Gå til hovedinnhold

Johnny 40 år!


GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN JOHNNY!!!

Siden tingene ble som de ble denne helgen så meldte jeg meg av Tjørnsamlingen - i siste liten. I stedet skulle jeg likevel være med på 40 års feiringen til Johnny, etter orienteringsturen lørdag.

Jeg var ikke hjemme før ca. 19.15 lørdag kveld. Her var det fullt hus. Maia skulle være barnevakt for Benjamin og hundene - og Isabell og Tom Ove skulle være hos henne, så hun slapp å være helt alene. Veronica var her også da jeg kom hjem, hun skulle spise litt før hun dro av gårde på fødselsdagsfest hos en veninne.

Jeg fikk i korte trekk fortalt at jeg var ok og i noenlunde form, før jeg heiv meg i dusjen, tørket tårer og skiftet – så bar det av gårde igjen. Til Sviland denne gangen - nærmere bestemt Aborret.

Her ble jeg møtt av en gjeng på 30 - 40 personer som akkuratt hadde satt seg til bords. Johnny spratt opp og jeg fikk en kjempe velkomst-klem og en alkoholfri velkomstdrink. Så ble jeg henvist bordplass og Eivind kom med en stor tallerken med mat til meg. Masse godt fra koldtbordet.

De hadde holdt på noen timer da jeg kom, så jeg fikk ikke med meg alt, men da vi hadde sittet til bords en stund skulle nå Johnny lære Linedans. Han fikk Cowboyhatt både til seg og til en kammerat. (Er visst verken favoritt dans, eller favoritt musikk….., men han og en annen kammerat taklet det bra – på sin måte ;-)

Ellers var det fine taler til Johnny, og han fikk en fin platting med kongeparet fra svigerfamilien – siden han er sånn en Norgespatriot….. (mobbing på gang..… ;-)

Agilitykammeratene som var der, holdt i alle fall liv nok. Både guttene og jentene danset til det meste av musikk – med masse lått og løyer :-)) Vi storkoste oss!! (Og var nok litt klovner for resten av selskapet……)

Eivind skulle ha meg med seg for å danse etter maten, det var litt verre…. Etter å ha sittet så lenge i ro tok det tid før jeg klarte å få kroppen i gang igjen. ”Vent litt, vent litt, vent litt” måtte jeg gjenta flere ganger før jeg klarte å komme i gang, men etter hvert gikk det bedre - måtte bare ta pauser innimelom og ikke sitte i ro for lenge om gangen.

Vi ga oss i 02.00 tiden (tidlig til å være oss…., men så hadde forspillet startet i fem - halv seks tiden også da….) jeg hadde nå fått mer en nok. Det verket så jeg kunne skrike - i kroppen, og jeg skulle tross alt kjøre hjem. – Tror det var akkuratt tidsnok for Eivind også å gi seg da…..

Håper det ble en minneverdig dag for deg Johnny. Takk for at vi fikk være med i alle fall, vi hadde det kjempe koselig!

– Og takk for at du vil være med meg på tur og lære meg alt om orientering ;-D

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer