Rundering i mørket

For første gang på lenge så skulle Tara og jeg rundere i mørket igjen. Det var Tone, Bjørn, Hugo og jeg som møtte til trening på lag 2. Hugo gikk grus-spor med den nye herlige valpen sin, Fox på 3 mnd. Vi andre ville rundere.

Tara og jeg var andre ekvipasje ut, og jammen hadde jeg klart å glemme igjen lykta hennes hjemme. Derfor var hun ikke så lett å se i mørket, men bjellen hørte vi litt av…..

I går ville jeg ha funn på alle slagene – det er det lenge siden Tara har fått…. Tara dro ut på lange slag med en gang. På første slag virket det som om hun fant Tone, men fortsatte fremover for å sjekke om det var flere der ute. Hun kom i alle fall tilbake nedover langs midtlinja – langt fremme. På motsatt side ble det også et langt slag før hun fant Bjørn, men her vet jeg at vinden var veldig ustabil siden jeg selv hadde vært figurant der for Isi. Hugo styrte midtlinja, og etter hvert ble slagene til Tara kortere og kortere. Da ble de sånn som de skulle være: – rett ut, finne figurant, og rett inn igjen.

Det ene slaget på Tone bommet Tara på (det ble et blindslag….), da hadde hun ikke vært langt nok ute. Tara kom inn til meg uten melding, men det var akkuratt som om hun visste at hun ikke hadde gjort jobben sin – eller at hun visste at det var noen der ute. I alle fall så satte hun av gårde igjen på samme side som hun kom inn fra, med en gang - uten å stoppe opp inne hos meg. Jeg lot henne gå, men slang på et ”runder”….

Alt i alt ble det 6 slag. Tara virket litt mer forsiktig i mørket enn i dagslys, men ellers hadde hun fine meldinger uten noe tull.

Belønningen var pipedyr uten pip… hos Tone (ikke helt med vilje det da, men heldigvis er Tone flink til å leke, så det gikk bra likevel). Bare godbiter på de to første slagene hos Bjørn (det tror jeg ikke jeg har brukt før), og skinnfillen på det siste slaget hos Bjørn.

Jeg er totalt sett fornøyd med økta.