mandag 15. februar 2010

Hjemmetrening

Har det ikke helt godt nå om dagen, gjør sinnsykt vondt å sitte, ligge og stå i ro – så da blir det å gå og gå så lenge jeg orker...... og da er det god terapi i å trene hundene våre.

Kahrma
Først prøvde jeg å trene litt apport med Kahrma. Hun var flink til å hente, men veeeeeldig dårlig på å holde. Mamma må visst inn og hjelpe litt med apporteringstreningen ser det ut for.... i alle fall når det gjelder ”hold fast”......

Synes ellers at Kahrma er litt dårlig på å leke, og jeg sliter da med å belønne henne. Selvfølgelig kan jeg bruke godbiter (det fungerer veldig bra!) men jeg synes det er mye kjekkere å trene hundene våre når de kan leke.... Kahrma skulle absolutt ha vært på et ”Frode-Sjovatsen-kurs”....

Ellers er hun egentlig både arbeidsvillig og ok å trene, jeg synes bare hun blir litt vel gira/stressa – etter min smak.

Så la Kahrma og jeg ut 3 forskjellige gjenstander – alle 3 kunne apporteres...., diverse steder på treningsområdet ”vårt”. Deretter tok jeg på Dewey bringkobbel og trekant – uten tekst, og slapp han løs i søk.

Dewey
Dewey var ellevill. Hoppet, spratt, rullet, tok bittet, spyttet ut bittet og var helt belstyrisk. Til sist sa jeg ”slutt” til han og fikk han til å konsentrere seg, og da gikk det knallbra!

Han søkte over alt. Inni bygning (en liten brakke) mellom, oppå og under steiner, og over alt der han kom til både på gravemaskin og henger. Da han syntes det meste av området var gjennomsøkt, kom han spørrende mot meg – og tok bittet igjen. Jeg sa ”feil” tok ut bittet og gikk videre med han i søk. Mens han ”lekte” seg med noen kråker/ravner el.l slo han så plutselig på en liten 3-bein-campingstol som jeg hadde lagt ut. Han løp helt bort, tok bittet og kom lykkelig i retur. Jeg sa ”vise” og han fikk masse belønning. Tror han syntes det var knallkjekt ;-)) Så fortsatte vi. Benjamin ringte meg akkuratt i det jeg ser Dewey slår på neste gjenstand – en rompetaske, så jeg sliter litt med å snakke i mobilen samtidig som jeg prøver å gi kommandoer og belønne Dewey, men vi klarte det også ;-D

Helt til sist går vi et stykke videre og han må søke i jordhauger fulle av stein og snø. Her liker Dewey seg av en eller annen grunn ikke, men han jobber bra likevel. Han finner lettspaden som jeg har lagt ut, og kommer fint med melding. Denne gangen er jeg ikke så langt unna, fordi jeg valgte å støtte han ved å følge på da han gikk i søk - her hvor jeg vet han ikke liker seg.

Vi avslutter, og han virker veldig fornøyd over å ha fått brukt seg skikkelig igjen – det er lenge siden sist vi trente sånn .

Tara
Så er det Tara sin tur. Hun jobber også bra fra start, men hun jobber mye mer på spor enn på overvær – noe jeg ikke var helt fornøyd med – siden det var veldig god vind..... Hun gjør til slutt funn av 3-bein-campingstolen – som hun prøver å apportere :-( Jeg var ikke særlig fornøyd. Dette merket Tara selvfølgelig, og jeg burde ha gitt meg (siden jeg ikke er i form selv) men jeg fortsatte og fortsatte. Det ble nesten pressing, og jeg angrer sinnsykt nå etterpå, men vi klarte å løse opp og komme oss videre. Det gjorde vi ved at jeg tok av henne bringkobbelet og la det på stolen, sånn at hun til slutt plukket det og fikk knallbelønning. Vi gjentok et par ganger, da med bringkobbelet på. Det gikk bra, men jeg merket på Tara at hun var usikker, så her må jeg jobbe mer – en dag jeg er i godt hummør! Rompetasken gikk veldig bra, her nølte hun ikke et sekund før hun kom med melding, spaden var det verre med – den prøvde hun å ignorere, før hun til slutt kom med melding også her.

Jeg er ikke fornøyd med hverken Tara eller meg selv i dag. Tror nok det er min skyld at hun feilet litt – hun er jo sinnsykt var på meg. Jeg burde ha vært mer obs på dette selv. Søren!!

