tirsdag 2. mars 2010

Øvelse for B –ekvipasjer

Denne søndagen var det øvelse for all oss som satser på å klare A i år. 4 av oss var med på denne øvelsen. Det var John som stod for arrangementet. Han hadde fått med seg folk fra røde kors, 330 skvadronen (det var meningen at vi skulle ha blitt fløyet ut med helikopter, men de hadde flyforbud på grund av ising), en fra politiet og en figurant fra Nrh.

Jeg hadde, under tvil... meldt meg på øvelsen. Tvilen kom av at jeg også var med i fjor, og derfor var usikker på om jeg kunne være med i år. Likevel – tilbudet gikk ut til B-gjengen...., så da valgte jeg å melde meg på. Jeg kan nemlig aldri lære nok.

Så etter trening og 9 års-feiring lørdag – mellom spennende OL-konkurranser :)) gjorde jeg klar sekken. (John hadde ”truet” med nattøvelse.... ;) Ellers var den eneste infoen vi hadde fått: ”Det blir øvelse siste helga i februar! Forbered dere deretter!” Truger ble derfor til slutt innkjøpt, da jeg ikke tok sjangsen på å gå uten i terrenget. Erfaringsmessig er det veldig tungt akkuratt nå....
Jeg var langt i fra i form – ca 40 i feber – da jeg kom hjem lørdag kveld, så Eivind mikset noe ”medisin” til meg, og jeg krysset fingrene for at jeg ville være friskere neste dag. La meg ganske tidlig, og våknet selvfølgelig også tidlig ;)

Frisk var jeg nok ikke, men følte meg bedre enn kvelden før, så da satset jeg på at jeg kunne være med på øvelsen. Begynte å gjøre meg klar (trodde det meste var klart :0 - men hele tiden var det ”noe” jeg måtte huske på). Klokka 07.45 kom meldingen som lød: ”Leteaksjon! En person savnet i fjellene utenfor Ålgård. Oppmøte innen kl. 09.00 på kartref. 177187. Vennligst bekreft motatt sms.” Jeg bekreftet med en gang, og så var det ingen vei tilbake..... Selv så ”klar” jeg var, så kom jeg likevel frem i siste liten – irriterende, men typisk. Jeg forsvor at jeg ikke skulle kjøre ”stygt”, så jeg lå pent bak alle ”sinkene” og prøvde å ta det med godt hummør. 2 min over 09.00 var jeg på plass.

Så kom ”sjokket” Jeg var eldste hundefører og måtte ta jobben som da følger med..... (John skulle likevel være i KO, sånn at jeg fikk være ute i søk) men jeg måtte ta ”forhåndsjobben”. Dette var jeg så uforberedt på som det vel går ann, for John hadde sagt at jeg ikke skulle melde meg til noe – siden jeg hadde vært med på lignende før. Det viste seg at de andre hadde valgt meg (sånn er det å komme sist.....), så da hadde jeg ikke noe valg. Jeg følte meg helt ”på halv tolv” da jeg dro med meg blokk, blyant og kart - og lusket bort til John og Georg (politi). Da jeg stod der og mottok informasjon, oppdaget jeg første feil: Jeg hadde ikke tatt på meg vesten :(

Informasjonen jeg fikk var ok – syntes jeg, men hundeførerne ”mine” var ikke helt enige, så da måtte jeg tilbake og spørre om flere detaljer (som ikke ga oss noe... – men ”de” skulle undersøke.....)
Vi prøvde å legge opp en strategi. Alle var ivrige og hadde sine meninger, og vi var nesten i mål da det kom ytterlige opplysninger + 2 til savnede, så da måtte vi revurdere hele planen vår. Etter enda en lang stund, bestemte jeg bare (typisk meg, når jeg er ivrig og synes ting tar for lang tid..... – eller om, som her, andre er avhengig av at man bare tar en avgjørelse). De andre godtok det likevel uten protester og jeg kunne endelig legge frem strategien vår for John og Georg.

