Dagene flyr....

Jeg har det fortsatt fint. Gjør ikke så veldig mye ugagn lengre heller – i alle fall ikke til vanlig.... For noen dager siden gjorde jeg det helt store – og mamma ble rett og slett sur på meg :( Mamma har laget nytt hunderom til oss, her er det satt opp hyllereol til alle tingene våre. På en av disse hyllene lå Nrh-radioen..... til vanlig så ligger den i en eske, men denne dagen hadde mamma bare lagt den «høyt». Det var ikke høyt nok..... den er jo sååå spennende – så denne dagen så jeg mitt snitt til å få sjekket den ut litt ordentlig. Mamma var på vaskerommet, jeg klatret opp til jeg klarte å få tak i radioen, så nå er den litt tygd på – kan man vel si....., mamma kom før jeg fikk ødelagt den helt, men hun er usikker på hvor bra den virker nå.... Tror det er første gang mamma har vært skikkelig sur på meg.

Mamma sier at hun er fornøyd med at hverdagslydigheten fungerer så fint på meg. Jeg er ganske god på innkalling, jeg kan snart stå, sitte og dekke på kommando (jeg sier «snart» for det hender at jeg bommer på kommandoene enda). Jeg er lett å avlede når jeg får lyst til å finne på rampestreker, jeg er snill med alle jeg treffer. Jeg går fint i bånd – når vi går alene, jeg er god på kontakt, blir i buret til jeg får «versågodkommando» venter til jeg får lov av mamma å gå når hun lukker opp utgangsdøra og hageporten. Ligger forran kjøkkendøra når mamma er på kjøkkenet. Sitter pent og venter når maten skal serveres. Henter ting som mamma «mister» og legger dem også noen ganger i hånden hennes. Jeg kan nå både hoppe inn og ut av bilen – og jeg gjør det frivillig :)

Ellers gir jeg beskjed når jeg skal på do – dette har jeg gjort i ca 1,5 mnd nå. Jeg går til døren og ser bedende på mamma eller pappa. Det funker ;) Hvis de ikke ser meg så går jeg bort til dem eller piper litt, men i forgårs da mamma stod med ryggen til, så hoppet jeg like godt opp på henne og «bumpet» henne, da hun snudde seg mot meg gikk jeg til døren, så som dere skjønner er det ikke så vanskelig å få menneskene til å gjøre som man vil – bare man har litt fantasi ;))

Jeg elsker forresten å «knege» - enten det gjelder folk eller dyr. Nærkontakt er et must for meg for at jeg skal trives.

Jeg får som regel en god økt hver dag – enten tur eller trening (noen ganger får jeg flere små ting i stedet). Mamma varierer med vilje for at vi ikke skal kjøre oss fast i et mønster. Hun vet av erfaring at sånne mønstre kan være vanskelige å bryte. Derfor vil hun at tingene skal være uforutsigbare for oss.

Denne uka har Dewey hatt litt vondt i foten, derfor har mamma tatt hensyn til det og vi har jobbet mye med søk i stedet for andre ting. Feltsøk og godbitsøk, samt litt lydighet har stått på menyen. Det har vært veldig kjekt! Jeg sover nesten hele resten av døgnet etter slike økter. Det roer meg mye mer en når vi går tur og har det gøy med miljøtreningen. Og så er det knallgøy!! På mitt første skikkelige søk hadde mamma kastet ut 15 gjenstander i et krattområde som var ganske ufremkommelig. Vi fant 16! Mamma hadde mistet en gjenstand også ;p

Jeg markerte på 4 av gjenstandene, men plukket bare to. Mamma var likevel kjempefornøyd med meg – sa hun :) Den ene gjenstanden var det veldig vanskelig å levere fra seg – den var så god å tygge på... - en vinkork av gummi.... ;) Den andre gjenstanden jeg plukket var en papirbit. Ellers markerte jeg på enda en papirbit og et nøkkelanheng.
På andre feltsøk som jeg fikk være med på, kastet mamma bare ut 10 gjenstander. Her plukket jeg nøkkelringanhenget og en hårstrikk, ellers mener mamma at jeg bare vimset ;)) Tara og Dewey plukket resten av gjenstandene.

Etter disse øktene hadde vi litt lydighet. Mamma er så smått begynt å trene bitte litt utgangsstilling med meg og i går startet vi på fri ved fot (bakovermetoden) apport trener vi også. Det er gøy!!! :D Fellesdekken har vi glemt å trene på i det siste (mamma syntes det har vært litt kaldt på bakken ;) men i går trente jeg dekk og bli – alene, det gikk tåelig bra ;)

Det høres kanskje ut som om vi trener mye, men mamma er nøye med at det bare er minutter om gangen vi trene, så det er ikke så mye som det kan syntes. I tillegg utnytter mamma alle situasjoner i løpet av en dag til å trene (det vil si belønne ønsket atferd) – så sant hun har tid....

Vi får også ofte frokosten vår ute. Da hiver mamma ut maten vår som vi så må søke etter. Det lengste søket jeg var med på varte i 20 minutter. Da søkte vi uavbrutt – og sånt blir man sliten av :) Til vanlig tar det ca. 10 minutter å søke etter maten.

I går kom Maia og Kahrma hjem. Taras velkomst var å fly rett i synet på Kahrma, stakkars Kahrma :( Så da ble de holdt avskildt til mamma kom hjem.... Men nå ser det ut til å gå bra med dem. Kahrma brummet litt til meg med en gang, derfor går jeg veldig underdanig i nærheten av henne – og da går det helt fint ;) Likevel tar menneskene litt forholdsregler og passer på å holde oss avskilte, når de ikke er hjemme – i alle fall nå i starten ;)

Nå mistet jeg forresten akkuratt en tann! Jeg har mistet andre, men dette er den første mamma har sett :) Det er en av de spisse hjørnetennene ;)

Mamma sier at jeg er en sprek liten frøken. Jeg hopper opp – og ned trappa, 3 trinn om gangen ;) Det spiller heller ikke noen rolle om Dewey ligger på ynglingsplassen sin – midt i trappa, han hopper jeg bare over ;) Jeg har nok overrasket mamma noen ganger med farten og spensten min, men det er bare sånn jeg er.

Når vi trener på miljø hender det at jeg hopper opp på rør ol, som er ganske høyt oppe – og så balanserer både Dewey og jeg på kanten av rørene. Mamma får nesten hjertet i halsen sier hun – tenk om vi detter nedi!

Til slutt får jeg vel ta med at jeg er ganske snaksalig av meg. Jeg «snakker» på Rotweiler vis, kommer med koselyder, brummer og «maler». Mamma synes det er ganske rart noen ganger :))