En liten Dewey historie

Mandag var jeg ute en tur med hundene og mens vi gikk i «ruin-området vårt» fant vi en liten bit (på størrelse med et lite løsbitt) med armeringsjern. Dette prøvde jeg å få hundene til å apportere. Jeg vet jo at metall er noe de helst unngår...... (bortsett fra Kahrma – som aldri har lært apport skikkelig...)

Tara apporterte fint – om enn noe løst. Dewey bare holdt jernet så vidt det var i munnen før han spyttet det ut. Det samme gjorde Kahrma. Jeg belønnte det jeg ville ha hos hundene – etter nivået de var på, og dette gjentok jeg noen få ganger – før vi fant på noe annet å gjøre.

Tirsdag kveld vimset Dewey rundt her hjemme. Han er som alltid ute etter å få jobbe, og denne tirsdagskvelden var det tydelig at det var blitt lite trening på han. Det er sjeldent han ikke får noen form for trening i det hele tatt. Han takler det for så vidt greidt, men han prøver da som regel aktivt «å finne på noe» selv. Apport er en av ynglingsgesjeftene hans ;) Sikkert fordi han fikk masse belønning for det da han var liten :)

Vanligvis er det vedkurven han går i – og henter små papirbiter til oss, som han bytter i belønning ;) Det hender han finner noe på gulvet – og da blir det prioritert.... Leker etter Benjamin er veldig populært. Jeg har sagt til Eivind at vi heller må lære Dewey å putte ting i vedkurven (eller Benjamin sin lekekasse – eller hundelekekassen), – men det er blitt med tanken....

Denne kvelden hørte jeg at han holdt på med noe på kjøkkenet, og så plutselig kom han til meg – og spyttet ut 50 øre!! Jeg bare måtte belønne det. Han hadde altså klart å plukke opp 50 øre fra gulvet på kjøkkenet og det til tross for at det er en veldig liten gjenstand og han missliker metall. Jeg smeltet helt :) Så som vanlig fikk han mammaen sin til å belønne seg ;) Han bare er og blir «mammas gullgutt» :D