Privattime

Jeg trodde dette skulle bli en kjedelig dag – for mamma ville ikke la meg gjøre noe i dag (hun hadde vært en tur innom Kari Anne sin blogg og var der blitt påmindt om hvordan det er å å på kurs.....) Så jeg sov litt på formiddagen, etterpå lekte jeg litt med meg selv, var ute i hagen med mamma, prøvde å plage de andre to litt, stakk av en liten tur..., men så plutselig da jeg var så dum å legge meg ned litt ute, plukke mamma meg opp og bar meg inn i buret. Det lukket hun så igjen og så gikk hun fra meg. Jeg skulle sove! Jeg peip litt, men det varte vel ikke et minutt engang, så mamma brydde seg ikke noe om det.

Da jeg hadde sovet i ca 1,5 time kom mamma og hentet meg (mamma hadde hørt at jeg var våken og ville hente meg før jeg begynte å hyle, sa hun). Jeg ble såå glad, så pilte vi sammen ut så jeg fikk tisse litt, etterpå heiv mamma meg i bur i bilen til pappa. Der har jeg ikke vært før – ikke bak i det store buret. Men det gikk bra. Jeg var tyst hele veien til kursplassen. Vi skulle på privattime i forbindelse med valpekurset vi går på. På kursplassen fikk jeg komme ut, og den første jeg hilste på var en mann, det er mannen til «kursdama».

Det satt mange folk like i nærheten – og noen hunder, og jeg hadde såååå lyst til å hilse på dem, men jeg fikk ikke lov – de var visst også på kurs, og vi skulle ikke forstyrre.... Mens vi ventet på tur fikk jeg snuse litt rundt. Så var det endelig oss...

Damen snakket først litt med meg, - så med mamma. Mens vi snakket kom en svær svart labrador gående, hun skulle jeg få hilse på. Da hun kom bort til meg, bare stod jeg i ro og lot henne snuse på meg, halen min var omtrent rett ut – ca nøytral..... Damen sa jeg var flink og at jeg måtte ha hilst på mange hunder siden jeg var så fin i språket mitt. Mamma fortalte at jeg var redd alle andre hunder da jeg kom – sansynligvis fordi jeg bare hadde truffet min egen rase før. Slik tolker mamma meg i alle fall, siden jeg såpass fort har godatt alle og egentlig er jeg nå ganske uredd ;)) Men det er jo riktig, jeg har fått treffe mange hunder, både valper og voksne. I tillegg har jeg Dewey og Tara, som begge lærer meg masse om hundespråk. Mamma prøver å ikke la Dewey vise meg hvordan man hilser på andre hunder, for han er hakket for bardus – mener mamma. Tara derimot er veldig flink og en fin modell :)

Etter denne hilsinga skulle mamma gjøre diverse ting – som å belønne meg for kontakt.... Jeg fikk også belønning for frivillig sitt og dekk. På dekken ville jeg ikke reise meg igjen – og da sa mamma at det nok var fordi vi har trent på «bli».....Ellers fikk vi trent på vendinger, litt innkalling, lek, kontaktlyd, belønningsmåter, og vi forsøkte oss også på kontakt bakover - men det gikk ikke helt bra. Heller ikke kontakt der mamma snur seg vekk fra meg, men så har mamma heller ikke trent så mye på dette – fordi hun vil ha en selvstendig hund. Ikke en hund som hele tiden søker støtte hos henne. Men hun må vel trene noe kontakt likevel, fortalte hun meg, så vi får se hva vi gjør. Det er jo tross alt en veldig viktig øvelse, men desverre ødelegger den også ofte mye av selvstendigheten til oss hunder. Dette er ting mamma har observert – ikke noe hun har funnet i bøker eller på kurs, bare noe hun snakker med meg om ;) Mamma er derfor akkuratt nå i et slags dilemma, som hun ikke har snakket med noen andre en meg om – enda. Men skal vi en gang i fremtiden konkurrere – noe mamma tror vi skal, så må vi jo ha kontakt..... Desuten er jeg såpass nyskjerrig at kanskje selvstendigheten kommer til å være der uansett – i alle fall med mange positive erfaringer..... :))

Mamma sier ellers at jeg virker som en blanding av alle hundene de har hatt de siste årene. Jeg har lærevilligheten og raskheten til Tex, nyskjerrigheten og miljøsikkerheten til Dewey, er sosial, selvstendig og flink i hundespråket – som Tara, er trygg og sikker på meg selv – som Kahrma. Så mamma mener jeg har «fått» alt det beste fra dem alle – og da stråler øynene hennes :)) Mamma sier jeg er den drømmehunden hun har ønsket seg, men aldri trodd hun skulle få :))

Jeg har en god av og på knapp og det virker som om jeg tar lærdom av det negative jeg opplever, men at jeg ikke «henger meg opp i det» slik at det blir for negativt. Dette er mamma veldig, veldig glad for. Det er jo noe som er veldig vanlig med så lærvillige hunder. Man lærer både på godt og vondt......

Mamma er også av den mening at hun ikke vil fokusere på negative ting. Hun mener nemlig at da er det lett å «lage seg et problem» i stedet for å forhindre det. Det blir som å belønne for ønsket atferd. Man bare ignorerer det som ikke er bra – uten å fokusere på det, da forsvinner det ofte av seg selv. Dette sa mamma til kursdamen, og hun sa seg enig :) Mamma sa vel noe sånt som: «Jeg tar tak i problemene hvis de dukker opp, jeg gidder ikke fokusere på dem på forhånd.»

Da mamma sa dette hadde hun min «hunderedsel» da jeg kom, i hodet. Det eneste hun jo gjorde med det er å la meg møte mange, trygge, fine hunder – og dermed ser det ut til at det «problemet» er løst. Det andre er min lydvarhet. Mamma mener at også dette ganske lett kan løses. Vi er allerede godt i gang. Jeg reagerte ikke i det hele tatt på skudd på min første Nrh – trening. Jeg reagerer heller ikke sånn på bråkete biler lengre. Jeg sov mens den 35 år gamle, bråkete, kenwoodmaskinen gikk for fullt, så vi jobber med saken, ganske enkelt ved at mamma gradvis utsetter meg for lyder jeg må lære å takle i hverdagen – uten at hun lager meg redd.

Ojsann, nå kom vi litt ut av denne dagen, men det gjør vel ingenting med litt refleksjoner også..., eller??

Privattimen vår gikk så fort, vips så var den ferdig og vi skulle hjem. Mamma fikk forresten beskjed om at hun kanskje burde trene «innkalling på Canismåten» - noe mamma jo egentlig også i utgangspunktet hadde tenkt (hånden som target). Og burlek.... vi trente litt på bli i buret i bilen, og det gikk velig bra. Jeg tar tingene kjapt ;)

Vi kom hjem igjen rett før de andre to – som hadde vært på tur, «ufrivillig rådyrjakt» og respitt med pappa. Jeg ble sååå glad da de kom. Så sov vi en stund alle sammen mens mamma og pappa spiste middag. Etterpå hadde jeg og Tara en voldsom lekeøkt. Det var bare dødskuult at hun endelig ville leke skikkelig med meg. Men det er som mamma alltid har sagt. Tara liker best valper fra 3-4 måneders alder og oppover ;)

Vi herjet rundt, Tara la seg ned og lot meg tygge litt på henne. Vi hadde det kjempegøy! Av og til brummet hun – Tara bruker en del lyd når hun leker, men hun er bare snill ;)) Det er forresten Dewey også – men han vil ikke leke med meg. Han prøver hele tiden å overse meg – også når jeg tråkker på han, eller legger meg mellom beina hans....

I natt sov jeg godt, og i morres gikk både jeg og Tara inn i buret mitt for å legge oss igjen – etter den første lufteturen. Tara elsker jo bur, og vil derfor veldig gjerne ligge der :) Joda vi er blitt veldig gode venner nå :D