Så heiv vi oss i bilene ivrige etter å komme i søk. Ola og jeg kjørte til ”vårt” utgangspunkt, gjorde oss klare, meldte oss på nett - og satte i gang med søk. Vi to hadde diskutert en liten strategi – der vi ville se etter spor rundt teigen vår, men Ko, mente det var bare tull siden det var så mange turgåere i området. Dumme meg hørte på Ko.... (en liten stund.....) Ola derimot gikk rundt teigen sin slik vi snakket om – og gjorde funn på spor. Jeg begynte å avsøke teigen på tvers. Det tok sin tid...., jeg sank langt ned i snøen – selv med truger. Skrekk og gru for hvordan det hadde vært uten!! I tillegg måtte jeg gå i sikksakk fordi det var så mange trær og busker som jeg prøvde å komme meg rundt. Tara sprang lykkelig avgårde, og ikke lenge etter at jeg var kommet i søk, kaldte Ko meg opp for å få kartreferanse og situasjonsrapport. (Det jeg ikke visste var at Tara var inne hos Ko!) Da hun endelig kom tilbake til meg, så hadde bittet løst seg ut. Jeg sleit litt med å få det på plass igjen, men klarte det med litt maktbruk..... John sa etterpå at Tara hadde vært innom Ko - med bittet hengende på slep.... Det viser at Tara går så langt som jeg tror – om ikke lengre...., når hun er ute i fritt søk.
Terrenget vi hadde var ikke av det letteste, så jeg prøvde å bruke litt strategi, for jeg forstod fort at jeg kunne slite både meg og Tara ut i dette terrenget. Jeg gikk derfor langs ryggen på en ås, litt skrått mot den ene yttergrensen å teigen vår. Der hadde jeg tenkt å gå tilbake og sjekke spor langs grensen på teigen min. I det jeg holder på med dette, hører jeg noe skurring på radioen. Jeg får ikke med meg alt (hadde veldig dårlig radiokontakt hele tiden), men forstod at det var Ola som snakket med Ko. Og at han hadde observert spor inn i teigen min – noe Ko igjen bare ”blåste” av. Jeg valgte å fortsette slik jeg hadde tenkt, da vill to store områder være udekket, men det var stor sjangse for at vi fant noe på spor. Og hvis ikke så måtte jeg bare dekke de to områdene. (Jeg er utrolig heldig som har en hund som søker så selvstendig at jeg ikke trenger gå der hun går. Hun dekker store områder aleine).

Som tenkt så gjort. Jeg gikk rett forbi sporene, men Ola som kom i det samme viste meg hvor det var, og Tara satte avgårde (uten sporline) og kom tilbake med en rosa lue ;) Fikk belønning og durte videre. Før jeg fikk meldt fra til Ko, kom hun med melding, så da var det bare å markere luefunnet på gps`en og så henge seg på frem til figuranten.

Da vi kom frem bant jeg Tara (som ikke forstod hvorfor hun ikke fikk komme bort til figuranten), i et tre - kastet en neve godbiter til henne og prøvde å få kontakt med den savnede. Hun var bevistløs, men ynket seg når jeg snudde og dro i henne – hadde tydelig en skade i den ene foten. (Veldig god skuespiller!!!) Jeg fikk meldt fra til Ko og pakket inn personen (desverre i den rekkefølgen selv om jeg vet det skulle vært omvendt – og jeg husket det i det jeg kaldte opp Ko :(
Tara klarte å knekke greinen jeg hadde bundet henne i, men heldigvis er hun såpass lydig at hun holdt seg unna da hun fikk beskjed om det.
Jeg klarte også å helle kakao i figuranten (etter å ha kjølet den ned litt) – noe man selvfølgelig ikke skal gjøre med bevistløse personer......, huff alt jeg gjorde feil....! – Men ellers sa hun etterpå at hun var fornøyd...... ;) Jeg fikk beskjed fra Ko om at Røde kors kom om to minutter – og da kunne jeg gå tilbake til Ko.

Vi hadde så debrifing hos John. Det er klart at jeg allerede da jeg delte inn teigene gjorde feil – de var for store. Så selv om jeg sa at de to største teigene skulle deles i to – og at primærteigen ble den nærmest ”sist sett stedet”, så hadde jeg ikke tegnet det inn, og da ble det feil.... (Hundeførerne jobbet likevel slik jeg hadde sagt).

Jeg ser jo nå i ettertid at jeg ikke tenkte på å sette inn alle ressurser på skog – slik John og Georg hadde ønsket. (Det var en person som hadde prøvd å ta livet sitt tidligere - ved henging og drukning vi lette etter) Siden drukning var uaktuelt nå, hadde de trodd vi ville konsentrere oss om skog. Min tanke er at ”trær er det nesten over alt”, derfor fokuserte jeg ikke på det. Vi fokuserte derimot litt på vann – selv om det var is og snølagt. Men primært tenkte vi på hvor det var fremkommelig (stier) og hvor vedkommende sist var sett.

Jeg vet at teigene var alt for store, særlig nå vinterstid. Det var tungt for både hund og fører. Vi lærte av Trond at det er bedre med små overkommelige teiger – som ikke tar motet fra en, og så kan Ko legge til områder etter hvert. Eventuelt at man selv deler inn teigen sin i små overkommelige områder (noe jeg selv pleier å gjøre på større teigsøk).

Siden det var snø kunne vi jo også se spor, det ville vi ikke ha gjort hvis det var sommer. Like vel kunne man jo ha tatt sporoppsøk, men sannsynligvis hadde det vært flere folk ute om sommeren, så at det er en del ting som er forskjellige sommer og vinter lærte jeg også nå.

Vi (Ola og jeg) fikk også ”kjeft” for å ha stoppet der vi gjorde. Man starter alltid ved Ko (i dette tilfelle fremskutt Ko) – om ikke annet er oppgitt (og da hadde jeg raskt fått dekket/sett etter spor på den ene siden av teigen min bare ved å gå strekningen i stedet for å kjøre! = Etterpåklok......)

Masse å tenke på, masse å fokusere på, masse å huske – men lærerikt!! Tror nok at jo mer man trener på denne måten desto flinkere blir man til å takle situasjoner som oppstår. Jeg vil påstå at jeg var både under stress og press denne dagen, så alt i alt er jeg fornøyd med utfallet. Men at det er forbedringspotensiale er under en hver tvil!!

Vi fant forresten alle figurantene litt for fort etter John sin smak ;)) Vi var vel i søk litt over 10.00 og siste figurant ble funnet ca 11.30.

Tusen takk til John og de frivillige som stilte opp for oss denne søndagen. Dere er gode!!!

3 kommentarer:

John sa...

Gøy å lese at du likte opplegget! Håpet jo selvfølgelig (som du ganske riktig poengterte) å få dere til å tenke selv med både mailen jeg sendte ut og alt jeg gjorde av "faenskap" i KO. Håper bare at det var til hjelp (nå som dere har fått bearbeidet intrykkene), selv om det kanskje virket litt merkelig der og da når jeg f.eks. "blåste av" spor-rapporteringene. Det var som sagt tanker bak det meste, som jeg håper at vi fikk gått skikkelig gjennom på debriefingen. ;)
Uansett - synes dere gjorde en utrolig bra jobb! Og når det gjelder "feilene" du sier du gjorde, så synes jeg ikke at du skal være så streng mot deg selv - det er jo sånne ting vi lærer av, og personlig så ville jeg heller ha gjort alle feilene under øvelser og blitt ferdig med dem der. Det er jo det vi har øvelser for. ;)

Tyewed sa...

:))
Jo dette var både lærerikt og kjekt!

Jeg forstår godt hvorfor "Ko" sa at vi ikke skulle vektlegge spor - det er jo ikke akkuratt lett å ungå å sette spor etter seg - i snøen ;)
Likevel fikk det oss til å tenke, vi lærte faktisk at man ikke alltid skal høre på Ko - men at vi skal bruke sunn fornuft også. (Mener å huske at Trond også påpekte det på debrifingen).

Når det gjelder "feil" så har du helt rett; Mye bedre at de skjer på en øvelse en i virkeligheten - og det viser vel egentlig bare hvor viktig det er med slike øvelser! :D

John sa...

Helt riktig Ghita. Håper bare at alle sitter igjen med den lærdommen du tydeligvis gjør! ;)
For det praktiske søkets del så var det jo ikke så gøy med snøen da, for det å lete etter spor i snøen trenger man jo strengt tatt ikke hunder til, mitt mål var jo at dere skulle "tvinges" til å søke grundig i de vanskelige områdene for å (forhåpentligvis) få smakt litt på det med å måtte disponere hundene riktig. Allikevel - på en reell aksjon så er det jo det samme hvordan man gjør funn, så lenge man gjør funn så raskt som mulig. :)