torsdag 9. september 2010

1 praksisdag på valpekurs

Hele dagen hadde vært ganske kjeldelig... - ja bortsett fra en liten tur med de to andre hundene og Einar da...
På ettermiddagen tok mamma meg med i bilen (noe jeg ikke hadde så veldig lyst til....) men da vi kom dit vi skulle, var det ganske gøy!

Først luftet mamma meg litt, så måtte jeg være litt i bilen...., - men etterpå fikk jeg leke med noen jevngamle valper. Det var en Portugisisk vannhund, en Beagel, en Japansk spisshund og en stooor Samojed. Beagelen var jeg trygg på med en gang, men de andre var jeg litt usikre på – særlig den store hvite.... den lille hvite var etter hvert veldig kuul, syntes jeg – men da gjemte den seg litt under bilen sin. Alle virket vennlige, så jeg tror vi kommer til å bli en livlig flokk etter hvert :)

Før vi ble sluppet trente vi litt på «å holde i halsbåndet». Dette er visst noe eierne våre må trene på. Det er veldig lett for oss – vi trenger bare være i ro og spise godbiter ;)

Vi trente på masse rart denne kvelden: i tillegge til «å holde i halsbåndet» trente vi også på «å ta på lenka». Så trente vi på å være i ro – mens «Damen» snakket, og på å takle hester som kom forbi hele tiden. Hester i seg selv er ikke så skumle – men de hadde noen på ryggen – og så den skumle lyden det var når de kom travende på asfalten....!

Vi trente på kontakt, men her er jeg lynkjapp med å tilby atferder før jeg tar kontakt, og det mønsteret forsøkte mamma å bryte. «Damen» syntes ikke det gjorde noe, men mamma har nettopp hatt andre på kurs som sleit litt med akkuratt denne problemstillingen, og da vil hun selvsagt ikke ha denne type problem selv – sier hun....

Vi fikk nå til noen få repitisjoner til slutt – der mamma også var fornøyd ;)

Så skulle vi trene på target i hånd – til innkallingen. Det tok jeg så lett som bare det – faktisk på 2 forsøk forstod jeg hva det var mamma ville. Ganske snart søkte jeg aktivt hånden til mamma – også når hun stod oppreist og jeg nesten ikke rakk opp til den. «Mannen» lurte på om vi har trent på det før – men det har vi jo ikke ;) (Men mamma hadde veldig gode godbiter med seg...., slafs!!! ;)

Innimellom fikk jeg forskjellige leker som belønning. Mamma prøvde seg litt frem, og det var 3 ting som funket best i går: Latexpipefjes, latex-med-hale, og skinnfille-dyr med pip... - den siste er egentlig Kahrma sin, men den var bare dødskuul. Tror det kan bli favoritten min ;))

Vi skulle også trene på «følg etter fører», det gikk bra da alle var ute, men så fort vi skulle prøve det en og en – og alle menneskene stod på en linje..., klarte jeg bare ikke å konsentrere meg. Jeg stakk rett bort til den ene gutten som var med – han var sikkert ca 10 år og satt på bakken. Jeg bare elsker gutter i den alderen, så jeg klatret rett opp i fanget på han. Desverre for meg – ingen respons :( Han fikk ikke lov av «hu strenge Damen» å snakke med meg :( Neivel da fikk jeg prøve nestemann – og slik fortsatte jeg bortover hele rekka – men ingen ville (fikk lov til å...) hilse på meg. Mamma prøvde seg på en innkalling med en gang – det nyttet i alle fall ikke..... Så klarte hun å time innkallingen neste gang og jeg løp bort til henne – tok imot en godbit – og vips så måtte jeg sjekke ut resten av folkene. Nå lot mamma meg bare sjekke ferdig alle. Så i det jeg snur meg mot henne klikker hun og hiver seg i lek – da kom jeg som ett skudd :) Instruktørene var visst også fornøyde. Vi fikk på en måte vist innkalling – selv om vi ikke fikk til «følge etter – leken»

Da det var tid for selve innkallingen (som vi skulle ha rett etterpå) glemte mamma å klikke med en gang, og jeg ble værende hos instruktøren til mamma begynte å springe – da satte jeg etter, og fikk skinnfille-dyret som belønning ;)) Så denne gangen klikket mamma ubevisst for fart i stedet for reaksjon som hun skulle ha klikket for. Ja, ja. Vi kan trene mer her hjemme vi :))

Mamma trente meg også på å bli i bilen før jeg fikk gå ut – men den aller siste gangen glemte både hun og jeg det – for da var vi første mann ut på innkallingen. Alle ventet på oss, det var nok derfor vi glemte det.

Det var mange inntrykk og masse læring denne kvelden. Da vi kom hjem og mamma slapp meg ut av bilen, var naboen akkuratt også kommet hjem. (De er ikke sååå glad i hunder....) Så da jeg pilte avgårde for å hilse gjorde mamma et tafatt forsøk på å rope på meg (- bare for syns skyld....) Men hva gjorde jeg? Jeg bråsnudde og gallopperte mot mamma! Hun fikk sjokk og hadde bare noen tørre frolic å gi meg, for dette var hun ikke forberedt på – men til gjengjeld fikk jeg ganske mange – som mamma strødde på bakken til meg ;) Og mamma var såååå blid og glad i stemmen. Jeg hadde visst lært noe på kurset denne kvelden....

2 kommentarer:

Gerd Marit sa...

Herlig at Ficus "skriver selv". Og også herlig at jeg ikke er alene om å "kløne" med koordinering og timing på klikker/adferd/belønning :) Da er det bra du tar med at situasjonen kan reddes, selv med bare Frolic. Bare det er mange nok!

Ghita sa...

;))
Det er fort gjort for oss alle å gjøre feil - men heldigvis så ødelegger det ikke noe så lenge man trener på den måten vi gjør :)
(Jeg har lagt meg på bakken og vært "kuuul" også jeg - når jeg ikke har noe annet å belønne med :D)