torsdag 25. februar 2010

Spor rundt bygningene på Dale

Jeg hadde valgt ”spor rundt bygningene” denne kvelden. Kaare lo litt av meg, han mente at da kunne vi like godt ta sporoppsøk fra bussholdeplassen. Ble nok sagt litt for gøy, men jeg lurer jammen på å prøve på det en gang...... – det kan være interessant å teste ut resultatet – bare for gøy, men da må jeg tenke og planlegge litt først.... Jeg mener at kan hundene gå asfaltspor rundt bygninger, i byer ol så må de da klare å gå på opptråkket snø også.... - eller??

Jeg valgte denne typen spor litt for å slippe å krabbe spor gjennom snøen (siden jeg kvier meg for å kjøpe truger – de skal også oppbevares ”et sted” resten av året......) og litt fordi det har sett ok ut når Tara har gått ”snøspor”.

Det ble likevel til at jeg la ut et spor for Athena først – og det ble ganske riktig et lite krabbespor i starten. Da sank jeg så langt ned i snøen at jeg ikke trodde jeg skulle klare å komme meg opp igjen (omtrent til livet – og da traff jeg ikke fast grunn....) – dermed krabbet jeg det verste stykke..... Det som er rart er jo at ute på sletta var det nesten bart/is. Det er tydelig at vinden har tatt godt unna der.

Da jeg var ferdig med å legge spor – og Kristin hadde lagt ut to spor for Tara, så var jeg figurant for Gucci. Hun var flink. Hun fant meg på overvær og var lett å leke med:)

Sporet ble bare en time gammelt, men det er greit nok første gang vi prøver på dette. Kristin hadde gått rundt bygningene, langs veien – i kanten, og ellers slik at hun fikk plassert slutten på en ok plass.
Tara slo fint på spor – men feil vei! Det er sjeldent!! Det verste er at det skjedde i begge sporene og hver gang hun skulle finne igjen sporet. Rart. Bortsett fra det så gikk hun greit. Litt vel ivrig noen steder – og nå så jeg at hun prøvde å ”jukse” ved å også gå spor på overvær. Hun gikk forresten sekundært et par steder – trodde ikke det var så vanlig på snø, men....
En gang klarte Kristin å lure meg, her var det helt bart, og Tara dro plutselig til venstre – mens jeg mente sporet gikk rett frem :0 Gjett hvem som hadde rett? – Ikke jeg.......
Likevel var det lærerikt, for nå fikk jeg sett hvor ivrig Tara prøvde å finne igjen sporet – og at hun prøvde å overbevise meg hvor det gikk. Tara jobbet bra selv om hun sleit i terrengskifte, dvs fra løs til hardpakket snø, og noen steder asfalt og barmark. Jeg må nok bare være veldig bevisst på at hun trenger tid her – for da går det bra videre;) Det virket som om islagt asfalt var vanskeligst å gå spor på – dette prøvde hun nemlig å unngå i det lengste. Men hun klarte det, og hun fant alle gjenstandene og begge sluttene uten trøbbel :)

Godt å ha en flink sporlegger, som legger spor slik at hunden kan lykkes :)) Takk Kristin!

2 kommentarer:

John sa...

Jeg må si at jeg er helt enig med deg Ghita - klarer hundene et spor rundt bygninger når det er snøfritt, så hvorfor skal de ikke kalrt det når det ligger snø der? Jeg er sikker på at det er like mange (om ikke flere) som er ute og går i våre treningsområder når det er snøfritt som det er nå, det er bare det at vi ikke ser sporene på sommerstid slik som nå, og dermed ser vi ikke på terrenget som overtråkket, sporene som kryssede eller noe av det vi gjør nå når vi kan se sporene. Det er jo noe i det der med at "det vi ikke vet har vi ikke vondt av"... ;)

Tyewed sa...

;) Ja, slik som du har beskrevet det her tenker jeg også. Det er nok ganske anderledes for føreren å gå spor på snø, helt sikkert fordi vi bruker synet (som du er inne på John). Man kan kanskje si at det er lettere, men er man bevisst og lar hunden jobbe selvstendig selv om man ser sporene, så kan det også være lærerikt - tror jeg....
Jeg synes i alle fall at jeg lærer å lese Tara bedre, men jeg MÅ være obs på at jeg ikke styrer henne.