeg trodde hun var frisk nå, men det viste seg at hele buret var innklint da jeg skulle ta Tara ut for å gå sporet – ikke kjekt :-( Fikk i alle fall tørket opp det verste og lagt teppet i bløt i en sølepytt, mens vi gikk sporet.

Vel hjemme igjen var jeg våt og kald, så etter å ha vasket buret i bilen og teppet til Tara, hengt opp alt vått tøy og skiftet til tørt, gikk jeg opp i stuen og fyrte opp i ovnen for første gang denne høsten. Så laget jeg meg en god rødvinstoddy og krabbet under hundeteppet mitt (teppe laget av hundehår) med en lettlest pocketbok. Hærlig avslutning på dagen!!!! :-D