Jeg fikk for en liten stund siden tilsendt en søt historie fra en av de andre dommerne i Nrl, denne ønsker jeg å dele med rallyentusiaster - og andre, som titter innom bloggen min :) Ikke minst fordi det viser at man kan få til ting - hvis man vil...... ;)
På et dobbeltstevne i regi av NRL, fikk dommerene den utfordringen det uten tvil er å dømme en blind fører.
NRL profilerer jo med at vi kan tilrettelegge for funksjonshemmede, og nå fikk vi bevist at det klarer vi :)
Ekvipasjen hadde (som reglene sier) søkt 14 dager på forhånd og dommerene hadde - av lederen i NRL, fått en super beskrivelse over hvordan tilretteleggingen skulle foregå. Denne tenkte på hva hun hadde sett – og lært, av blant annet tv-seriene «Uten grenser» og «71 grader (kjendis) Nord» ;) - Ingenting er umulig!
Konkurransen foregikk slik:
Ekvipasjen fikk gå med ledsager, som fortalte ved hvert enkelt skilt hvilken øvelse som skulle utføres. De gikk arm i arm mellom skiltene, men ledsageren slapp når oppgaven skulle utføres - slik at fører utførte f.eks. 270 venstre - uten hjelp. Ledsager tok så tak i armen til fører igjen og ledet ekvipasjen frem til neste skilt. Det hele foregikk med en fantastisk flyt og med et samspill både mellom fører/hund og fører/ledsager, så det var en fryd å se.
Ekvipasjen hadde (som reglene sier) søkt 14 dager på forhånd og dommerene hadde - av lederen i NRL, fått en super beskrivelse over hvordan tilretteleggingen skulle foregå. Denne tenkte på hva hun hadde sett – og lært, av blant annet tv-seriene «Uten grenser» og «71 grader (kjendis) Nord» ;) - Ingenting er umulig!
Konkurransen foregikk slik:
Ekvipasjen fikk gå med ledsager, som fortalte ved hvert enkelt skilt hvilken øvelse som skulle utføres. De gikk arm i arm mellom skiltene, men ledsageren slapp når oppgaven skulle utføres - slik at fører utførte f.eks. 270 venstre - uten hjelp. Ledsager tok så tak i armen til fører igjen og ledet ekvipasjen frem til neste skilt. Det hele foregikk med en fantastisk flyt og med et samspill både mellom fører/hund og fører/ledsager, så det var en fryd å se.
Den tilretteleggingen ekvipasjen ba om, var at fører av og til måtte få berøre hunden for å kjenne om den sto eller satt (- etter at kommando var gitt). Det måtte også tas hensyn til at ledsager av og til kunne komme borti kjegler/skilt fordi det kunne bli noe trangt for 2 personer enkelte steder i banen. Den siste tilretteleggingen var at avstanden ved inngangen til dobbel 8 og spiral måtte justeres (økes) for å gi plass til 3 istedenfor 2.
Bortsett fra dette ble de dømt på lik linje med alle andre og denne ekvipasjen gikk til 199 poeng (av 200 mulige) og ble nr. 2 i klassen!! Dette står det respekt av!! :D
4 kommentarer:
Så flott, ble helt rørt av å lese dette. Kjekt at ting kan legges tilrette slik at flere kan delta. Husker jo hun i Danmark som satt i rullestol, men allikvel gikk agility med hunden sin.
Ja ikke sant Kristin :) Jeg blir også så glad når man kan tilrettelegge for at folk/dyr som har ett eller annet "handikap" kan lykkes. Det betyr så utrolig mye for de det gjelder, og det koster som regel så lite - mens man får flerfoldig igjen.
Dessuten er det stort å se når folk lykkes, ut fra sine egne forutsetninger - uansett utgangspunkt.
Dette var rørende å lese Ghita:) Utrolig flott at hundesporten kan tilrettelegges slik at alle kan delta og oppleve gleden :)
Det synes jeg også Isabelle. Jeg unner såååån at alle har muligheten og at alle kan lykkes med sine mål! :D
Legg inn en kommentar