Det er som dere sikkert forstår travle tider.....

Oj, nå er det så lenge siden jeg har skrevet noe om hundene våre i bloggen at jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne.... ;)

Tara, Dewey og Kahrma har vært på forskjellige agilitykonkurranser – og de gjør det bra for tiden. Som regel ligger de blant topp 3 på konkurranser – og de går feilfrie løp. Derfor er Eivind veldig glad og «på hugget» akkuratt nå. Det er i alle fall sikkert at de deltar på kvalifiseringsrunden til NM individuelt – og på lag. Maia og Kahrma skal også delta i begge deler. Så om en mnd. braker det løs ;))

Dewey har også «klatret» blandt norges beste, store, klasse 3 hunder. Han lå på 48 plass i sommer, men er denne høsten klatret til 11 plass. Det må vel være bra!? Tara ligger på 6 plass. Hun er ikke lenger rask nok til å slå de kjappeste, men hun går fortsatt gode løp og er ganske stabil. Kahrma har blitt veldig bra, hun har tross alt bare gått i klasse 3 et par måneder – og ligger vel på 34 plass på Agipro ;)

Hva er det så som har gitt disse gode resultatene?

Maia og Kahrma har gått på kurs i høst – med Petter Holmberg, og det tror jeg de har hatt veldig godt av. Eivind må lære på egen hånd, siden han ikke har hatt anledning til å reise for å kurse seg selv. Det ser ut til at han nå følger rådet mitt om å være tydeligere i tilbakemeldingen til hundene - noe som ser ut til å ha gitt resultater. Jeg er ikke god nok i agility til å kunne hjelpe han, men jeg er ganske god på å observere. Denne gangen har han valgt å gjøre noe med det jeg har observert – og det ser ut til å funke :D

Ellers har det blitt lite langturer på hundene denne siste tiden. Litt pga at jeg ikke har hatt tid og litt pga at jeg ikke alltid har tilgang på bil. Da blir det turer i nærmiljøet. Jeg legger alltid inn forskjellige små oppgaver til hundene på disse turene – og det elsker de. Turene er ofte på ca 2 timer. Vi går ikke så langt, men vi stopper og trener under veis – eller leker.

Det jeg har lagt hovedvekten på med de to eldste nå, er å trene inn høyre og venstre kommando. Det kan Eivind også bruke i agilityen. Lydigheten har vi lagt på hylla. Jeg gidder ikke trene dem i dette når jeg likevel vet at de aldri mer kommer til å gå en lydighetskonkurranse. Joda, vi trener for gøy av og til – når vi trenger variasjon, men skulle vi trent for et mål måtte vi trent mye mer strukturert og kontunuerlig. Sånn er det med den saken.

Vi har trent ganske mye på fellesdekk – fordi Ficus skal lære seg dette. Vi har også trent på å være i ro, mens en av de andre hundene trener – ikke alltid like lett....

Ficus trener jeg heller ikke mye. Jeg prøver bare å gjøre henne trygg og sikker i alle situasjoner. Hun er en lettlært hund, MEN det går ikke ann å terpe på ting med henne. Etter ca 4 ganger blir ting kjedelig – så da må vi finne på noe nytt. Det er faktisk en utfordring å ha en slik hund også! Man skal helst trene riktig med en gang – ellers sliter man.....

Jeg kunne ha trent Ficus mye, mye mer, men da er jeg redd jeg vil få store problemer med å aktivisere henne som voksen – derfor holder jeg igjen. Hun SKAL innfinne seg med livet sammen med oss – på våre primisser – ikke hennes. Det ser ut til å fungere veldig bra hittil. Det jeg må gjøre er å tenke nøye gjennom tingene før vi trener – da kommer vi lengst i treningen. Ta for eksempel da jeg skulle trene inn stå (lørdag - dagen før utstillingen;) jeg fanget en «stå atferd» og så shapet jeg inn ståen. Hun klarte ikke å stå lenge om gangen, men jeg fikk henne til å stå ved tegn og ord på utstillingen – og det er jeg godt fornøyd med. Travet var det verre med. Det gikk bra da vi var alene, men sammen med mange hunder gikk det ikke så bra. Det er noe vi må trene på – før neste utstilling. Likevel, hun ble BIR, så jeg kan vel ikke klage :)

Apporten er også trent inn på denne måten. Ved shaping og modellæring. Vi mangler litt enda før jeg er helt fornøyd. Hun kan ikke sitte (på kommando) – det har vi ikke trent på. Så dermed mangler vi både bli og innsitt. Jeg er likevel godt fornøyd med det hun kan. Hun er nå begynt å legge apporten i hånden min og hun plukker fint. Jeg kan også holde i apporten mens hun holder den – før hun får «slipp» kommando. Noen ganger har det vært tygging på apporten (spørs litt på hva slags gjenstand det er), men det må jeg vel klare å få bukt med....?

Ficus er begynt å trene litt agility. Eivind klarer bare ikke la være de få gangene hun får bli med han. Jeg er ikke veldig fornøyd med det, men samtidig så har Eivind aldri fått trene en hund i agility fra starten – så jeg synes på en måte at jeg ikke kan si noe.... Det er visst bare felt, føring og slalominnganger de trener på. Får bare håpe han ikke feilinnlærer noe ;p

Forrige uke var vi ute og la et lite felt. Hundene satt i bli (Ficus var bundet) mens jeg strødde ut gjenstander. Så slapp jeg dem. Det er en stund siden vi har gjort dette nå, så det var tydelig at det var kjekt ;) Dewey og Tara plukket gjenstander, og jammen kom ikke Ficus også med en ;) Mens de holdt på med dette så dukket det plutselig opp en annen hund (med eier) Dewey fløy rett bort, stiv i kroppen. Han sa ingen ting. Mens de to hundene hilste, kom Tara flygende. Hun satt rett på ryggen til den andre hunden – og prøvde seg på nakkebitt. Det var rett og slett et angrep – noe som satte meg helt totalt ut. Tara av alle, fløy på en annen hund??? Da jeg fikk summet meg fikk jeg dratt Tara vekk. Men hun vrei seg ut av grepet mitt og ville fly på igjen. Da gikk Dewey i mellom og dyttet Tara vekk fra den andre hunden! Det gikk heldigvis bra med den fremmede hunden, men Tara blødde fra øyet. Jeg hadde ikke lyst til å sjekke, men det måtte jeg jo. Så jeg stålsatte meg og fikk sett på øyet hennes – etter å ha kommandert Dewey i dekk og bli. Heldigvis var det et kutt på insiden av øyelokket som forårsaket alt blodet. Men det så veldig ekkelt ut, når det renner blod ut av øyet på hunden din. Jeg er fortsatt helt perpleks etter denne dagen. Jeg aner ikke hva som skjedde, eller hvorfor. Spekulasjonene blir at Tara voktet sekken, feltet - eller Ficus (som hun har adoptert som sin egen valp), ellers har jeg ingen forklaring.

Tara og Ficus - to veldig gode venner ;)

Men at Dewey gikk i mellom – og det når det var en annen hanhund er faktisk like rart! Det er tydelig mer i hundenes språk en vi kan forstå. Jeg mener i alle fall at det kan være mange grunner til en atferd.

Vi er nå barnevakt en gang i uka. Da hjelper hundene meg ;) Tara må jeg holde litt unna for hun skal slikke, slikke, slikke – og det er ikke så populært ;)

Sebastian og Dewey

Sebastian og Ficus

Ficus er ellers begynt å shape meg! Hun tilbyr atferder for å få belønning. Særlig miljøatferder. Med det mener jeg at hun går opp på – og inni, ting for å få belønning – og det funker ;)) I går gikk hun på metall sprinkler like store som labbene hennes, men da hun fikk belønning gjentok hun likevel atferden flere ganger. Jeg starter ofte med bare å belønne Dewey (som går på alt mulig) og da følger Ficus etter. Men i går var Ficus faktisk den som begynte, og det er et lite gjennombrudd ;)

Sånn går dagene våre. Jeg prøver å gi hundene litt fysisk og litt mental trening hver dag – om det så bare er et godbitsøk, noe man ser at de blir slitne av. De pleier å søke 10 – 15 minutter når jeg hiver ut godbiter.