Rart å se hvor stor forskjell det er på Dewey og Tara når de søker. Jeg merker godt at jeg har vært mye mer bevisst på treningen av Dewey i forhold til med Tara når det gjelder miljøsikkerhet. Dewey er mye mer ”rett på”, og undersøker alt uten nøling. Alt er bare kuult for ”buldoseren”. Han bruker også overvær for det det er verdt. Han jobber nok litt tettere på meg en Tara gjør, men han sjekker over alt både der jeg ber han sjekke og steder han selv ”finner på” å sjekke – og han har ingen problemer med å hoppe opp de merkeligste stedene ;-)

Tara derimot jobber veldig forsiktig og rolig. Hun bruker helst sporløsning (så neste gang skal hun få gå først!) Hun går ikke opp vanskelige steder hvis hun kan unngå det – og det ikke er fert der, men hun går hvis jeg ber henne og kan fint jobbe mye lengre vekke fra meg. Likevel, alt foregår i hennes tempo.

Helt til sist fikk alle 3 hundene løpe og leke. De visste at jeg hadde godbiter på meg, så de gjorde alle mulige krumspring for å få meg til å belønne dem ;-) Tara hoppet opp på et stort metallskilt som lå halvveis veltet i området. Ellers var det metallrør, sementrør, kummelokk, murer, store stein m.m. Dewey hoppet til og med opp på en bardisk! (- som mor så ”sønn”......;-)) og et skrivebord – som var inne i brakka. Tror vi alle fire var godt fornøyde da vi kom hjem:-D

7 kommentarer:

Kari Anne sa...

Hmm... dette har ikke jeg tenkt på til nå..
Ayla er nok mer lik Dewey når hun søker; alt annet blir ubetydelig, og hun jobber og jobber til hun enten finner noe eller jeg kaller henne inn. Om det så er over blikkplater eller steinrøyser eller jorder eller skog.

Men jeg aaaaaner ikke hvordan hun har blitt slik, for det er ikke gjort bevisst. Og jeg vil jo gjerne at Emil også skal bli slik :-) Det er i grunnen veldig veldig få egenskaper hos Ayla jeg helst ikke vil se hos ham..

Men aner du hva du eventuelt har gjort forskjellig med de to?

Tyewed sa...

Ja, og jeg tror ikke du trenger bekymre deg Kari Anne ;-)

Tara er "tradisjonelt" trent fra liten valp, mens Dewey er shapet på alt mulig. Han er derfor (tror jeg) veldig miljøtrygg og liker å prøve ut hva han får belønning for. Tara prøver hun også - i dag...., men jeg får henne ikke like ivrig/trygg som de to andre. (Kahrma har vi brukt mye belønning/klikker på - men også modellæring. Dewey er jo den store helten hennes ;-))

Kari Anne sa...

Phew! Nå ble jeg letta! :-)
Fryktet at det var ENDA en ting jeg måtte bekymre meg for ;-)

Juhu for de små gleder her i livet! :-)

Lili sa...

En liten utfordring som jeg fikk:
1. Gå inn på bildemappa di"Mine bilder"
2. Velg den 4. eller 7. mappa.
3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.
4. Sett inn bildet i et innlegg og skriv litt om det.
5. Utfordre 4 nye, legg ut en link til de du utfordrer og gi beskjed til dem.

http://hvitgjeterhund.blogspot.com/

Tyewed sa...

Ja, ikke sant Kari Anne :-))

Til deg Lili: Jeg må nok vente med å ta denne utfordringen, da hele den eksterne hardisken med ALT på er kræsjet, og jeg må nok ha proff hjelp for å få ut innholdet.

Anonym sa...

Angående det som Kari Anne lurer på; det er også mulig at rasen spiller en rolle her. Border collier er jo ofte litt forsiktige av seg, mens aussier flest (de som jeg kjenner iallefall) er noen skikkelige bulldosere. Rottisser er jo også det jeg vil kalle bulldoserhunder, og en labbe stiller vel også i den klassen!?!

Marianne og bulldoserAmy

Tyewed sa...

Nja kanskje Marianne... - selv om jeg mener borderen ofte er misforstått. Rasen er førermyk ja, men det betyr ikke at den nødvendigvis er forsiktig. Jeg har møtt flere ganske så tøffe bordere.

Uansett så tror jeg at hadde jeg brukt samme metode på Tara som på de andre så hadde jeg hatt en knallhund - for Tara er både selvsikker og tøff (selv om hun ikke virker sånn - når jeg er i nærheten)

Når det er sagt, så har jeg stoooor tro på shaping - uansett rase. Jeg kommer nok til å trene alle kommende hunder etter shapingprinsippet. Jeg kunne skrevet masse om hvorfor - men jeg skal spare dere..... ;-))