Mørkerundering på Dale

Vet noen lurer litt på hvorfor det ikke står så mye om trening i bloggen min for tiden. Kort fortalt så er det fordi det er jeg som trenes nå. Tara får bare ”vedlikeholdstrening”.

Jeg går ut i fra at ingen finner det særlig interessant å lese om hvordan jeg jobber med kartet eller hvordan jeg jobber fysisk for å bedre kondisjonen. Derfor oppdateres ikke bloggen så ofte på dette området.

I dag blir det likevel en liten treningsoppdatering fra en fin onsdagskveld på Dale.

Jeg var ute i siste liten pga stengt vei ved Sandnes – var ikke klar over at den var stengt (kjørte der forrige uke ;-) Så etter å ha ”levert” Maia og Kristine – med hunder…… - på Åsen, trodde jeg fortsatt at jeg hadde god tid, så jeg kjørte pent og rolig. Dessverre så oppdaget jeg for seint at man ikke kunne kjøre på veien til Sandnes N lengre, den var vekke!! Så da var det bare å fortsette i kø videre mot Austrått, for der kunne jeg ta av og komme meg tilbake til Dale. Tror klokka var 2 minutter over 18.00 da jeg parkerte - så så veldig forsinket var jeg ikke, men det er alltid irriterende for de som må vente - så unnskyld Tone, Ritva og John!!!

Vi ble til slutt 6 mann på trening på lag to, for Sven Magnus og Bjørn kom også – det er lenge siden vi har vært så mange, men veldig kjekt at over halvpartene av laget kom på trening :-))

De fleste ville rundere, og i går kveld var det heller ikke mange turgåere ute, så vi fikk alle en fin økt hver (- tror jeg…?) Tara var 4 mann ut. Hun var gira, og glad. Hun jobbet også bra, og faktisk med ganske god fart (til å være henne).

Hun hadde 3 – 4 slag der hun ikke kom med en gang når jeg ropte, men heldigvis fikk hun ingen funn på disse slagene. John og Ritva var figuranter (de ble lagt ut under veis) og Tara storkoste seg i lek med dem. Ritva var første figurant på første slag. John var hare på påvisningen på sitt første slag (hadde noen blindslag i mellom) – og gående figurant (i motsatt rekkefølge selvfølgelig ;-) Han sa at Tara hadde kommet fint inn til han og at hun verken hadde nølt eller senket farten da hun tok bittet, før hun fortsatte i fin fart tilbake til meg. BRA! Hun hadde også akselerert under påvisningen, og hun virket heltent da jeg kom ut til dem.

På siste slag på Ritva, fikk vi litt kluss. Her ”leverte” Tara bringkobbelet til Tone i stedet for til meg ;-) ”Problemet” var at hun slapp (gravde ut) bittet hos Tone uten kommando, og det ville jeg ikke godta selv om hun egentlig hadde holdt det både fint og lenge. Hun kom jo inn til meg til slutt, men uten bittet. Så det ble til at jeg sendte på nytt. Nå kom Tara inn til meg og jeg var lynkjapp med å si takk, sånn at vi ikke skulle få enda en feilmelding (med det mener jeg at jeg feilmelder Tara ved å la henne måtte gå på nytt).

Tone mente nok at jeg var litt vel streng med Tara…. Men jeg er livredd for å få en unødvendig dårlig melding pga slurv. Så nå skal jeg teste ut den vanlige apporten litt før jeg tar en ”streng” meldingsøkt, der det å holde fast til hun får kommando blir fokuset. Jeg vil nemlig ikke gjøre som jeg vet mange gjør – stramme opp bittet. Det løser etter min mening ingen problemer. Skulle jeg ha gjort noe med det måtte det være det motsatte - å løsne bittet. Kanskje går jeg tilbake til løsbitt et par ganger for å kunne ta fra henne bittet om hun slurver (noe som selvfølgelig medfører at hun ”mister” belønningen). Jeg har større tro på å gå tilbake i treningen enn å bygge på noe som allerede er ett problem (eller et begynnende problem) For dette er ikke et problem for oss pr. i dag, men jeg ser at det kan bli det, og jeg kan jo nevne godkjente hunder med dette ”problemet” – i fleng (men nå trenger det jo ikke være et problem for dem det gjelder fordi om jeg har registrert det! Et problem er jo ikke et problem før man selv definerer det som et problem ;-)) Likevel så ønsker jeg å være føre var (og jeg har registrert dette tidligere hos Tara, men jeg har ikke fokusert på det da - fordi det har vært andre ting vi har jobbet med).

Ellers så står det på programmet i fremtiden at Tara skal få utråkket terreng en gang eller to - i runderinga, da jeg aldri tror hun har hatt det. Dette for å se om atferden hennes forandrer seg da. (Tones forslag, som også gjorde meg litt nyskjerrig ;-)) For nå ser det ut som om hun går spor på de lange slagene hun tar – på egen hånd…… (men jeg er ikke sikker på om det er det hun gjør…… - eller om det bare er hennes måte å gå på. Skal i alle fall bli interessant å ”forske” litt i ;-)

Tara fikk funn 4 ganger - resten var blindslag. Vi gikk vel ca. 350 meter så det var ikke så langt, men kvalitet foran kvantitet ;-)

Takk for hjelpen alle sammen. Gode figuranter er alfa eller omega for å få gode hunder!!! Takk også til Tone for råd og hjelp.