Gå til hovedinnhold

Livets under

Tenk at jeg enda en gang fikk oppleve å være med på ultralyd og se livets under i levende live. Det var fantastisk å se. Må jo også si at de er kommet noe lengre nå, enn for 25 år siden da jeg for første gang opplevde dette. Nå fikk vi også se tre dimensjonale bilder. Utrolig kult!

Her er det nyeste medlemmet i Opøien/Fossum familien - et 11 uker gammelt foster ;-)

Grunnen til at jeg fikk være med, var at Marius var på jobb i Nordsjøen – så derfor fikk jeg æren. Jeg hadde fått vite at jeg skulle bli mormor igjen bare et par dager før, så det hadde nok ikke helt gått opp for meg enda...... Rart også å tenke på at vi har to generasjoner etter oss...., - man føler seg ikke akkuratt ung lengre da..... ;-)

Etiketter:

Kommentarer

Kari Anne sa…
Gratulerer med nytt barnebarn på vei! :-)
10. november 2009 kl. 12:49
Kristin M sa…
Gratulerer så mye med det kommende barnebarnet ! Hils så mye til Nokka.
10. november 2009 kl. 14:43
Krissi sa…
Gratulerer!!! :-)
10. november 2009 kl. 18:06
Liv Vihovde sa…
Så gøy:-)) Det høres skikkelig kjekt ut å bli bestemor!
11. november 2009 kl. 00:00
Anonym sa…
Gratla så mye:-) Heldige du.
Hege.
11. november 2009 kl. 17:52
Anne-Liss sa…
Så spennende, gratulerer med nytt barnebarn på vei !!
12. november 2009 kl. 20:03
Ghita sa…
Takk igjen ;-D

Kjempekjekt med sånne småtroll, ja vi er veldig heldige.

Jeg har alltid sagt at jeg er rik. Ikke på gods og gull, men på det viktigste av alt - kjærlighet :-))
14. november 2009 kl. 15:11
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer